Fortalte svigermor om ivf.

[Gjest Gjest]

Endelig kom vi til et punkt der vi følte vi var klare for å dele med våre foreldre det at vi skal igjennom ivf.

Søskenene våre vet det ikke enda.

Og bare noen veldig nære venner vet det utenom dette.

Vi sa klart i fra at vi selv ville fortelle videre om dette, og at dette skulle holdes innenfor de aller nærmeste, og at de for all del IKKE måtte si det til noen som helst pga at jeg vil unngå press rundt prosessen, og heller være åpen om det når vi har fått det til...

Så langt så bra, svigermor sa at hun selvfølgelig ikke skulle si det til noen, hun var absolutt til å stole på. Og det trodde jeg faktisk også!! Hun er en person jeg har fortalt mye fortrolig til...

Så da kom vi dit i går kveld, og hun MÅTTE bare fortelle oss noe. Da hadde hun snakket med en nær familievenninne som også er synsk og driver med healing. Og selvfølgelig hadde hun da fortalt dette til henne, og hva det skyldtes osv. Dvs ganske så intime detaljer om MITT UNDERLIV!!!!

Deretter hadde hun synske damen sagt at vi heller måtte prøve en healer som kunne fikse problemene mine i stedet for å gjennomgå IVF, og vi MÅTTE bare tilgi henne for at hun hadde sagt det til denne kvinnen.

Jeg kjenner jeg blir utrolig opprørt, lei meg og skuffet, både fordi hun har sagt det til noen som hun da lovte på tro å ære å ikke gjøre, men også fordi hun på en måte har satt spørsmålstegn til metoden vi velger å bruke! Dette er jo noe vi har overveid i utrolig lang tid, og det var også en nøye overveielse å komme frem til å fortelle det.

Nå vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skal si til svigermor, og jeg kjenner jeg egentlig ikke har lyst til å se henne i det hele tatt... Jeg er så utrolig skuffet og har bare lyst til å gråte.

Jeg har nok å stri med om jeg i tillegg ikke kan stole på henne og hun driver å kommer med velmenende råd, noe hun også sa hun ikke ksulle fordi hun ikke ville såre oss på noen måte.

MEN HVA FAEN VAR DET HUN GJORDE NÅ DA!!! (sorry ropingen... er så frustrert....)

Vet dette blir langt, men jeg trenger råd om hvordan jeg skal forholde meg til dette.....

[Gjest Gjest]

Jeg fikk jo ikke med alt som ble sagt her da. Hverken av svigermor eller av hun derre synske damen.

De hadde sammen kommet frem til at ivf var så hardt for kroppen at jeg heller burde prøve denne healeren først.

Og jeg tror sikkert at noen får hjelp av healing, det er ikke det. Men vi er faktisk ikke villige til å kanskje vente et år til og så skjer det kanskje ikke noen verdens ting, bare pga to skravlehøner som sitter å løser "verdensproblemer".

Dette er det tristeste som har skjedd i livet vår det å være barnløs, og det er så vondt å få tillitten sin så til de grader misbrukt!

[Gjest ¤bella¤]

Da hadde jeg blitt utrolig skuffet, og hadde sørget for at svigermor merket det.

Videre hadde jeg ikke informert henne om noe, før barnet var i boks, og jeg hadde vært godt over 12 uker på vei.

[Gjest Nishiki]

Oj

Da hadde jeg kuttet ut hele kjærringa for en god periode. Jeg ville ikke involvert henne i flere planer. Og jeg hadde fortelt henne rett ut at hun hadde brudd all tillit. Fy pokker for ei dame

[Gjest Gjest]

Uff, jeg blir så lei meg.

Men jeg er glad det ikke er jeg som er på bærtur her.

Mannen min tok det ikke så tungt, og det er typisk han. Han er så impulsiv og blir ikke så lett opprørt som meg. Mens jeg ble paralysert og klarte ikke si noe til henne i går... Nå skal vi sove der i natt, og jeg vet jeg må si noe...

Å kutte henne ut er ikke noe alternativ, men jeg må få formidlet hvor skuffet jeg er uten å fly i taket... Selv om jeg nok kanskje kunne tenkt meg å gjøre akkurat det....

[Gjest Nishiki]

Hva med å bare fly i taket, så er du sikker på han hun ikke gjør det igjen

[Gjest Gjest]

Hehe, joda, jeg kan fly i taket jeg. Men jeg tror ikke jeg gidder å høre på at hun unnskylder seg..... Hun er veeeeeldig pratete om ting. Og skal analysere alt og er en utrolig medfølende person egentlig. Uff, kanskje jeg må få mannen min til å si henne noen alvorens ord... Han så jo hvor skuffet jeg ble. Og måtte trøste meg i hele natt..

[Gjest Ufrivillig barnløs,er ikke medle]

Så leit at dere må gjennom IVF. Vi håper på å få starte på våres første IVF snart,så vet hvor tøft det er å få beskjed om at en ikke kan få barn.

