Hvordan forholde seg til utro ektemann?

[Gjest Gjest_bebis80_*]

Vel, vanskelig og tungt spørsmål. Lang historie, som jeg skal forsøke å gjøre kortest mulig. Giftet oss i mai i år, feiret bryllupsfest etterskuddsvis i juni. Fikk i midten av juli vite av min venninne, som også var forlover i vårt bryllup, at min mann har forsøkt - via meldinger på tlf.- å på godt norsk komme i buksa på henne, og ei annen felles venninne av oss, i begynnelsen av juli. Ikke noe tema om det er riktige opplysninger eller ikke, jeg har fått se meldingene. Jeg vet at dette er ille, grusomt, respektløst og så videre, og gjentatte forsøk på å prate med ham om emnet, fører bare til at han blir rasende. Av ulike grunner, er ikke det å gå fra ham et alternativ per nå, og jeg ønsker råd om å komme meg bort, men i stedet råd om hvordan takle hverdagen framover og hvordan klare å holde hodet oppe. Noen reflekterte ,oppegående, modne mennesker der ute?

[Gjest Gjest_bebis80_*]

Der hadde det sneket seg inn en liten feil.. mente ønsker IKKE råd om å komme meg bort.

[Duplex]

Uff, for en situasjon denne mannen har skapt!

Jeg kan ikke gi deg annet råd enn å fryse ned hjerte og sjel for å klare å gå gjennom hverdagen med denne mannen.

[Jade]

En mann som ble rasende på meg når jeg konfronterte han med at han hadde vært utro? Og jeg kunne ikke gå fra han?

Det høres grusomt ut. Litt vanskelig å komme med råd, når vi ikke vet hvorfor du ikke kan gå fra han. Vil du ikke, pga at du elsker han så høyt? Eller tør du ikke gå fra han pga noe som kan skje hvis du gjør det?

Jeg tror ikke jeg ville klart å forholde meg til vedkommende. En utro ektemann som ikke viser anger engang for å ha prøvd seg på veninnene dine? Kun sinne? Tror jeg hadde unngått han mest mulig...

[Gjest Gjest_bebis80_*]

En mann som ble rasende på meg når jeg konfronterte han med at han hadde vært utro? Og jeg kunne ikke gå fra han?

Det høres grusomt ut. Litt vanskelig å komme med råd, når vi ikke vet hvorfor du ikke kan gå fra han. Vil du ikke, pga at du elsker han så høyt? Eller tør du ikke gå fra han pga noe som kan skje hvis du gjør det?

Jeg tror ikke jeg ville klart å forholde meg til vedkommende. En utro ektemann som ikke viser anger engang for å ha prøvd seg på veninnene dine? Kun sinne? Tror jeg hadde unngått han mest mulig...

Ja, bør vel egentlig skrive noe om hvorfor jeg ikke går per nå. Sammensatte grunner, men mye ligger i det at jeg har Tourettes syndrom, noe som ikke i nevneverdig grad hefter meg i det daglige liv, men som på den annen side gjør at store, uforutsette hendelser (både av positiv og negativ art) kan sette meg ut av spill i større grad enn mannen i gata. Føler meg ikke i stand til å trekke meg ut uten å gjøre det på en måte som vil føre til store vanskeligheter slik ting er nå. Når det er sagt, så betyr ikke det at jeg er et svakt, handlingslammet individ, men heller at jeg i langt større grad må planlegge og systematisere mine planer enn hva du kanskje hadde trengt. Ser ikke på Touretteen min som noen unnskyldning for å slippe å ta valg, bare så det er sagt:-) Litt lettere å finne roen til å planlegge når man kan finne strategier for å distansere seg. Skjønner dere, eller ble dette bare rot?

[Gjest Britt Banditt]

Hvorfor kan du ikke gå fra han?

Jeg ville hvertfall holdt meg unna han så mye som mulig, selv om dere bor sammen.

[Gjest Gjest_bebis80_*]

Hvorfor kan du ikke gå fra han?

