avstandsforhold

[Gjest julia s]

Jeg er i et avstandsforhold, og det er jo vanskelig nok som det er i seg selv. Men det som gjør det hele veldig vanskelig for meg er at jeg tydeligvis har behov for å høre fra han mer enn han har behov for å høre fra meg. I starten skrev vi mail til hverandre hver dag, og det syntes jeg var fint og koselig. P.g.a begge jobber en del er det ikke lett å få til telefonsamtaler mer enn ca en gang i uka, så da er det greit med e-mail. Men plutselig begynte det å gå en til to dager mellom hver dag han skrev. Jeg fortsatte å skrive til han hver dag, men følte meg ganske dumm, så jeg tenkte å hinte litt til mannen. Jeg spurte han om han syntes jeg skrev for mye til han. Han tok hintet, og sa han elsket å få mailer fra meg, og sa beklager for at han ikke hadde skrevet så ofte, og han sa han skulle skrive til meg mer. Men det skjedde ikke, og jeg tok samme hintet på han igjen, denne gangen sa han også at han syntes det var koselig med mail fra meg, og han sa beklager for at han ikke hadde skrevet så mye, og han skulle starte å skrive til meg mer. Men det skjedde ikke denne gangen heller. Jeg ble da selvfølgelig lei av å skrive til han hver dag når jeg ikke fikk noe tilbake, så da begynte jeg bare å skrive til han når han skrev til meg. Det var fortsatt sjeldent jeg fikk høre fra han, og det gjorde meg veldig usikker. Jeg fortalte han hvordan jeg følte det. Jeg spurte han om han hadde startet å revurdere forholdet vårt, om han angret for at vi hadde fortsatt forholdet selvom vi var langt fra hverandre. Jeg sa det fikk meg til å føle meg veldig usikker når jeg ikke hørte fra han så ofte. Han sa han var veldig lei seg for at han hadde fått meg til å tvile på at han elsket meg. Og at han ikke angret et sekund på at vi var sammen etc etc. Nå sente han også to mailer for å forsikre meg om at han elsker meg, og han sa unnskyld for at han hadde fått meg til å tenke sånn. Men jeg hører fortsatt ikke noe mer fra han... Hva skal jeg gjøre??

[Nabodama]

Finne andre måter å kommunisere på enn mail.

Msn, sms osv.

Mannen er tydeligvis ikke så glad i å skrive "brev", og det skjønner jeg faktisk godt....hva skal man skrive om til enhver tid hver dag?

Det sier egentlig ingenting om hva han føler for deg, bortsett fra at han faktisk ikke liker så godt å skrive.

Og hvorfor går det ikke an å snakke på tlf mer enn en gang i uka? Begge jobber, men ikke hele tiden, vel?

[Gjest Gitte]

Skulle nesten tro vi var sammen med samme mann. Her har han endelig tatt hintet etter at jeg tok et skikkelig oppgjør med han.

Jeg hørte så lite fra han at jeg følte jeg ikke ante noe om livet hans der han bor. Jeg var nøye på å presisere at jeg ikke forlanger meldeplikt for alt han gjør, men at jeg vil bli inkludert i livet hans selv om vi bor langt fra hverandre. Når vi ikke kan fysisk være sammen følte jeg at avstanden ble enda større når vi aldri snakket sammen heller..

Ting har foreløpig blitt mye bedre og vi snakker sammen oftere, men ikke hver dag. Det har ikke jeg behov for heller. Får bare håpe det holder seg sånn..

edit: vil bare presisere at her dreide det seg om 7-10 dager uten et ord fra han før jeg ble drittlei. ikke 1-2.

Endret 21. august 2008 av Gitte

[Gjest Gjest_caskr_*]

Åh, jeg kjenner godt igjen at man er usikker i starten i et avstandsforhold..."hjelp, jeg har ikke fått melding siden i forgårs, elsker han meg ikke lenger?".

Det er bare nyforelskede kvinnfolk som kan tenke så irrasjonelt. Menn tenker ikke på sammen måten. Og som Nabodama sier, det er ikke alle som har lett for å skrive "brev".