Syns det var dumt av svigermoren din å fortelle om det,men viss ho synske jobber seriøst med det,så skal ho ha tausetsplikt!

Jeg tror på det alternative,og kommer til å bruke healing SAMMEN med IVF. Klart at ivf er en stor påkjenning for kroppen,men det går ikke an å sette det på vent,for å se om healingen hjelper på egenhånd-derfor bruke det sammen:)

Ønsker dere alt godt,og håper at dere lykkes snart! Er en stor psykisk påkjenning for kroppen dette:(

[Gjest Fisk73]

Vel... Jeg skjønner du blir opprørt, selv hadde jeg nok ikke blitt det. Hun gjorde det i aller beste mening....

Hun vil bare hjelpe dere på den måten hun kan, kanskje fordi hun ser hvor fortvilt du er?

Du kan jo selvsagt nå gå og kjefte henne huden full, men vil det hjelpe? Personlig synes jeg forholdet mellom meg og min svigerfamilie er viktig, og gjør det jeg kan for å opprettholde et godt forhold, da jeg ser hvor viktig de er for mannen min og for vår forhåpentligvis kommende familie. Men som sagt vi er alle forskjellige. På den andre siden, så lenge man sier noe, så har man ingen garanti for at det ikke blir sagt videre....

Vi er litt i samme situasjon som dere, vi får ikke barn, uvisst av hvilken grunn, og regner med det blir ivf på oss også. Jeg har ikke snakket med så mange om det, men tror mannen har informert sin familie. Om de velger å si noe til noen andre, vel, jeg tenker litt sånn, har de ikke bedre å snakke om så shit heller Kanskje man får noen tips? Kanskje de snakker med noen som har vært gjennom det samme og har noen gode råd å komme med?

Det er ikke flaut å ikke ha fått barn, det er tøft for de det gjelder ja helt klart, men personlig så har jeg ikke problemer å snakke med noen om det, og at andre vet det.... Selv om jeg ikke velger å snakke om det hele tiden...

Det eneste jeg har lært meg, er å vite hvilke kamper som er viktige å ta, og ta de og blåse i de andre...

Lykke til!!!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kan være lettere å få forståelse og bli tatt hensyn til om en er litt åpen om vanskelighetene med å få barn. Samtidig skjønner jeg jo godt at det ikke er særlig ok å få høre at dette er et tema familiemedlemmer deler med "hvem som helst" uten å ta det opp med dere først. På den annen side synes jeg ikke det er helt kritisk å snakke med en behandler om emnet, da hun antagelig har taushetsplikt og i beste fall kan hjelpe dere.

Jeg må si sånt overrasker meg - men jeg har selv en svigermor som introduserte meg til kollegaene sine med at jeg var samboer til sønnen hennes som akkurat da var på sykehus for en hemmorideoperasjon... Og som gjerne legger ut om andre slektningers spontanaborter o.l., uten at vi verken har vist interesse for temaet eller hun vet hvilke egne erfaringer vi har. Resultatet blir jo at vi blir mer tilbakeholdne med ting vi ellers godt kunne ha delt med henne.

[Harlekin]

Jeg skjønner veldig godt at du ble sint og skuffet. Det hadde jeg også blitt (jeg kommer sannsynligvis ikke til å fortelle folk om vår ISCI før vi eventuelt er blitt gravide). Men jeg tror ikke at svigermor helt forstår rekkevidden av det hun har gjort. Du sier at mannen er impulsiv, og det kan virke som om moren hans er det også. Snakk med henne, og fortell henne at hun har begått et stort overtramp som hun ikke må gjøre igjen. Du kan gjerne si at du har mistet litt av tilliten til henne også, selv om hun blir lei seg. Men jeg synes ikke du skal kutte henne ut fullstendig, som noen foreslår. Alle kan gjøre feil, og forhåpentligvis lærer svigermor av dette og begår ikke samme feilen igjen.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer ikke til å kutte ut svigermor, men jeg kommer ikke til å fortelle henne noe i fortrolighet igjen.

Noen her sier at jeg bare må regne med at noen ikke klarer å holde tett, og ja, man må kanskje regne med det. Men en så alvorlig ting sier man bare ikke videre om det er viktig for personen å holde det tett til brystet.

Noen sier at det sikkert var velmenende. Og det tror jeg også, men det er ikke i hennes sted å sette spørsmålstegn til hva vi har valgt å gjennomføre.

Det er med tungt hjerte vi måtte gå til det skritt å ta prøverørsbehandling. Det var en stor avgjørelse for oss.

Nei, det er IKKE flaut å ikke kunne få barn. Det er ikke derfor vi ikke vil at alle skal vite det. Grunnen er at jeg vil unngå det presset som jeg faktisk viol oppleve om alle vet. Ved at det faktisk ikke er sikkert ting går bra, og om det feiler så er det godt å vite at man slipper å forklare til hele verden.