Jeg ville hvertfall holdt meg unna han så mye som mulig, selv om dere bor sammen.

Prøvde å svare noe om hvorfor jeg foreløpig ikke går i svaret over. Og ja, jeg prøver å holde meg unna ham, i den forstand at jeg ikke oppsøker ham. Men kommuniserer jo med ham når han tar initiativet til det, ellers hadde jeg nok blitt sprø

[Gjest Gjest]

Jeg vil råde deg til å oppsøk psykolog. Gjerne en privat. Du behøver ikke så mange timer men bare litt rådgivning og støtte fra helsepersonell som vet mer om hva Tourett innebærer. Det er bare å ringe eller skrive et brev hvor du forteller spesifikkt hva du ønsker støtte til og grunn.

I og med at mannen din sikkert vet at du ikke går fra ham så vet han at han kan gjøre hva han vil. Du har sikkert hatt nok motgang i livet til å være sammen med en mann som han. I det aller minste bør du ha noen som forstår deg å kunne snakke med så lenge du blir værende. Kanskje kan du lære noen triks for hvordan håndtere stress bedre også.

Rådene gir jeg deg ikke fordi jeg tror du på noen måte er svak og ikke i stand til å handle på dette. Jeg gjør det rett og slett fordi det blir for vanskelig for oss andre å gi deg råd fordi vi ikke forstår nok av din situasjon. Det å føle seg alene og ikke forstått er ikke bra for helsa, og jeg håper du kan finne noen å snakke med som kan forstå situasjonen din. Noe slikt er ikke noe noen skal måtte gå gjennom alene

[Gjest Gjest_bebis80_*]

Jeg vil råde deg til å oppsøk psykolog. Gjerne en privat. Du behøver ikke så mange timer men bare litt rådgivning og støtte fra helsepersonell som vet mer om hva Tourett innebærer. Det er bare å ringe eller skrive et brev hvor du forteller spesifikkt hva du ønsker støtte til og grunn.

I og med at mannen din sikkert vet at du ikke går fra ham så vet han at han kan gjøre hva han vil. Du har sikkert hatt nok motgang i livet til å være sammen med en mann som han. I det aller minste bør du ha noen som forstår deg å kunne snakke med så lenge du blir værende. Kanskje kan du lære noen triks for hvordan håndtere stress bedre også.

Rådene gir jeg deg ikke fordi jeg tror du på noen måte er svak og ikke i stand til å handle på dette. Jeg gjør det rett og slett fordi det blir for vanskelig for oss andre å gi deg råd fordi vi ikke forstår nok av din situasjon. Det å føle seg alene og ikke forstått er ikke bra for helsa, og jeg håper du kan finne noen å snakke med som kan forstå situasjonen din. Noe slikt er ikke noe noen skal måtte gå gjennom alene

Takker for godt og velformulert svar! Vært inne på tanken om å kontakte en rådgiver eller coach, me en psykolog er vel kanskje mer riktig. Har jo venner som vanligvis er enkle å ta opp store og små utfordringer med, men dette føles det ikke rett å diskutere med noen kjente. Igjen . takk for gode tips!

[sodapop]

Hvor lenge har du tenkt å takle hverdagen slik det er nå?

Du sier at det ikke er aktuellt å gå nå, men er det et tidsperspektiv med i bildet? Har du planer om å gå etterhvert?

Jeg kan ikke gi råd i å takle utro partner, annet enn å komme seg ut av forholdet eller ved at den utro partneren har evne til anger og kommunikasjon.

Om du føler at du må fortsette ekteskapet på ubestemt tid, så hadde jeg bedt han flytte ut, av hensyn til egen mental helse rett og slett. Det er da bedre å være gift på papiret men bo alene,enn å være gift med en som er rundt deg hver dag og minner deg på hendelsen(e).

