Forhold uten de store følelsene?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over ett år. Vi har det veldig bra sammen, både som venner og kjærester.

Men vi er ikke så emosjonelle, vi har aldri sagt at vi elsker hverandre. Har ikke følt noe behov for den bekreftelsen.

Likeledes føler jeg ikke et snev av sjalusi. Han har mange jentevenner som han er sammen med, men jeg kan ikke se for meg at han skulle vært utro. Hvis han er på fylletur grubler jeg heller ikke på hva som kan skje.

Jeg vet jo sannelig ikke om jeg elsker ham eller ikke. Jeg har aldri vært i et forhold før der det har vært en take som har vært aktuell å tenke. Jeg har vært i flere forhold tidligere, men aldri elsket før (eller har jeg det?). Jeg ser bare for meg at vi skal fortsette å være sammen framover.

Jeg diskuterte dette med en vennine, og hun mente at hvis man elsker noen så bare VET man det.

Ser jo også inne på forumet her hvor avhengig mange er av sine kjærester, ikke klarer seg uten dem og er voldsomt sjalu. Jeg har ikke de følelsene, jeg vil ha tid for meg selv, gi kjæresten min rom ved at han kan være sammen med hvem han vil. Heller føles det ikke viktig om jeg elsker ham eller ikke. Eller gjør det det? Vil vi kanskje bare gå over til å være venner etterhvert?

[Gjest Portis]

Hadde det slik jeg også.

Bodde sammen med en mann, og det du beskriver kunne liksågodt värt meg =)

De förste 2-3 årene så syns jeg egentlig at det var veldig greit, litt befriende å slippe å "tenke" liksom...men som årene gikk, så fölte jeg bare mer og mer at det var noe jeg savnet.

Etter 8 år orket jeg ikke mer og bröt ut av forholdet og fant ut i ettertid at det var det beste jeg kunne gjöre - at jeg ikke elsket ham, det var bare en trygghet å bo med ham.

I dag bor jeg med en annen mann, og merker virkelig at jeg elsker ham. Vi er begge passelige sjalu, vi sier at vi elsker hverandre mange ganger om dagen, har et mye mer lidenskapelig forhold - og det er deilig

[Jade]

Man må ikke være sjalu og bekymret for å elske noen At du har vært sjalu tidligere, kan jo være fordi du var mindre sikker på deg selv, eller at han var mer typen til å "finne på noe".

Om du elsker han eller ikke, er det bare du som vet

Endret 22. august 2008 av Jade