Når vi har blitt gravide blir det en annen sak, da kommer vi sikkert til å fortelle det til flere.

Til deg som sier det ikke er kritisk at hun har snakket med en behandler om emnet så syns jeg det er kritisk når denne behandleren er en nær venn av familien med god kontakt med andre enn svigermor. Hun er ikke under taushetsplikt i og med at hun ikke arbeider som healer eller synsk. Og jeg syns det er kritisk når man ettertrykkelig har gitt beskjed om at dette IKKE skal prates om. Det er VI som bestemmer tempoet på hvem som skal vite og når!

Fint for andre her som ikke syns det er noe problem, men slik er nå ikke vi. Hun ser nok ikke at jeg er fortvilet siden hun fikk vite det på ons / tors. Og at det er velmenende er greit, men det hadde vært mer velmenende å forsøke å holde tett om noe som er så vanskelig for oss.

Jeg syns det rett og slett er fryktelig ufølsomt av henne, og jeg kommer ikke til å tilgi det så veldig lett...

Jeg fortalte det til min mor som også selvfølgelig er informert om situasjonen, og hun gråt fordi hun forsto hvor sårt det var for meg å ikke kunne stole på svigermor. Det ER sårende! Så innmari råttent gjort!!!

Om noen her ikke forstår det kan dere egentlig bare drite i å si noe av hensyn til meg og mitt.

Jeg ville bare ha forståelse og litt trøst her inne fordi jeg trenger litt støtte...

[feuerstein]

Visste du på forhånd at hun hadde tro på healing? Jeg sliter nok med å ha seriøse samtaler med kristne, å ta opp noe som helst alvorlig og konfidensielt med noen som tror på healing hadde jeg aldri turt.

[Gjest Gjest]

Ja, og jeg har tro på det selv også.

Men jeg er som sagt ikke villig til å stoppe prøverørsbehandlingen for å bli healet og vente et år uten å kanskje bli gravid for så å starte på nytt.

Vi har tatt avgjørelsen om prøverør sammen mannen min og jeg. Og vi har vært forberedt på dette i langt tid nå, og da er jeg faktisk ikke villig til å ta sjansen på at det fungerer i og med at jeg har bygget meg opp psykisk til dette.

Uansett om hun hadde vært klar over det eller ikke, tar det bort det faktum at hun ikke er til å stole på og at hun diskuterer underlivet mitt med en veninne som jeg også kommer til å møte i fremtiden????

[Littlebird]

Ja, og jeg har tro på det selv også.

Men jeg er som sagt ikke villig til å stoppe prøverørsbehandlingen for å bli healet og vente et år uten å kanskje bli gravid for så å starte på nytt.

Vi har tatt avgjørelsen om prøverør sammen mannen min og jeg. Og vi har vært forberedt på dette i langt tid nå, og da er jeg faktisk ikke villig til å ta sjansen på at det fungerer i og med at jeg har bygget meg opp psykisk til dette.

Uansett om hun hadde vært klar over det eller ikke, tar det bort det faktum at hun ikke er til å stole på og at hun diskuterer underlivet mitt med en veninne som jeg også kommer til å møte i fremtiden????

Nei, det finnes rett og slett ingen unnskyldning for at hun tok opp dette med noen uten deres samtykke. Hvis noen skulle snakket med en healer så skulle det i så fall være du og din mann. Hun fikk vite noe i fortrolighet, og det er enden på visa. Jeg syns at du sammen med mannen din bør si fra hvordan dette opplevdes på en rolig måte, jeg mener det er viktig at hun vet hun har begått et alvorlig tillitsbrudd. Utover det ville jeg vært svært forsiktig med hva jeg sa til henne hvis det er sensitivt for deg/dere. Hun har tydeligvis ikke tatt alvorlig at dere faktisk mente det dere sa.

Respektløst! Uansett, lykke til med det dere har bestemt dere for, jeg holder med deg i at det ikke er verdt å forsøke healing.. (personlig har jeg absolutt ikke tro på healing, men det har jo ingenting med saken å gjøre..) regner med dere får god hjelp av leger til det dere trenger.

Skjønner godt dette opplevdes privat, sårende og respektløst. Få det ut av verden, og hev deg over det så godt som du kan!

[Gjest Gjest]

Tusen takk Littlebird

Mannen min har tatt en prat med henne og hun beklaget, men forstro ikke hvordan det skulle være så feil at hun pratet med noen vi ikke kom til å prate med dette om allikevel, og at hun jobbet på barsel denne kvinnen...

Så hun har visst ikke forstått alvoret...

Hun fik også beskjed av mannen min om å beklage til meg, men det har hun enda ikke gjort etter at jeg har vært flere timer sammen med henne, men stemningen tyder på at hun har dårlig samvittighet, og jeg kommer nok til å ta en prat med henne når det kommer opp igjen...

Vi kommer ikke til å fortelle noenting somhelst her før alt er sikret og i box sånn at vi også kan fortelle det til hele verden etter dette....