Hvorfor ser joggere så misfornøyde ut?

[waco]

Det er noe som har slått meg, enten det er halv sju om morningen eller halv elleve på kvelden så kan man ofte registrere at det jogger folk i fancy klær. Men de ser stort sett så misfornøyde ut. Ikke akkurat glade med et smil om munnen.

Tenkte litt på hvorfor joggere ser ut som de har lidelse i fjeset, er det det at de løper fra noe? Eller til noe?

Kanskje det er vissheten om at den tia de forbruker med å jogge rundt i sirkel gjør at man får lengere levetid? Hvor mye lengere da, sikkert like lenge som tia de bruker på å jogge.

Hva tror dere er grunnen til at joggere aldri ser fornøyde ut, men har alltid et surt blikk og heseblesende holdning? Kanskje det er det at vi som liker å spasere rolig og ta oss litt bedre tid virker provoserende på joggere?

[villen]

Det er helt naturlig å se misfornøyd ut når man plager seg selv på den måten...

[Gjest -Maggie-]

Kanskje det er vissheten om at den tia de forbruker med å jogge rundt i sirkel gjør at man får lengere levetid? Hvor mye lengere da, sikkert like lenge som tia de bruker på å jogge.

Waco, din jævla gledesdreper!

[Gjest Gjest]

..Du synes det er rart at man ser heseblesende ut når man trener..? Jeg for min del liker å jogge, men jeg smiler ikke fra øre til øre heller. Faktisk så ser jeg antageligvis veldig innbitt ut, siden jeg presser meg for å klare å løpe enda fortere og enda lengre. Jeg synes det er gøy. Man trenger ikke -smile- hele tiden selv om man har det gøy. Jeg kan garantere at jeg ikke ser bare litt heseblesende ut når jeg holder på.

[øyenstikker]

Tviler på at jeg ser smilende ut nårjeg har hard intervall trening med jogging. Da presser jeg meg jo skikkelig..litt av vitsen det da

MEN, Jeg smiler når jeg kommer hjem og kjenner at kroppen min virker

[Gjest Gjest]

Fordi ansiktet hopper opp og ned i takt med løpeskrittene, og det er direkte anstrengende å smile mens man løper! Når man går så er hodet rimelig stille, og derfor trengs det mindre ansiktsmuskulatur til å holde oppe smilet.

(Personlig smiler jeg ikke når jeg går eller sitter heller, men siden du påpekte dette så prøvde jeg å smile et par sekunder mens jeg løp og det funket ikke!)

[Muffin!]

Hva tror dere er grunnen til at joggere aldri ser fornøyde ut, men har alltid et surt blikk og heseblesende holdning?

Fordi det å jogge rett og slett ikke er gøy. :gjeiper:

[Gjest Magica de Spell]

Tviler på at jeg ser smilende ut nårjeg har hard intervall trening med jogging. Da presser jeg meg jo skikkelig..litt av vitsen det da

MEN, Jeg smiler når jeg kommer hjem og kjenner at kroppen min virker

Man skal aldri undervurdere effekten av et endorfinrush!

Personlig ler jeg av reklameplakatene til enkelte treningskjeder som stort sett avbilder mennesker som smiler mens de tilsynelatende trener hardt. Rimelig urealistisk mener jeg. Hvis jeg skal smile mens jeg løper, må det være fordi jeg lunter avgårde på en rolig joggetur sammen med noen som jeg snakker med. Men under intervall- eller styrketrening? Aldri under utførelse, men jeg kan godt glise mellom dragene/settene!

[Gina T]

Man skal aldri undervurdere effekten av et endorfinrush!

[Wildy]

Jeg smiler neppe så mye når jeg springer. Løpstrening for meg er som regel intervall, og da presser jeg meg hardt. Artig? Kanskje ikke så godt akkurat mens det står på, men gudbedre så deilig det er både etterpå og når man merker framgangen!

[Gjest Tigress]

Ein ser lite nøgd ut fordi ein konsentrerer seg, og ofte lar ein andletet slappe av så mykje som mogleg for å ikkje stele energi frå sjølve springinga.

Men folk som ikkje trenar skjønar ikkje slikt.

[Gjest Gjest_caskr_*]

...og i tillegg til mange svar jeg kan si meg enig i her, må jeg få påpeke at det hender jeg smiler når jeg jogger. Å jogge er tenketid, så da kommer jeg på alt mulig rart. Gjerne noe artig, og da smiler jeg.