Jeg lurer også på; når du sier at du hører "sjelden" fra ham, mener du da at det kan gå 1-2 dager mellom hver mail fra ham? Da vil jeg si du er heldig som har en oppmerksom kjæreste som lar høre fra seg så ofte

[Gjest julia s]

Dere har vel rett, at jeg overreagerer. Litt redd får å få svaret "face it, he's not that into you". Og jeg forventer ikke lange brev akkurat, men bare det å kunne høre litt fra han da. Så når jeg f.eks spionerer på facebook profilen hans og ser han har skrevet på div waller og grupper, men ikke til meg, så blir jeg så trist. Lurer på hva han tenkte, om han totalt glemte meg, eller om han tenkte på meg men valgte å ikke skrive til meg. Jeg er altfor forelska

Har også tenkt litt på at han er ganske uerfaren med jenter og har ikke hatt noe ordentlig forhold før meg, så kan jo hende det har noe å gjøre med saken også.

Gitte, hvordan oppgjør tok du med han, noen spesielle triks ?

[Gjest Gitte]

Gitte, hvordan oppgjør tok du med han, noen spesielle triks ?

hehe nei ingen spesielle triks.. jeg vet at han er en mann som tåler konfrontasjon uten å gå i forsvar med en eneste gang, så jeg prøvde å forklare han hvordan jeg følte det uten å "angripe" han. Og som jeg skrev, presiserte at dette ikke var et krav om meldeplikt, og det er absolutt ikke det jeg vil ha..

Fortalte han også at jeg heller ikke trenger kontakt hver eneste dag.

Den perioden hadde jeg også blitt gretten mot han fordi han ikke tok kontakt, så når han først tok kontakt var jeg rimelig fraværende og sur å snakke med. Jeg sa at jeg visste at jeg heller ikke hadde vært noe morsom å ha med å gjøre den perioden, og at hvis vi prøvde å skjerpe oss begge to trengte ikke avstandsforholdet nødvendigvis å bli så vanskelig..

Og det funka. Foreløpig.

[Gjest *nurket*]

At han ikke liker å skrive så mye er jo en grei sak det. I starten er man veeeldig ivrig og skriver masse, men sånt roer seg ned etterhvert. Husker jo vi skev ti-tallsvis sms i løpet av en dag, men nå er det ikke hver dag han skriver sms engang. Tlfsamtalene blir ikke så lange, men vi skravler fem min her og der. Dere må da kunne ta noen sånne korte samtaler selv om dere jobber mye.

[Gjest julia s]

Det er så vankselig med telefonsammetaler på grunn av tidsforskjell Sist jeg hørt fra han var tirsdag, så lang tid har det aldri gått før, og jeg er knust Skal skrive et skikkelig oppgjør nå

[FruF]

Eg har laaang erfaring med avstandsforhold med ein mann som ikkje er glad i å snakka i telefonen eller skriva lange brev. Det som funker for oss er at eg har sagt at eg vil ha eit livsteikn frå han kvar dag, men at det ikkje treng å vera meir enn hei. Ofte blir det ein epost av typen "Hei, eg drikk ein kopp kaffi, og snart begynner neste møte. Kyss" Ikkje akkurat viktig informasjon eller veldig krevande å skriva, men det er hyggelig å få litt merksemd og å bli litt inkludert i kvardagen hans.

Eg syns du skal finna ut kva som er minimumskravet ditt. Ein epost kvar dag? Fem epostar i veka og ein telefonsamtale i veka? Kor lange epostar? Vær konkret og ærleg med deg sjølv, men ikkje for kravstor. Så fortel du det til han, at dette treng du for å vera trygg og glad i kjærasteforholdet. Sannsynlegvis gjer han sitt beste for at du skal vera glad, men menn treng ofte konkrete instruksjonar

[Gjest Gitte]

Jeg kom forresten på at min kjære foreslo en "avtale" om kontakt, sms hver dag og telefonsamtaler hver 3.dag som et minimum. Det høres så formelt ut men det var forsåvidt greit når vi hadde litt problemer med det.

