Jeg kommer ikke over min første,

[Gjest Gjest]

Hvordan kan et menneske lage så dypt intrykk i meg? For over 2 år siden mistet jeg jomfrudommen, var nesten 17 år gammel. Vi var "sammen" i en uke før han skulle tilbake dit han bodde (en annen plass i Norge), og jeg falt veldig hardt for ham. Han er den peneste og mest sjarmerende gutten jeg har kjent. I ettertid fant jeg ut at han hadde kjæreste, og det gjorde kjempevondt. På grunn av dette har vi ikke hatt noen kontakt siden da.

Jeg har kommet over han på èn måte: tenker ikke på han på helt samme måte, og savner han ikke lenger. Husker heldigvis ikke alt det fine... hvordan han luktet, hvordan han sa ting, hvordan han tok på meg og alt det der.

Har både vært sammen og hatt sex med gutter etter dette. Har kjæreste nå. Men til tross for alt dette ramler han ned i hodet mitt omtrent hver eneste dag. Jeg vet at han er det beste jeg har hatt, og hvis han ville ha meg ville jeg ofret alle andre guttene jeg har hatt noe med å gjøre siden da, inkludert han jeg er sammen med nå.

Er jo helt latterlig, for jeg kjenner jo ikke denne gutten godt i det hele tatt. Tilbringte kun en uke sammen med han!

En annen ting er at jeg sammenligner meg veldig med hun han egentlig var sammen med (det er slutt mellom dem nå, da).

Jeg vet nemlig hvem hun er. Veldig pen jente som alle ser ut til å like... og det gjør ekstra vondt, for jeg er jo ikke like bra som henne, og kommer aldri til å bli det. Kjenner det svir i selvtilliten når jeg tenker på dette. Jeg er jo fornøyd med meg selv, føler meg bra til vanlig, og vet at gutter ser på meg. Men når det kommer til han og henne føler jeg meg som et null.

Hvordan kan jeg slutte å tenke på ham, og for så vidt henne? Jeg forstår ikke hvordan en person kunne gjøre et så stort inntrykk på meg, for det har aldri skjedd med NOEN andre, og jeg er ikke en typisk svak person. Kan det ha noe å gjøre med at han var min første? Har ikke fortalt noen om dette.

[Gjest Gjest]

Tankene kommer nok til å forsvinne etter hvert. Du vil etter hvert få enda bedre erfaringer med andre.

Har du mulighet for å noen gang se ham igjen? Det er jo mye mulig at du ikke vil ha slike følelser om du treffer ham igjen, fordi du har bygget deg opp et urealistisk bilde av ham i hodet.

Selv er jeg enda glad i min første kjæreste. Jeg kommer aldri til å glemme ham og tenker på ham nå og da. MEN; det er ikke slik at jeg vil ha ham tilbake. Jeg har rom i hjertet mitt til å være glad i flere og mannen min har selvsagt sin egen spesielle plass i hjertet mitt, men jeg har likevel flere personer der inne som jeg aldri vil glemme. Dette er jeg glad for og jeg er glad for at jeg kan ta vare på minnene og de gode følelsene på denne måten. Etter hvert vil nok du også klare å gjemme han i hjertet ditt på denne måten og åpne opp hjertet for nye og dypere følelser for andre samtidig.

[Gjest Gjest]

Ja, det kommer til å gå over. Jeg hadde det slik for noen år tilbake. Hadde en kort romanse som tok slutt fordi han skulle studere i en annen by. Jeg tenkte mye på ham! Likefullt visste jeg at dersom vi hadde blitt sammen så hadde vi ikke holdt ut i mer en noen måneder (vi var veldig ulike). Jeg visste at min fascinasjon for ham ikke holdt følge med virkeligheten, men det var en fin ting å dagdrømme om

Det er noe med det at dersom en ikke får "tid til å avslutte" så tenker en på alt som "kunne vært". Jeg er nå i et forhold med en jeg elsker. Og jeg vet at hvis jeg ikke fikk fortsette med ham så hadde dette vært langt verre enn en manglende fortsettele med den korte romansen.

[Gjest Gjest_Eline]

Hvordan kan et menneske lage så dypt intrykk i meg? For over 2 år siden mistet jeg jomfrudommen, var nesten 17 år gammel. Vi var "sammen" i en uke før han skulle tilbake dit han bodde (en annen plass i Norge), og jeg falt veldig hardt for ham. Han er den peneste og mest sjarmerende gutten jeg har kjent. I ettertid fant jeg ut at han hadde kjæreste, og det gjorde kjempevondt. På grunn av dette har vi ikke hatt noen kontakt siden da.

