Unge mødre og barn/ikke barn.....

[Silfen]

To ting er det som slår meg når jeg sitter å leser i diverse forum.

1: en god del unge jenter (15-16) som har blitt gravid og opplevd en SA/MA prøver iherdig i å bli/har blitt gravid igjen.

De fremstiller seg som voksne og ansvarlige, men er ikke det nettopp uansvarlig å med vitende vilje få barn i så ung alder? Leste om en som nå venter sitt fjerde barn (19) og det er det første som blir bært til termin. Burde hun ikke skjønt det som 15 åring da hun mistet det første at prevensjon var tingen? Eller hvertfall etter nr 3? syns det lyser av uansvarlighet hos en sånn person.

Jeg sier ikke at en ung mor ikke er en god mor, men at det å få barn ofte er bedre om en har litt mer livserfaring enn det en 15-åring har.

Husker hvor verdensmester jeg selv var som 15-åring, men barn??? Hadde riktignok lyst på, men så dum (ja, jeg syns det er dumt) at jeg aktivt gikk inn for å prøve var jeg da ikke.

2: En god del jenter kommer med dilemmaet; jeg har blitt gravid, ønsker å beholde barnet men typen truer med å gå fra meg om jeg gjør det.

Ærlig talt, jeg ser ikke at det egentlig er noe problem i å velge. Har man virkelig lyst på barn og har blitt gravid, så velger man barnet. I mange situasjoner viser det seg at mannen også venner seg til at han skal bli pappa når det er gått en liten stund. Og hvis ikke, er han verdt å samle på da?

Dette er ikke noe for/mot abort greie.

ALLE vet (eller burde hvertfall vite) at det ikke finnes noen prevensjon som er 100% sikker. Om en mann på død og liv aldri kunne tenke seg barn er han jo nødt å avstå fra sex. At en mann kan få seg til å be en kvinne han påstår han elsker/er veldig glad i å velge mellom seg og en baby er meg uforstående. Klart det er ting som taler for at en baby er noe som ikke passer inn i den livssituasjonen man er i, men når passer det egentlig? Og vil man heller velge mannen enn en evt alenemortilværelse? Hvor stor prosent av mennene ender opp med å endre mening mot de som velger å gå fra sin elskede(?) tror dere?

Og til slutt, dette er IKKE ment som en for/mot abort diskusjon, bare så det er sagt 12

[Småbarnsmor]

Den 19 år gamle jenten kan ikke hjelpe for at hun har mistet de 3 andre barna ( hvis det ikke var selvvalgt abort da ).

Og det trenger ikke nødvendigvis å lyse uansvarlighet av henne.

Men jeg skal ikke si så mye da jeg ikke har lest innlegget.

Jeg synes det er litt for mye trakkasering ute å går når det kommer en jente på 16 år og forteller at hun skal ha barn.

Enkelte personer kommer med gode råd, mens andre er uhøflige.

Det synes jeg blir helt feil.

Jeg var 21 når jeg ble gravid ( vet det er stor forskjell fra å være 16-17 ), og valgte å beholde barnet til tross for at jeg ikke var sammen med barnefaren på det tidspunktet.

Jeg prøvde ikke å holde på han eller noe, men vi ble faktisk sammen igjen og i dag er vi forlovet og har 2 barn.

Det jeg er imot er de som bruker abort som et slags prevensjonsmiddel ( har en bekjent som gjør det ) og de som tror de kan holde på kjæresten ved å bli gravid og beholde barnet.

Men det er ikke alltid det går sånn.

Men alle ungdommer i dag vet om farene ved ubeskyttet sex, og hvilke prevensjonsmidler som finnes.

Så hvis et par har sex uten prevensjon og hun blir gravid, så mener jeg at typen ikke trenger å freake ut. Han var med på det og må ta sin del av ansvaret ( han brukte ikke kondom ). Det må 2 til for å danse tango.

Når barna mine kommer i den alderen der så skal jeg opplyse dem om prevensjonsmidler, kjønnssykdommer, graviditet osv.

Og er datteren min seksuell aktiv f eks i 15 års alderen, ja da skaffer jeg p-piller til henne på flekken.

Men skulle hun bli gravid, så er det hun som skal ta valget og uansett hva det blir så skal jeg hjelpe henne.

12

[Thea]

Jeg leste også historia om jenta på 19 og poenget var vel at ingen av de 4 barna var planlagt og at det var en del alkohol og narkotika inne i bilde.Så så veldig ansvarsfull kan hun jo umulig være??