[Gjest Gjest]

Dersom du hadde fått venninnene dine til å politianmelde ham for seksuell trakassering (bevisene har du jo selv sett, så det skulle bli enkelt å dokumentere), så kanskje det ble mulig å få ham fengslet for en periode. Dette kunne muligens bane en enklere vei for deg ut av forholdet.

[Jade]

Tror ikke jeg forsto helt her.

Du vil ikke slå opp, pga av at du trenger hjelp av han i hverdagen? Eller vil du ikke slå opp, pga at bruddet vil føre til et anfall (jeg vet ingenting om tourette)

Uansett håper jeg du klarer å bryte med han. Kanskje du kan få noen veninner/familie til å støtte deg, at du bor hos veninnen/familie en stund. Tar med deg noen kofferter hjem til de før du bryter, slik at du bare kan gå når det er gjort, og ordne resten når stormen har lagt seg litt. Pga at han kan bli sint, ville jeg tatt med meg denne veninnen eller et familiemedlem når du sa fra til mannen din om at du ikke ville mer. Det kan ikke være sunt å bo i et slikt forhold!

[tingeling]

For det første ville jeg begynt i parterapi. Det har de fleste kommuner som gratis tilbud såvidt jeg vet.

For det andre hadde jeg, som noen andre her også sier, oppsøkt psykolog som kan tourettes.

For det tredje hadde jeg lagt en klar strategi/ plan: Tidsperspektiv og planer for det praktiske. Slik jeg forstår det av ditt innlegg så vil det være viktig for at du skal klare hverdagen. Dvs at hvis ikke parterapien hjelper etter feks et halvt år, så flytter du.

Jeg gjorde det samme når jeg skulle gå fra x-en min. Ikke fordi han var slem/farlig/nedbrytende, men fordi jeg ville gi oss begge tid og gjøre det på en ryddig måte (fortalte ham aldri om tidsperspektivet, det skal innrømmes). Det endte med en veldig ryddig skilsmisse.

Håper at det ordner seg for deg, men ikke ta til takke med dr*tt fra mannen din pga at du har tourettes.

[Gjest Gjest_Elin_*]

Stakkars deg, dette må være vanskelig.

Jeg kan ikke helt sette meg inn i din situasjon for hvorfor du ikke vil gå nå, men da må du som du sier klare å distansere deg så du klarer å holde hodet over vann. Og det er ikke lett!!

Jeg var tidligere gift med en mann som jeg måtte være sammen med. Jeg kunne ikke gå fra ham, pga alvorlig sykdom i fam.

Han var aldri utro, men han behandlet meg uten respekt.

Min strategi her ble å prøve å være venner, ettersom at vi bodde i samme hus. Jeg mistet alt jeg hadde av følelser for ham, ville ikke ha sex med ham. Og jeg var utro for da var båndet vårt over for meg.

Så levde vi sammen, i samme hus, i samme seng, uten følelser... Til jeg en dag bare flyttet ut, han hadde aldri trodd det. Sa til alle våre felles venner, at gi meg en uke så kommer hun til å tigge om å komme tilbake.. Det skjedde aldri.

Nå i etterkant vet jeg at jeg hadde klart meg alene om jeg hadde flyttet ut før. Uten å legge for mye skyld på ham for min avgjørelse den gangen, så trykket han meg så mye ned at jeg ikke hadde selvtillit til å klare å være alene.

Hjertet mitt ble så kaldt i denne tiden, hvor jeg måtte leve med ham. Kynisk ble jeg, og jeg ble sterk da jeg bestemte meg for at nå er det nok.

Dette vil ødelegge deg på sikt min venn, jeg vil anbefale deg å få hjelp slik som en her oppe skrev. Det er ikke bare slik at man kan leve et liv uten å ta skade av det man opplever. Det vil prege deg.

Jeg opplevde kort tid etter bruddet å møte en fantastisk mann, som nå er min ektemann. Hva om jeg bare hadde fortsatt i forholdet, slik som jeg egentlig hadde planlagt?

Jeg håper du kommer til å få muligheten til å gå, lykke til så mye du trenger