Jeg har kommet over han på èn måte: tenker ikke på han på helt samme måte, og savner han ikke lenger. Husker heldigvis ikke alt det fine... hvordan han luktet, hvordan han sa ting, hvordan han tok på meg og alt det der.

Har både vært sammen og hatt sex med gutter etter dette. Har kjæreste nå. Men til tross for alt dette ramler han ned i hodet mitt omtrent hver eneste dag. Jeg vet at han er det beste jeg har hatt, og hvis han ville ha meg ville jeg ofret alle andre guttene jeg har hatt noe med å gjøre siden da, inkludert han jeg er sammen med nå.

Er jo helt latterlig, for jeg kjenner jo ikke denne gutten godt i det hele tatt. Tilbringte kun en uke sammen med han!

En annen ting er at jeg sammenligner meg veldig med hun han egentlig var sammen med (det er slutt mellom dem nå, da).

Jeg vet nemlig hvem hun er. Veldig pen jente som alle ser ut til å like... og det gjør ekstra vondt, for jeg er jo ikke like bra som henne, og kommer aldri til å bli det. Kjenner det svir i selvtilliten når jeg tenker på dette. Jeg er jo fornøyd med meg selv, føler meg bra til vanlig, og vet at gutter ser på meg. Men når det kommer til han og henne føler jeg meg som et null.

Hvordan kan jeg slutte å tenke på ham, og for så vidt henne? Jeg forstår ikke hvordan en person kunne gjøre et så stort inntrykk på meg, for det har aldri skjedd med NOEN andre, og jeg er ikke en typisk svak person. Kan det ha noe å gjøre med at han var min første? Har ikke fortalt noen om dette.

Jeg skjønner deg godt, og har det veldig likt. For fire(!!) år siden møtte jeg drømmemannen min, jeg var da 20 år og vi falt begge to for hverandre det første øyeblikket! Vi var bare sammen i to måneders tid, og så ble det slutt , på grunn av misforståelser egentlig.

Jeg drømmer om han fortsatt og hvis jeg tenker på ham så blir jeg fryktelig lei meg. Vi var virkelig "sjelsfrender"!

Jeg tror at disse gangene ting som dette skjer; at man blir veldig såret, er rett og slett på grunn av at man ga så mye av seg og av hjertet sitt. Gir du mye av deg selv og det tar slutt, blir det forferdelig tungt. Men skjønner man dette, at det er på grunn av hva man gav, så blir det litt enklere for meg. Vet ikke om du skjønner helt hva jeg forsøker å si, men det har blitt som en liten åpenbaring for meg.. Jeg skjønner hvorfor det fremdeles gjør så vondt, og det hjelper litt å dempe sorgen.

Men det er forferdelig. Har hatt forhold etter det, men det har aldri vært så "perfekt" som den gangen jeg var sammen med ham. Men det går over, litt og litt.. Men kanskje aldri helt..?! Møter du en som du føler på samme sterke og lignende måte for går det helt sikkert over, men det finnes mange gode livslange forhold som ikke er av den typen, men allikevel veldig riktige og bra. Du og jeg for rett og slett se hva fremtiden har for oss.. Og være glade at vi en gang hadde en slik opplevelse av nærhet og enhet. Jeg er litt glad for det nå. På en rar måte. Selv om jeg nå ble veldig melankolsk. Huff..

[Gjest TS]

Hei Eline, jeg forstår så godt det du sier:klem:

Jeg er også glad for at jeg opplevde det. Jeg ville IKKE vært foruten det. Det er deilig å tenke at man kan få sterke følelser på bare en uke, og at mennesker kan bety så mye. Jeg er helt klar over at vi aldri kommer til å bli noe, om i det hele tatt møtes igjen. Men sammenligner han automatisk med alle guttene jeg har møtt siden da, og ingen når opp. Men kan jo ikke unngå å leve livet videre, som du sier; kjærlighet kommer på forskjellige måter, og det forholdet jeg har nå er veldig trygt og godt.

Ja, vi får se hva som venter oss! Jeg håper - jeg vet - at det kommer noe sterkere enn denne gutten. Jeg og kjæresten jeg har nå kommer ikke til å vare evig, og det blir spennende å se hva som venter der ute etter det.

Noen spurte om jeg har mulighet til å se ham igjen: Neppe. Jeg har ingenting å gjøre så langt opp der han bor.

[Noli]

Hvis hun jenta hadde vært så perfekt som du fremstiller det, ville han ikke vært utro mot henne.

[Silmarill]

Hvis hun jenta hadde vært så perfekt som du fremstiller det, ville han ikke vært utro mot henne.

Og om denne gutten hadde vært perfekt hadde han heller ikke vært utro!

Vil du virkelig ha en gutt som du vet var utro med engang kjæresten hans ikke så det/var der?

