Gjest Gjest Skrevet 22. august 2008 #1 Skrevet 22. august 2008 Dersom far ønsker delt samvær med barnet. Hvor lett er det å få det dersom mor ikke ønsker det?
Gjest Gjest_calvin 1_* Skrevet 22. august 2008 #2 Skrevet 22. august 2008 Burde være like lett og en selvfølge som om det var omvendt. Og tungtveiende grunner til å evt nekte. Barnets behov kommer først.
eximus Skrevet 22. august 2008 #3 Skrevet 22. august 2008 Jeg håper virkelig at det en gang snart blir forståelse for at barn treger stabilitet, dvs ett hjem. Om det er mor eller far som er best egnet er likegyldig.
Honey Bee Skrevet 23. august 2008 #4 Skrevet 23. august 2008 Jeg håper virkelig at det en gang snart blir forståelse for at barn treger stabilitet, dvs ett hjem. Om det er mor eller far som er best egnet er likegyldig. Signerer denne
Gjest Gjest_calvin 1_* Skrevet 23. august 2008 #5 Skrevet 23. august 2008 Stabilt hjem? Det var jo ikke det som var spørsmålet!!!! "Dersom far ønsker delt samvær med barnet,hvor lett er det å få det dersom mor ikke ønsker det" ble det spurt om.
Gjest *nurket* Skrevet 23. august 2008 #6 Skrevet 23. august 2008 Hverken mor eller far kan kreve delt omsorg (samvær). Det er noe man må bli enig om. Man går da til mekling for å komme frem til en enighet om samværet. Blir man ikke enig etter tre slike møter, kan den ene parten fremme det for retten og kreve den omsorgen h*n ønsker. Men retten idømmer aldri delt bosted (hvertfall aldri skjedd hittil). Man kan derimot ende som samværsforelder med normalt samvær annenhver helg hvis ,feks i dette tilfelle, faren ansees som best egnet til å ha omsorgen.
Gjest ¤bella¤ Skrevet 23. august 2008 #7 Skrevet 23. august 2008 Jeg håper virkelig at det en gang snart blir forståelse for at barn treger stabilitet, dvs ett hjem. Om det er mor eller far som er best egnet er likegyldig. Barn er heldigvis forskjellige, og det som fungerer for noen fungerer ikke for andre.
Far til 2 Skrevet 23. august 2008 #8 Skrevet 23. august 2008 Hverken mor eller far kan kreve delt omsorg (samvær). Det er noe man må bli enig om. Man går da til mekling for å komme frem til en enighet om samværet. Blir man ikke enig etter tre slike møter, kan den ene parten fremme det for retten og kreve den omsorgen h*n ønsker. Men retten idømmer aldri delt bosted (hvertfall aldri skjedd hittil). Man kan derimot ende som samværsforelder med normalt samvær annenhver helg hvis ,feks i dette tilfelle, faren ansees som best egnet til å ha omsorgen. Det er delvis riktig. Nå er imidlertid pålagt mekling kun 1 time (mot 3 tidligere). En domstol kan ikke dømme "delt omsorg", men den kan dømme 50% samvær. Det har skjedd tidligere. Og som du antyder kan mor miste omsorgen til far om hun trenerer samværet. En oppegående far som i en rettsak sier at han krever omsorgen for å tilby moren 50% samvær, vil stå vesentlig sterkere enn en mor som ønsker å begrense samværet mellom barnet og denne faren. Forøvrig er jeg ikke uenig i det du skriver.