[angeleyes]

Jeg smiler ikke når jeg er ute og jogger, selv om jeg faktisk synes det å trene er gøy. Det har med at jeg er fokusert på joggingen å gjøre. Jeg presser meg for å yte mitt beste og da ser jeg nok sikkert ikke smilende og fornøyt ut nei.

[Ida*]

Smiler ikke akkurat jeg heller, liker ikke å jogge men gjør det for å holde meg i form. Den gode følelsen etterpå veier opp for slitet :dåne:

[waco]

Ja nå skal jeg se om jeg har forstått det rett. Grunnen til at dere har så slitent og herja uttrykk i ansiktet er fordi dere gleder dere til dere er ferdig og da får en fin form og god samvittighet.

Interessant tanke det der, det å ha det vondt for å ha det godt etterpå.

Hvorfor sykler dere ikke i stedet hvis dere skal bevege dere fra et punkt til et annet, svømme på ryggen hvis man skal trene, gå i trapper om dere skal gå oppover, ake dersom dere skal ned en bakke en snøfull vinterdag.

Grunnen til at jeg spør er fordi det virker som dere ikke koser dere når dere "løper rundt i store ringer", men at dere prøver å døyve en dårlig samvittighet, eller kanskje dere vil bli tynnere, eller få bedre kondis fordi dere bruker bil til jobben selv om dere vet at dere kunne syklet i stedet.

Best trening føler jeg at jeg får via sex. Men for dere som kanskje er så slitne etter løpinga at dere ikke orker sex men heller vil sove så er det kanskje en rar tanke?

Det er nok det at å løpe for dere klarner tankene og da er det ikke tid for smiling og anerkjennelse av seg selv, nei tvert om, - da handler det om å presse grenser, slå rekorder, være stadfast, kjenne staheten sin og alle andre konkurransevridende fortrinn på livets hinderbane.

Noen av dere er nok avhenging av løpingen, dere føler dere uvel og uopplagt dersom dere ikke løper. Og det endorofinet dere kjenner er vel rusen av å være målrettet og idiot på en gang. Unnskyld at jeg er rett på sak, men for meg så ser det helt teit ut å kle seg i rare drakter for å løpe rundt i ring, det ser ut som dere har landet på et romskip.

Det værste av alt er at løpinga gir dere god samvittighet til å bruke bilen ders for å kjøre rundt og rundt omkring.

[Gjest Gus]

De fleste, uansett kjønn, ser heller ikke særlig lykkelige ut når det går for dem.

[lille katt]

Interessant tanke det der, det å ha det vondt for å ha det godt etterpå.

Jepp, det blir som å ha på seg vonde sko bare for at det skal bli godt å ta dem av .

De fleste, uansett kjønn, ser heller ikke særlig lykkelige ut når det går for dem.

Godt poeng. Og hvorfor må man smile for å være fornøyd? Jeg er egentlig ganske fornøyd her jeg sitter. Likevel ser jeg sikkert temmelig sur ut, fordi ansiktsmuskulaturen min er helt avslappet.

[waco]

Så ansiktet ditt har et surt uttrykk når du er avslappet av lille katt?

Og det med å ta på seg dårlige sko bare fordi det er godt å ta dem av seg etterpå kunne jeg aldri aldri ha funnet på.

Jeg tror vi er litt forskjellige der, og visse forskjeller er man glad man har.

Det å ta på seg for trange sko på grunn av forfengelighet eller andre mennerskers anerkjennelse, nei der er vi nok ulike, og som sagt godt er det.

Slalomstøvler derimot er godt å få av av seg etter en lang dag i skibakken, men da smiler man er og er glad når man står nedover bakken.

[lille katt]

Så ansiktet ditt har et surt uttrykk når du er avslappet av lille katt?

Ja, dessverre, og jeg kan ikke noe for det. Jeg har forøvrig aldri møtt noen med et blendende smil om munnen mens de har helt avslappet ansiktsmuskulatur, men det finnes sikkert noen som ser sånn ut også.

Og det med å ta på seg dårlige sko bare fordi det er godt å ta dem av seg etterpå kunne jeg aldri aldri ha funnet på.

Ikke jeg heller, det er bare et uttrykk jeg har hørt .

[pittie]

jeg ser antagligvis misfornøyd ut pga jeg presser meg og da bruker man ekstra energi på å smile. Det er heller ingen grunn å smile når man trener. Smiler og er godt fornøyd ETTER treningsøkter jeg