Hadde du stolt på han om dere var sammen og han reiste vekk? Han var utro mot sin kjæreste med en gang han fikk tjangsen og utnyttet dine følelser! Drittsekk kaller jeg sånne folk!

Glem "spøkelset fra fortiden" og konsentrer deg heller om han du har nå!

Jeg håper - jeg vet - at det kommer noe sterkere enn denne gutten. Jeg og kjæresten jeg har nå kommer ikke til å vare evig, og det blir spennende å se hva som venter der ute etter det.

Hvorfor er du sammen med han da når du VET at forholdet ikke vil vare evig og du drømmer om en annen tilkommende spennende prins? (i tilegg til "spøkelse" fra fortiden)

Endret 21. august 2008 av Silmarill

[Gjest TS]

Og om denne gutten hadde vært perfekt hadde han heller ikke vært utro!

Vil du virkelig ha en gutt som du vet var utro med engang kjæresten hans ikke så det/var der?

Hadde du stolt på han om dere var sammen og han reiste vekk? Han var utro mot sin kjæreste med en gang han fikk tjangsen og utnyttet dine følelser! Drittsekk kaller jeg sånne folk!

Glem "spøkelset fra fortiden" og konsentrer deg heller om han du har nå!

Hvorfor er du sammen med han da når du VET at forholdet ikke vil vare evig og du drømmer om en annen tilkommende spennende prins? (i tilegg til "spøkelse" fra fortiden)

Vi skal flytte på hver sin kant av Norge om rundt to uker. Vi er veldig forskjellige, og jo mer vi er sammen vises det. Og skal jeg være helt ærlig hadde jeg håper følelsene skulle gro seg enda sterke enn de er..

Har forresten ikke sagt at jeg "drømmer om en tilkommende prins", mer at jeg vet at det er mer for meg i fremtiden.

Og godt poeng - jeg vil ikke ha en utro gutt, nei! Som sagt hadde det ikke blitt sånn som jeg tidligere tenkte på hvis jeg hadde blitt sammen med denne gutten. Men han er på en måte innprintet i meg, jeg sammenligner alle med han og det jeg følte de to ukene. Ingenting har føltes så fantastisk siden.

Og du som skrev at kjæresten hans tydeligvis ikke var perfekt siden han var utro: tusen takk Hvor enn teit det høres ut.

[Silmarill]

Vi skal flytte på hver sin kant av Norge om rundt to uker. Vi er veldig forskjellige, og jo mer vi er sammen vises det. Og skal jeg være helt ærlig hadde jeg håper følelsene skulle gro seg enda sterke enn de er..

Har forresten ikke sagt at jeg "drømmer om en tilkommende prins", mer at jeg vet at det er mer for meg i fremtiden.

Og godt poeng - jeg vil ikke ha en utro gutt, nei! Som sagt hadde det ikke blitt sånn som jeg tidligere tenkte på hvis jeg hadde blitt sammen med denne gutten. Men han er på en måte innprintet i meg, jeg sammenligner alle med han og det jeg følte de to ukene. Ingenting har føltes så fantastisk siden.

Og du som skrev at kjæresten hans tydeligvis ikke var perfekt siden han var utro: tusen takk Hvor enn teit det høres ut.

OK da stiller det seg annerledes mht. din nåværende kjæreste sålenge dere har bestemt dere for å gå fra hverandre!

Han "spøkelset" er sikkert i tankene dine enda fordi da du var sammen med han kun en uke (det er veldig lite) og da var alt spennende, nytt, kriblende og du hadde den forelskelsesfølelsen som gjerne ikke varer evig i et forhold!

(forelskelse går over til (i beste fall) kjærlighet)

Her ble det ikke noe mer enn den ene uken, og alt tilsa at det ikke kunne bli dere pga. 1)han hadde kjæreste (fy han) og 2) han bodde langt unna deg!

Jeg tror du kun er forelsket i den forelskelsen du da følte!

Hadde alt ligget til rette for dere to og dere hadde blitt et par, hadde nok den følelsen du sitter igjen med nå etter kun en uke for 2 år siden blitt annerledes!

Den hadde ikke vært like kriblende som den første uken (første ukene)

Om du tenker etter tror jeg du nok engang hadde samme forelskelsesfølelsen den første uken med andre du har hatt et lenger forhold til!

La oss si at du kun fikk en uke med noen av dem og ikke noe mere fordi det var umulig på mange måter, ville du kanskje ha tenkt slikt om dem også på lik linje med det du nå tenker om "spøkelset" fra fortiden!

Skjønte du hva jeg mente - litt klønete forklart kanskje men....

Lykke til med kjærligheten