Honey Bee Skrevet 23. august 2008 #10 Skrevet 23. august 2008 Og som du antyder kan mor miste omsorgen til far om hun trenerer samværet. En oppegående far som i en rettsak sier at han krever omsorgen for å tilby moren 50% samvær, vil stå vesentlig sterkere enn en mor som ønsker å begrense samværet mellom barnet og denne faren. Jeg var i retten forige uke hvor far ga samme forslag som du skisserer her.Jeg ønsket ikke å begrense samværet men bo-løsningen.Vi hadde delt men barna viste tydelig misnøye med den ordningen,noe barnehageansatte også var enig i.Barnas alder var også naturligvis i fokus.Sakkyndig som forøvrig er veldig delt omsorg tilhenger,sa også at vi startet med ordningen for tidlig. Resultatet ble "vanlig" samvær for far.Nå er jo det selvfølgelig veeeldig subjektivt,men hos oss er ikke far veldig oppegående.Og jeg er ikke en mor som trenerer og saboterer samvær. Ellers er det helt korrekt at retten kan dømme tett opp mot 50% samvær,men kun en av foreldrene kan være bostedsforelder.
Far til 2 Skrevet 24. august 2008 #11 Skrevet 24. august 2008 Jeg var i retten forige uke hvor far ga samme forslag som du skisserer her.Jeg ønsket ikke å begrense samværet men bo-løsningen.Vi hadde delt men barna viste tydelig misnøye med den ordningen,noe barnehageansatte også var enig i.Barnas alder var også naturligvis i fokus.Sakkyndig som forøvrig er veldig delt omsorg tilhenger,sa også at vi startet med ordningen for tidlig. Resultatet ble "vanlig" samvær for far.Nå er jo det selvfølgelig veeeldig subjektivt,men hos oss er ikke far veldig oppegående.Og jeg er ikke en mor som trenerer og saboterer samvær. Ellers er det helt korrekt at retten kan dømme tett opp mot 50% samvær,men kun en av foreldrene kan være bostedsforelder. Jeg sitter med et inntrykk av at økningen av dommer som tilsier 50% samvær er basert på myndighetene og domstolenes uro over at flere tusen barn i Norge har mistet det meste av kontakten med samværsforelder pga flytting over lange avstander. Dessuten har vi sette at mange foreldre trenerer samværet selv om foreldrene bor nært hverandre. I tilfeller som den saken jeg henviser til i hovedinnlegget er det far som ønsker å trenere samværet. Det blir barnet og han skadelidende for. Det viser også at samværstrenering ikke er basert på kjønn menn på funksjon. Å gi fedre samme rett til maktmisbruk som mødre har idag er dermed ikke en opsjon. Derfor må skjevdelingen av makten utbedres slik at foreldrene blir likeverdige. Maktmisbruk er med andre ord en kjent metode for å frata barn samvær med sin andre forelder. Myndighetene forsøker nå å utbedre dette gradvis for barn som utsettes for det. Det nye forslaget om begrenset flytting er som kjent et av de tiltakene som myndighetene vurderer. Et annet tiltak som vurderes er å gi fedre "enerett" til større del av fødseløspermisjonen fordi myndighetene ser at en av foreldrene forbeholder denne for seg selv. Alt dette pga maktmisbruk fra foreldre. Gradvis går vi imidlertid mot felles omsorg som utgangspunkt, og jeg vil være overasket om dette ikke er standarden om 10-15 ? år. Likevel vil vi oppleve at mange velger dagens løsning med begrenset samvær. Dette fordi de selv har vokst opp med det. Mange gutter vil pga manglende samvær velge samme løsning som myndighetene har praktisert frem til nå. Mange tusen av dagens foreldre vil aldri treffe sine barnebarn fordi de selv valgte å lære barn at begrenset/inget samvær er akseptabelt. Dette gjelder i hovedak de foreldre som har sønner. De foreldre som har døttre lære disse opp til at de må forvente begrenset fritid, begrenset karriere/økonomi/utdannelse og begrenset overskudd på andre måter. Andre foreldre (de av oss som er småbarnsforeldre idag) vil oppleve at våre egne barn tar avstand fra oss foreldre og de valg vi gjorde for dem ved å begrense samværet til den andre forelderen. Noen av oss vil oppleve at vi mister kontakten helt med egne barn når vi nærmer oss tiden for å bli besteforeldre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå