Tidlig i et forhold

[Gjest Gjest]

Jeg har kjent han i mange år. For kort tid siden ble vi mer enn venner. Vi bor veldig langt fra hverandre. Vi vet at vi må ta større sjangser og satse mer enn andre om vi skal få dette til å fungere. Noe vi begge har lyst til...

Men jeg er kanskje litt mer skeptisk. Jeg liker han kjempe godt og har lyst å finne ut om vi kan være sammen resten av livet. Men trenger kanskje litt mer tid. Han er mye mer overbevist. Sier rett ut at han vurderte å fri til meg sist vi møttes, men kom fram til at han ville vente. Jeg fikk litt angst når jeg hørte dette.

Jeg har liksom alltid trodd gutter hadde forpliktelsesvegring, men så møter jeg han her... Som bare er villig til å satse alt....

Er det meg det er noe galt med? Bør man satse? Hvordan går det sånn generelt med forhold der ting går fort i svingene??

[Gjest Gjest]

Jeg har kjent han i mange år. For kort tid siden ble vi mer enn venner. Vi bor veldig langt fra hverandre. Vi vet at vi må ta større sjangser og satse mer enn andre om vi skal få dette til å fungere. Noe vi begge har lyst til...

Men jeg er kanskje litt mer skeptisk. Jeg liker han kjempe godt og har lyst å finne ut om vi kan være sammen resten av livet. Men trenger kanskje litt mer tid. Han er mye mer overbevist. Sier rett ut at han vurderte å fri til meg sist vi møttes, men kom fram til at han ville vente. Jeg fikk litt angst når jeg hørte dette.

Jeg har liksom alltid trodd gutter hadde forpliktelsesvegring, men så møter jeg han her... Som bare er villig til å satse alt....

Er det meg det er noe galt med? Bør man satse? Hvordan går det sånn generelt med forhold der ting går fort i svingene??

Kjæresten min og jeg har nok vært ett av de forholdene der det gikk litt fort i svingene til å begynne med. Vi ble sammen i september og var så godt som flyttet sammen før desember - jeg husker ikke helt. Vi gjorde det ikke offisielt før til sommeren igjen, men bodde sammen hele tiden og jeg gikk i rute mellom hans leilighet og mamma for å hente klær hele veien.

Nå har vi vært sammen i to år og har det fortsatt kjempefint sammen. Det roet seg litt til slutt, da - tror jeg!

Han har hele veien vært klar på at han ville ha et langvarig forhold, og nå i det siste har han virkelig fått meg til å lure på om han har planer om at det skal fortsette å gå fort i svingene. Vi pratet tidlig om "når vi får barn sammen" "når vi gifter oss" og slike ting. Jeg tror vi begge to vet at dette er riktig, selv om ingen av oss har hatt kjæreste før engang... (jeg er 24 han er 28 da - det er mulig det er derfor han har vært så klar for forholdet)

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er sånn at menn generelt har forpliktningsvegring. Det eneste jeg synes en bør tenke over er hva forpliktelser faktisk innebærer. Samboern min fridde delvis til meg i sommer etter en ganske turbulent vår - og det føltes ganske feil fordi vi har vært helt uenige om blant annet hvor vi vil bo. Jeg har bodd flere år på hans hjemsted, og trives ikke særlig godt (vanskelig å finne jobb, umulig å bli kjent med folk, ikke noe eget nettverk her), så har gjort det klart at jeg ønsker at vi flytter til et sted hvor begge har noe nettverk og flere jobbmuligheter. I våres kom det fram at han ikke føler seg klar for å flytte - men gifte seg med meg, det kunne han gjort Siden da har vi kanskje kommet litt videre i dialogen igjen, og vi er veldig glade i hverandre, men gifte meg gjør jeg definitivt ikke før jeg vet om jeg får ham med meg vekk herfra.

Så--- det var min historie, og sikkert ikke helt relevant for trådstarter. Men jeg tenker at når man bor helt forskjellige steder og det å være sammen innebærer en helt ny tilværelse i form av jobbytte og flytting, ville jeg ventet med å tenke på ekteskap og kanskje også på å kjøpe noe sammen, i tilfelle man ikke trives eller ting ikke fungerer. Samtidig ser jeg ikke noen grunn til å vente så veldig lenge med å flytte nærmere hverandre eller sammen.

[Gjest Gjest]

Nå finnes det da også menn som slenger ut giftemål og det ene med det andre uten å mene så mye med det......