Det har endt med sms og telefon nesten hver dag. Blir like glad hver gang jeg ser han ringer Bruker litt msn også, men mest for webcamet sin del.. Kos å se han litt annet enn på bilder..

[Jigva]

Jeg har nettopp begynt et avstandsforhold med min kjære. Han er i Australia så vi har også tidsforskjellene å håndtere, 8 timer for å være eksakt.

Jeg vet akkurat hva du mener om å trenge mer kontakt. Hvertfall var det slik for meg på begynnelsen av dette avstandsforholdet. Nå har han vært borte i 1 og en halv måned og vi har 4 igjen.

Til å begynne med var jeg kjempe usikker, han måtte skrive melding hele tiden, mail.. ja.. you name it. Men til slutt måtte jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og si til meg selv at det å få 15 meldinger om dagen ikke vil få han noe fortere hjem. Jeg innså også at jeg ville gjøre mer skade ved å være så trengende og innpåsliten. Han syntes jo det ble slitsomt å hele tiden skulle finne på nye ting å skrive.

Jeg sa til han at det trengte ikke være så mye vi hadde kontakt, men en melding i ny og ne om man kjeder seg litt også at vi prøver å sende god natt melding eventuelt god morgen melding.

Blir jo gjerne litt mer enn det i løpet av dagen, mens andre dager blir det mindre.

Men fast er at jeg alltid våkner opp til en melding fra han som er kommet i løpet av natten. Det hjelper noe enormt for resten av dagen, du vet.. en god start på dagen og alt det der.. hehe

Si ifra til han om at du trenger litt kontakt, men jeg ville ikke anbefale å kreve at han skal skrive mail hver dag. Det er ganske ork å skrive mail. Min kjære og jeg bruker aktivt sms, msn og skype... mailen blir for det meste brukt til å sende viktige kjedelige beskjeder og bilder (av diverse slag).

Jeg ba han også om å alltid ha telefonen sin påskrudd i løpet av natta, ikke fordi jeg ringer han hele tiden, men det er godt å vite at det er mulig å få kontakt med han, jeg gjør det samme for han. Og jeg har brukt den muligheten noen ganger, en gang for å informere om viktige ting som har skjedd i familien som han trengte å vite. Og et par ganger kun for å si at jeg savnet og elsket han. Men her igjen så må man ikke misbruke, må passe på å være litt mystisk selv også..

[Gjest julia s]

Jeg spurte hvor mye kontakt han er intressert i og ha, og hvorfor jeg ikke hørt fra han. Jeg syntes heller ikke han er like romantisk mer, og det gjør meg så usikker. Før sa han ofte at jeg var den eneste for han, og han håper vi kunne flytte sammen osv men i det siste har det ikke vært så mye av det. Sist vi snakket i telefonen var søndag, og da sa jeg at jeg ikke hadde hørt så mye fra han den uka. Han sa han var klar over det, og sa unnskyld, men han skulle skrive mer til meg neste uke (altså denne). Jeg har gjort det klart for han at jeg ikke ønsker hver minste detalj om hva han gjør, jeg vil bare høre litt fra han. Jeg syntes kanskje noe av det værste er at han kan ha gjort alle mulige dumme facebook aktiviteter, som å melde seg inn i grupper, skrive på grupper og til felles venner (altså brukt mye tid på pc'en)men tydeligvis ikke legge en liten hilsen igjen til meg. Det blir spennende og se hva han svarer. Jeg skrev til han og fortalte akkurat hvordan jeg føler det, og hvor usikker jeg blir av dette. Gruer meg, vi sees snart på ekte, så om alt skjærer seg nå er det ganske stor krise.

