Ulike kommunikasjonsbehov

[Gjest Gjest]

Jeg lurer enkelt å greit på om det er noen forhold som fungerer, der partene har ulike kommunikasjonsbehov. Mener da der den ene er mer innesluttet og ikke prater om ting og den andre mer utadvendt og trenger å prate om ting...

Er det noen slike forhold som fungerer?

[Gjest Gjest]

Tja det har fungert hos oss, men det har ledet til en den frustrasjon. Vi har nå etter mange års samliv nærmet oss mye mer hverandre i måten å kommunisere på. Jeg tror det som har vært viktig er at han virkelig har ønsket å ha et forhold til meg og med det har vært villig til å justere seg litt da han har forstått at jeg har et større behov for å snakke enn ham.

Videre har jeg måttet justere meg på å gi ham sin "stille tid" når han kommer hjem fra jobb. Jeg kan da boble over av ting jeg ønsker å snakke om (jeg er mindre sosial på jobb enn det han er) mens han da er litt lei av folk og ønsker å spise middag og ha det mer rolig rundt seg en liten stund.

[Gjest likegyldig]

Svarer tja her også. Detr fungerer sånn sett, men vi kan aldri snakke ordentlig ferdig om saker og ting som han har problemer med å prate om. Dersom vi har en diskusjon og han får et par dager på å tenke seg om for så å komme tilbake til meg, så sier han ikke noe mer om saken med mindre jeg spør han om det.

Jeg blir automatisk den masete kjerringa. Det har ført til at jeg gir opp før vi kommer dit, og at jeg lar være å ta opp ting med ham som jeg egentlig har behov for å prate om.

Så om det funker i lengden, vet jeg ikke. Det funker her, men det er ikke optimalt, og jeg sitter ofte med følelsen av at det burde være så mye mer enn dette. ......

[Nabodama]

Min mann er ingen "prater", som han selv sier. Dvs, han har ingen problemer med å prate om viktige ting, men han er ikke den som vil prate og fortelle mye sånn til daglig. Jeg er mer pratsom enn han, og er vel mer sosial enn ham også. Men vi har felles humor, og ler og tøyser hver dag.

Det funker fint for oss med denne forskjellen, kanskje fordi han ihvertfall prater om viktige ting. Den sosiale praten har vi jo, og jeg prater jo med andre også. En får ikke alt i èn mann, noe kan man også finne utenfor forholdet. Så lenge de gode og viktige tingene er til stede, så gjør det ikke meg noe at han ikke er så pratsom.

[Gjest kona]

Min mann er ingen "prater", som han selv sier. Dvs, han har ingen problemer med å prate om viktige ting, men han er ikke den som vil prate og fortelle mye sånn til daglig. Jeg er mer pratsom enn han, og er vel mer sosial enn ham også. Men vi har felles humor, og ler og tøyser hver dag.

Det funker fint for oss med denne forskjellen, kanskje fordi han ihvertfall prater om viktige ting. Den sosiale praten har vi jo, og jeg prater jo med andre også. En får ikke alt i èn mann, noe kan man også finne utenfor forholdet. Så lenge de gode og viktige tingene er til stede, så gjør det ikke meg noe at han ikke er så pratsom.

Sånn er det hos oss også bortsett fra at det er jeg som er den som ikke prater så mye.

[sodapop]

Jeg lurer enkelt å greit på om det er noen forhold som fungerer, der partene har ulike kommunikasjonsbehov. Mener da der den ene er mer innesluttet og ikke prater om ting og den andre mer utadvendt og trenger å prate om ting...

Er det noen slike forhold som fungerer?

Absolutt. Men det kan vært utfordrende perioder for begge.

1.Den ene sliter og vil prate,den andre er ikke god med ord.

2.Den ene sliter og vil ikke prate, den andre tror at noe er galt,-men hva????

[Gjest *nurket*]

Har vært i et slikt forhold (var samboere i flere år). Elendig kommunikasjon gjorde at forholdet tok slutt. Veldig vanskelig og forholde seg til en innesluttet person. Greit å være stille i det dagligdagse og ikke ville skravle hele kvelden, men om ting som preger forholdet er det viktig å kunne kommunisere ordentlig.