Fattig biomor som tigger og snylter

[Gjest Gjest]

Er så lei av biomor..

Hver gang det er en utgift, sender hun barna hit med krav.

Enten det dreier seg om nye klær, bøker, utstyr, fritidsaktiviteter, personlige utgifter.

En gang kom sønnen og fortalte at mamma ikke hadde penger til middag.

En annen gang hadde datteren stjålet 500 kr fra farmors lommebok for å gi til sin "fattige" mor.

Mor tigger, og bruker barna som verktøy.

Hva lever så mor av?

Hun er arbeidsledig, men av en eller annen grunn har hun sykemeldt seg (for da løper ikke arb.ledighetstrygden?). Hun er ikke syk. Sitter på kafe og koser seg med venninner. Går på kino. Henger på verandaen og røyker. Lever herrens glade dager. Behøver ikke stå opp om morgenen, bortsett fra den uka hun har barna.

Mens vi jobber døgnet rundt for å få familieliv og utgifter til å gå opp i opp.

Hvordan er det mulig å leve i årevis på stønader, arb.ledighetstrygd, sykepenger...., mens man i virkeligheten bare er lat?

Hvor lenge er det mulig å snylte på det offentlige og på omgivelsene?

[Gjest "gjest"]

Jeg antar det er fars andre kone som snakker?

[Gjest Gjest]

Kansje det er fars andre kone som snakker, ikke vet jeg.

Men det virker som en veldig typisk situasjon, blir så lei av å høre om sånne late, egoistiske kjerringer.

[Gjest også biomor]

Er så lei av biomor..

Hver gang det er en utgift, sender hun barna hit med krav.

Enten det dreier seg om nye klær, bøker, utstyr, fritidsaktiviteter, personlige utgifter.

En gang kom sønnen og fortalte at mamma ikke hadde penger til middag.

En annen gang hadde datteren stjålet 500 kr fra farmors lommebok for å gi til sin "fattige" mor.

Mor tigger, og bruker barna som verktøy.

Hva lever så mor av?

Hun er arbeidsledig, men av en eller annen grunn har hun sykemeldt seg (for da løper ikke arb.ledighetstrygden?). Hun er ikke syk. Sitter på kafe og koser seg med venninner. Går på kino. Henger på verandaen og røyker. Lever herrens glade dager. Behøver ikke stå opp om morgenen, bortsett fra den uka hun har barna.

Mens vi jobber døgnet rundt for å få familieliv og utgifter til å gå opp i opp.

Hvordan er det mulig å leve i årevis på stønader, arb.ledighetstrygd, sykepenger...., mens man i virkeligheten bare er lat?

Hvor lenge er det mulig å snylte på det offentlige og på omgivelsene?

Hva vet du om biomors situasjon???

En person kan faktisk være syk uten at det synes, og uten at DU har all verdens info om personen.

For alt vi andre vet så kan grunnen til at biomor er fattig være at biofar ikke bidrar med sitt. Fedre skal faktisk også bidra med klær, sko og utstyr til barna - selv om han har de halparten av tiden. Ja det er faktisk da han burde passe på å kjøpe inn sin del av det barna trenger.

[Gjest Gjest]

Men HVOR er pappaen i alt dette? HVOR?

Seriøst.

Biomor og stemor slåss som hissige tisper, uten å engang snakke med hverandre, mens han far gjør...hva?

[Honey Bee]

Er så lei av uvitende folk altså.Kvinner er kvinner verst sier jeg bare.Er selv biomor som hver mnd må purre på far for bidrag.Han har lite samvær pga jobben og hittil har vi ikke tatt det gjennom nav,men nå er jeg lei.Han betaler mindre iforhold til samværet han har,og vi har derfor avtalt at han skal dekke andre store utgifter også.Hva skjer??Jo den nye samboeren klager og klager.På den snyltende biomor!!!

Men hva med det at jeg la min egen karriere på hylla for at han skulle satse på sin mens barna var små??Hva med det at det er jeg som nå har assistentlønn pga manglende utdanning??De to har det godt økonomisk og jeg er snylteren.Nei fytti rakker'n...tenk dere om da nye damer til menn som har barn fra før

[Gjest mamma og bonusmamma]

Jeg må si jeg er utrolig lei av at stemødre syter over hvor mye penger mannen er nødt til å bruke på barna. Jeg hører aldri en stefar klage over hvor mye penger hans kone/samboer bruker på sine barn.