[Gjest Gjest_pippi_*]

Herregud. Dere aner ikke hvor godt det er å lese at andre sliter litt med avtandsforhold - på samme måte som meg. Gutter er gutter, og jeg også erfaringer med at gutten ikke har like stort behov til kontakt som jeg har. om han ikke ringer eller sender melding på en ok lang stund, blir jeg usikker på flekken. Men det som faktisk er tilfelle er at han er så avslappet til forholdet, for han synes det går ok fint så han ikke føler han trenger å snakke så mye med meg. jeg tror også avstandsforhold trenger en god porsjon tillit. i alle fall i mitt tilfelle, der vi har prøvd mange ganger, og det ikke har funka. men at vi prøver igjen, fordi vi klarer ikke være fra hverandre. Jeg takler ikke engang tanken på å miste han igjen, så jeg vil gjøre alt jeg kan for at det skal funke :-) som sagt, så nyter man tiden men kjæresten mer enn andre gjør, og en vet at tiden er for dyrebar enn små fillekrangler. lenge leve avtandsforhold! :-D (i mitt tilfelle 3-4 timer)

[Gjest Gitte]

Tror nok vi er ganske så mange som sliter med avstandsforhold ja.

Vi har ti timer med bil unna hverandre (40 min med fly da), og nå er jeg på min 7.uke uten å se han.. sukk..

Men han er fortsatt flink til å ringe da

[Gjest Mimm]

Man må da bare innse at man er litt forskjellige.

Det at han ikke skriver mail til deg HVER DAG betyr ikke at han ikke er forelsket i deg lenger. Det betyr vel bare at han ikke er typen som skriver hver dag. Hvis du skal ta et "oppgjør" med han pga dette så er du litt dramaqueen synes jeg.... Tenkt om det hadde vært omvendt da - at han plutselig ville ta et "oppgjør" med deg fordi han syntes at du skrev for mye, fordi han følte seg presset til å skrive mye fordi du gjør det. Du må bare slappe av og skrive så mye du vil. Men ikke forvent at han skal ha akkurat det samme formindlingsbehovet som deg. Gutter er ikke akkurat slik de. De trenger ikke å sette seg ned å skrive lange brev til kjæresten hver dag.

Og når det gjelder det at man ser at kjæresten er på facebook og skriver på wallen til andre - men ikke skriver brev til kjæresten sin. Vær glad for at han har andre venner og et liv hvor han faktisk er opptatt av å holde kontakt med andre mennesker også.

Fortsetter dere jenter som lever i avstandsforhold å klage på lite mails og klage på at "du skriver jo til andre på facebook" - da risikerer dere at han blir rimelig lei fordi dere oppfører dere på en litt grinete og sjalu måte.

Godta at dere er litt forskjellige istedenfor å kreve at han skal gi uttrykk for sin forelskelse og savn av deg på samme måte som du har behov for å uttrykke deg.

Samtidig..... det er krevende å leve i et avstandsforhold. Men man må ikke skrive til hverandre hver dag. Selv har jeg kjæreste i samme by. Det kan gå både 2 og 3 dager uten at jeg prater med ham (ikke sms eller mail heller). Men vi er trygge på hverandre og lager nye avtaler med hverandre hver gang vi har vært sammen. Så om vi har vært sammen på onsdag og vi da avtaler at jeg kommer hjem til ham på lørdag så gjør det ikke noe for meg at jeg ikke hører fra ham på torsdag eller fredag. Kan hende jeg sender ham en liten flørtemelding på fredag kveld for å si at jeg gleder meg til lørdag.

[Gjest Gitte]

Jeg vil nå si det er litt annerledes når man bor i samme by. Dere har mulighet til å kunne møtes en time her og der, og sikkert ganske mye oftere enn oss som har kjæresten i utlandet eller på andre kanten av Norge.

Siden dere bor såpass i nærheten av hverandre blir du automatisk inkludert i livet hans, noe vi som bor så langt fra hverandre ikke gjør.

Jeg tok et oppgjør med min kjære når jeg hadde fått 2 sms på 2 uker, da måtte jeg faktisk finne ut hva som skjedde.