Jeg er helt enig i løvemamma.Alt for mange jenter på 16-17 år bli mødre i dag.Selvfølgelig er ingen av de planlagt men hvordan går det an egentlig???

Om man passer på å bruke prevansjonen sånn som den er ment for å brukes er det faktisk ikke så lett å bli gravid.

Jeg hadde også et "uups" tilefelle som 18 åring som skyltes p-piller og diare.Jeg var ikke fornuftig nok til å beskytte meg det ekstra som da trengtes og det gikk som det gikk.Det hele endte i en spontanabort og det synes jeg faktisk i dag er like greit.

Utrolig hardt da det stod på men......

Jeg synes et barn bør være planlagt.Det bør ha en mor og en far som begge er glad i og villig til å gi det barnet det den trenger.

Du burde ha en utdannelse,hvertfall være godt i gang med en og ha økonomi til å stifte en familie.

Men det viktigste er faktisk at du vet at dette er noe du virkelig vil og er klar for det ansvaret som medfølger.

Jeg vet det er en mange jenter der ute som er en super mamma for barna sine.Men herregud så mange som ikke har det bra med det valget de har tatt.Og da går det som regel ut over den uskyldige parten,nemlig barnet.

_________________

Thea 1212[ Dette Innlegg er endret av: Thea den 2002-04-11 23:55 ]

[Gjest Anonymous]

Hei på dere,jeg velger nå å være anonym.Jeg ble som 15åring gravid,16år når gutten min ble født.Grunnen til min graviditet var at vi hadde ikke penger til å hente ut ny resept på p-piller.Turde ikke spørre foreldrene våres heller.Når man er så ung så tenkte vi ikke lengre enn nesa rakk.Det ble ikke oppdaga før jeg var 5mnd på vei.Og nå i dag er jeg jo sjeleglad for det.Tøft ja men med støtte fra alle hold så gikk det strålende.Han er i dag en flott 15åring.Når jeg leser og hører om 15-16 åringer i dag som får barn så tidlig så synes jeg det er litt tidlig.Nå er det jo også gratis prevansjon til de unge,så de burde være mere opplyst om farene med å bli gravide så tidlig.

[Gjest Anonymous]

Hei i gjen må bare fortelle at for en stund siden så satt jeg og min sønn å pratet.Han sa mamma du har jo fått ungdomstiden din ødelagt hvorfor tok du ikke abort.Jeg sa til han at da hadde jo ikke du sittet her nå.Og jeg hadde slett ikke fått ødelagt min ungdoms tid.Og det kan jeg takke en snill familie for som har stilt opp for meg i mine tenåringsår.

[Gjest Anonymous]

Når de velger å få barn så tidlig som beskrevet, da spør jeg : Hva skal du/dere leve av? Hva slags utdannelse har du å falle tilbake på? Om du tror du ikke trenger det, hva slags jobb skal du ha da den tid kommer?

Vet du hva det koster å kjøpe/leie en leilighet? Strøm? Mat?forsikringer? dagmamma/barnehage?

Vet du hva en førsteklassing koster i skole/fritid?

En 14 åring? Velger en å få barn som 16 åring så har du konfirmant som 30 åring. de fleste har i dag ike begynt å få barn da de er 30 for de er nettopp ferdig med studier og driver å ettablerer seg.

vel, du kan få barn når du er ung, men det er vel ikke det idielle spør du meg.

[Gjest Anonymous]

Vel, det er opp til enhver når de vil ha barn.

Jeg fikk barn som 21 åring. Ikke så ungt, men jeg hadde ikke jobb, hadde sluttet skolen, og hadde ikke eget sted å bo.

Men situasjonen ordnet seg raskt til det bedre.

I dag har vi 2 barn og barn koster ja, men velger en 16 åring å få barn, og ta ansvaret så skal man heller støtte og hjelpe enn å skule stygt på dem og si du kan ikke det, du mister ungdomstiden din, det koster masse å ha barn osv osv.

Jeg tror de er fullstendig klar over det.

Jeg må si at jeg er lei hetsingen av de som velger å bli unge mødre. Og dessuten så blir ikke livet alltid som man har planlagt.

Jeg planla ikke å få barn i en alder av 21 år. Jeg ville ha eget sted, penger og fast jobb, men slik gikk det ikke.

Men jeg tok i hvertfall ansvar for mine handlinger og det er jeg stolt av i dag.