Barn koster penger. To personer har fått barn sammen og da skal de også forsørge disse. At de velger å gå fra hverandre skal ikke gå utover ungene, og ungene har fortsatt krav på at både mamma og pappa bidrar både til leker, klær, fritidsaktiviteter, etc.

Den dagen du sitter der alene så ser du også hvilke kostnader dette er.

Og det å være sykemeldt - det er ikke alle sykdommer som synes og det er ikke alle sykdommer som gjør at man er sengeliggende 24/7.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Gjest Gjest]

Er så lei av biomor..

Hver gang det er en utgift, sender hun barna hit med krav.

Det er godt mulig hun bare sender 50% av "kravene" til far. Og hva gidder du å blande deg for? Far skal betale for barna også! Er du sjalu fordi du ikke får alt du peker på, eller er det oppmerksomheten det skorter på?

Hvordan er det mulig å leve i årevis på stønader, arb.ledighetstrygd, sykepenger...., mens man i virkeligheten bare er lat?

Det lurer jeg også på. Tips mottas med takk!

[Alice Ayres]

Hun er arbeidsledig, men av en eller annen grunn har hun sykemeldt seg (for da løper ikke arb.ledighetstrygden?). Hun er ikke syk. Sitter på kafe og koser seg med venninner. Går på kino. Henger på verandaen og røyker. Lever herrens glade dager. Behøver ikke stå opp om morgenen, bortsett fra den uka hun har barna.

Mens vi jobber døgnet rundt for å få familieliv og utgifter til å gå opp i opp.

Du kan jammen ikke ha mye tid til å jobbe, siden du ser ut til å vite alt om hva biomor foretar seg.

[Gjest andrekonen]

Jeg har ikke noe imot at min mann -eller andre fedre- bruker penger på sitt/sine barn, men det kan ikke heller være slik at kun den ene bidrar. Og det er ingen selvfølge at mor er alltid like villig til å bruke penger på sine søte små.. Min manns eks er så uforskammet og grådig at jeg har aldri sett maken til det. Hun har lukrativ utdanning, bra inntekt, bor godt i det huset hun og far kjøpte back in the day (når det var mye billigere å kjøpe) i tillegg slapp hun å kjøpe ham ut til markedspris, så hun kom godt ut av skilsmissen økonomisk sett, mens far måtte etablere seg fra scratch i et mye tøffere marked. Min mann har hovedomsorgen (før 100%, 60% nå), men har aldri mottatt en krone fra mor, han har hittil dekket ca 90% av alle kostnader rundt barnet (alle klær, aktiviteter etc, ja, stort sett alt utenom maten h*n får hos mor) og selvom mor selv får skatteklasse 2, så mener hun at far skal betale absolutt alt siden han får 900 kr i barnetrygd i måneden. De kronene maser hun ustoppelige om, for de vil hun selv få "så hun kan også kjøpe klær til ungen" for det gjør hun ikke "siden hun får ikke barnetrygden".. Strømpebukser har hun ikke engang råd til. Ungen skal få alt fra øverste hylle, men å betale for det vil hun ikke. Min mann er veldig raus av seg og sparer ikke noe på ungen, men han begynner å bli lei dette, ikke minst fordi 6-åringen kommer stadig oftere hjem med beskjed a la "mamma sa at DU skulle kjøpe alle klærne/ betale kurset / kjøpe dittenogdatten til meg fordi DU får barnetrygden". (Det er fine holdninger å lære ungen og h*n blir nok ikke kravstor når h*n blir tenåring..)

Så, det er ikke bare fedre som ikke vil betale for sine barn og vi "andrekoner" har lov til å mislike sånn oppførsel, uten at det dreier seg om sjalusi eller at vi ikke vil at far skal bruke penger på barnet han har fra før.

[Alice Ayres]

Så, det er ikke bare fedre som ikke vil betale for sine barn og vi "andrekoner" har lov til å mislike sånn oppførsel, uten at det dreier seg om sjalusi eller at vi ikke vil at far skal bruke penger på barnet han har fra før.

Det er forskjell på å mislike "sånn oppførsel" og å vrenge ut av dere på den måten dere gjør - både du og ts. Stakkars barn, sier jeg, som må omgåes mennesker som dere hvor toleransen og generøsiteten er omtrent ikke-eksisterende. Er det så vanskelig å skjønne og godta at mannen dere har valgt hadde et liv før? For jeg tror nemlig - til tross for det du sier, og kanskje nettopp derfor - at årsaken til at dere er såpass smålige ganske enkelt ligger bunnet i sjalusi og usikkerhet. Desverre.