[Gjest kjæresten]

heisann! googlet meg inn på dette sent i kveld. Er egentlig i helt samme situasjon som dere, men siden jeg er gutt og dere kvinner vil jeg gjerne høre hva dere har å si:) Kjæresten min dro til andre siden av landet for å gå på folkehøgskule nå for halvannen uke siden. Jeg sitter igjen hjemmet med samme hverdag, venner og nettverk, men et stort dypt savn. Hun har en helt ny hverdag, mye og forholde seg til og mange å bli kjent med, noe jeg respekterer. Men det blir til at jeg er den som må ta kontakt hele tiden og prøve å inkludere meg selv i hverdagen hennes uten noe spesiell tilbakemelding. Jeg søker egentlig hele tiden etter en bekreftelse på at dette (9 måneder) avstandsforholdet vil gå bra. Men jeg hører ikke skvetten av at hun savner meg eller noe uten at jeg må prøve å "grave" det ut. Har kuttet militæret og kjøpt ny bil for å kunne besøke hun så ofte hun har behov for å se meg, selvom det er en 8 timers kjørestur. Jeg føler at jeg gjør alt for å få dette til å gå, uten særlig innsats fra henne. For å gi et eksempel så hadde vi avtalt å ringes i kveld før vi begge la oss. Jeg hadde gledet meg hele dagen, noe antakeligvis henne ikke hadde. Jeg ble møtt med et trøtt hei og en 2 minutters samtale før hun sa god natt. Det er sånne skuffelser som dette her jeg gjenomgår så og si hver dag. Hun sier alt går bra og jeg setter min lit til dette, for alt jeg trenger er en bekreftelse på at hun vil gjennomføre dette avstandsforholdet. Men det blir ikke å lett om det er jeg som må jobbe hele tiden for å få til dette uten at hun skal jobbe noe tilbake og vise at hun savner meg og er glad i meg. Jeg føler jeg takler dette dårlig, noe hun også sier og jeg føler meg teit. Har derfor bestemt meg for å la hun kontakte meg denne uken og se på hva som skjer. Noe kommentarer, jenter? hadde vært hyggelig å høre hva noen utenforstående synes om dette:)

[Gjest hello]

Hei!

Tror det er lurt å ikke kontakte henne, la heller henne kontakte deg.

Kanskje hun synes du er for tilgjengelig. Med en gang du tar mindre kontakt,

vil hun nok lure på hva som er galt, og innse hvor mye hun egentlig savner deg.

Tror det er viktig at kontakten i et forhold er jevn fra begge, er jo ikke bare en person som skal få noe ut av et forhold....Tenk litt på hva du selv fortjener!

[Gjest kjæresten]

Ja, tenkte jeg kunne gjøre det. ganske fersk med avstandsforhold, så er glad i det ikke er mer enn 9 måeneder. Men siden vi har bodd sammen 24/7 de siste fire måenedene og fortsatt har det kjempefint var det bare veldig vanskelig å "gi slipp" på å se henne hver dag. (ja, hehe vi er et sånt par som er sammen hver dag). Så snakket med en veninde i går, og tror jeg heler skal la henne kontakte meg! takk for tipset:)

[Teriyaki]

Da jeg hadde et avstandsforhold for over et år siden, så fikk jeg melding fra han hver dag jeg. Vi var bare sammen i 2 mnd. da, men likevell. Kjenner meg selv såpass godt at jeg vet jeg har behov for livstegn fra kjæresten jevnelig hvis man er borte fra hverandre.

Jeg har vært sammen med nåværende i litt over et år, så vi sender ikke særlig mange flørtemeldinger lenger. Mest bare for å avklare saker og ting. Men likevell savner jeg at han sender meg en sexy melding eller bare et simpelt "hey pus, hvordan går det?" Det er så utrolig sjeldent, og det synes jeg er trist, for selv om vi ser hverandre nesten hver dag, så betyr disse bemerkningene mye for meg. En sånn melding noen ganger i måneden bør jo ikke være for mye forlangt.

Men uansett...Jeg skjønner godt hvordan du har det. Det er lengselen, frustrasjoen, skuffelsen og mange sånne negative følelser som raser rundt i kroppen. I tillegg blir forholdet fylt med mye negativitet når det hele tiden blir konfrontasjoner om at det er for lite kontakt osv.