[Gjest andrekonen]

Det er forskjell på å mislike "sånn oppførsel" og å vrenge ut av dere på den måten dere gjør - både du og ts. Stakkars barn, sier jeg, som må omgåes mennesker som dere hvor toleransen og generøsiteten er omtrent ikke-eksisterende. Er det så vanskelig å skjønne og godta at mannen dere har valgt hadde et liv før? For jeg tror nemlig - til tross for det du sier, og kanskje nettopp derfor - at årsaken til at dere er såpass smålige ganske enkelt ligger bunnet i sjalusi og usikkerhet. Desverre.

Som jeg sa, jeg har ikke noe imot at far betaler for sitt barn og det gjør han selvfølgelig, det er jo han som står for alle utgiftene! Men barnet har også en mor og det er vel naturlig at hun bidrar også økonomisk eller hva? Eller er det kun fedre og stemødre som skal være tolerante og generøse? Mor er voksen og bør dermed kunne ta ansvar for et barn hun har vært med på å sette i verden, også økonomisk! Du synes vi er smålige, men har du vært i en situasjon hvor et annet menneske maser og tigger om penger hele tiden, til tross for å ha gode råd selv? Tro meg, etter flere år med det, så er vi faktisk "ganske" lei. Det samme synes nok min manns foreldre, som har også fått tiggerbrev og det var ikke snakk om noen få tusenlapper der..

Å ikke ville bidra økonomisk til sitt eget barn, DET synes jeg er smålig og jeg blir provosert av folk som deg som legitimerer slik oppførsel og prøver å vri det om til at det må handle om sjalusi og mangel på generøsitet fra den andre siden.

[Nigo-san]

Jeg synes også det er litt rart at man går slik til angrep på TS. Det finnes mange gjerrige, frekke mennesker, og om en av dem skulle slumpe til å være en biomor hadde det ikke vært spesielt rart.

[Alice Ayres]

Som jeg sa, jeg har ikke noe imot at far betaler for sitt barn og det gjør han selvfølgelig, det er jo han som står for alle utgiftene! Men barnet har også en mor og det er vel naturlig at hun bidrar også økonomisk eller hva? Eller er det kun fedre og stemødre som skal være tolerante og generøse? Mor er voksen og bør dermed kunne ta ansvar for et barn hun har vært med på å sette i verden, også økonomisk! Du synes vi er smålige, men har du vært i en situasjon hvor et annet menneske maser og tigger om penger hele tiden, til tross for å ha gode råd selv? Tro meg, etter flere år med det, så er vi faktisk "ganske" lei. Det samme synes nok min manns foreldre, som har også fått tiggerbrev og det var ikke snakk om noen få tusenlapper der..

Å ikke ville bidra økonomisk til sitt eget barn, DET synes jeg er smålig og jeg blir provosert av folk som deg som legitimerer slik oppførsel og prøver å vri det om til at det må handle om sjalusi og mangel på generøsitet fra den andre siden.

Jeg har stor forståelse for at det er slitsomt med mennesker som maser og tigger om penger konstant. Det var heller ikke det jeg reagerte på ved deg første innlegget ditt. Det jeg derimot reagerte på var den lange oppramsingen av alt som er negativt ved biomor. På samme måten som jeg da gikk til forsvar av biomor - ut ifra egne erfaringer - gjorde kanskje du det da du gikk til forsvar av ts. Når jeg leser begge innleggen på nytt, ser jeg at det er stor og klar forskjell på innholdet av det dere påpeker.

Innlegget ditt inneholdt ikke nedrige personangrep. Har du virkelig lest det ts skrev?

"Hun er arbeidsledig, men av en eller annen grunn har hun sykemeldt seg (for da løper ikke arb.ledighetstrygden?). Hun er ikke syk. Sitter på kafe og koser seg med venninner. Går på kino. Henger på verandaen og røyker. Lever herrens glade dager. Behøver ikke stå opp om morgenen, bortsett fra den uka hun har barna."

Dette synes jeg er merkelig at et menneske som ikke er der i hverdagen til det mennesket hun beskriver kan påstå med så stor sikkerhet. Som en annen har påpekt her inne, er det mange grunner til at man kan være sykemeldt. Ikke alle grunner er synlige utenpå.

Så, beklager at jeg skjærte dere begge over én kam. Jeg ser helt klart nå at dere skriver fra to forkjellige steder. Jeg står fortsatt ved det jeg mener om ts. Men, beklager til deg.

[Gjest andrekonen]

Jeg har stor forståelse for at det er slitsomt med mennesker som maser og tigger om penger konstant. Det var heller ikke det jeg reagerte på ved deg første innlegget ditt. Det jeg derimot reagerte på var den lange oppramsingen av alt som er negativt ved biomor. På samme måten som jeg da gikk til forsvar av biomor - ut ifra egne erfaringer - gjorde kanskje du det da du gikk til forsvar av ts. Når jeg leser begge innleggen på nytt, ser jeg at det er stor og klar forskjell på innholdet av det dere påpeker.

Innlegget ditt inneholdt ikke nedrige personangrep. Har du virkelig lest det ts skrev?

"Hun er arbeidsledig, men av en eller annen grunn har hun sykemeldt seg (for da løper ikke arb.ledighetstrygden?). Hun er ikke syk. Sitter på kafe og koser seg med venninner. Går på kino. Henger på verandaen og røyker. Lever herrens glade dager. Behøver ikke stå opp om morgenen, bortsett fra den uka hun har barna."

Dette synes jeg er merkelig at et menneske som ikke er der i hverdagen til det mennesket hun beskriver kan påstå med så stor sikkerhet. Som en annen har påpekt her inne, er det mange grunner til at man kan være sykemeldt. Ikke alle grunner er synlige utenpå.

Så, beklager at jeg skjærte dere begge over én kam. Jeg ser helt klart nå at dere skriver fra to forkjellige steder. Jeg står fortsatt ved det jeg mener om ts. Men, beklager til deg.

Det går bra Oppramsingen var nok mest for å forklare at mor har det godt økonomisk og kan godt spandere en strømpebukse fra en tid til en annen. Jeg ville egentlig bare frem til at det er ikke kun fedre som er uvillige til å betale for barna, selvom det er kanskje mer vanlig. Mulig jeg virket krass, men vi er blitt så lutlei hele situasjonen (pengemaset er dessverre det minste problemet - det er ikke uten grunn at far har hovedomsorgen, for å si det slik) og nå som hun har begynt å pushe ungen foran seg hele tiden (slik at ungen kommer med mors krav), så synes jeg bare det er så ufint! Barn skal ikke dras inn i slike situasjoner og jeg skjønner godt at ts synes mor bør skjerpe seg, når ungene har begynt å stjele fra besteforeldrene "fordi mor er så fattig". Barnet får alt h*n trenger hos oss og kommer til med å gjøre det helt til h*n flytter ut, men jeg tror ikke far synes det er så veldig kult heller hvis barnet får inntrykk av at han er enslags minibank, som det er bare å kreve penger av, de fleste vil tross alt ha noe å si om hvaslags "forbrukerholdninger" barna får.

[aline]

TS: jeg tror du skyter veldig feil når du retter angrepet ditt mot biomors helse og hverdag.

Dersom du ikke tilfeldigvis er en veldig nær og god venninde, eller familie, med biomor, så skal det faktisk veldig mye til før du har noen som helst anelse om hennes helse, hvorfor hun er sykemeldt og om den sykemeldingen er korrekt eller ikke.

Verken du eller biofar aner noe om dette, om dere ikke er fryktelig mye sammen med henne, og er en av de hun ser på som sine nærmeste fortrolige. Og ikke engang da er det sikkert dere ville visst det du påstår å vite.

Selvfølgelig skjønner jeg det er irritererende og slitsom dersom barnemoren er gjerrig, snylter og klager over å trenge penger hele tiden, og du hadde kanskje kommet hakket nærmere en diskusjon om saken dersom du hadde rettet skytsen din mot det.

Nå tråkker du fryktelig mange på tærne, som kan ha vært i en tilsvarende situasjon helsemessig som biomor. Mange har vært sykemeldte selv, pga sykdom som ikke synes og som ikke nødvendigvis hemmer dem fra å gjøre de tingene du snakker om, gå på kafe, trene, gå på kino etc etc. Og flere av oss vet at sykemeldingen i aller høyeste grad kan være reell til tross for at det altså ikke ser slik ut for utenforstående som ikke vet.

Og de av oss som har opplevd det, eller har nære og kjære som har opplevd det, vet også om fordommene alla de du viser her, og er rimelig drittlei av å bli sett på som snyltere og løgnere som missbruker systemet, når dette faktisk ikke er korrekt i det hele tatt.

[Vera Vinge]

Først vil jeg også føye meg til de som sier at man ikke kan vite om barnas mor virkelig er syk. Hun kan slite psykisk eller ha fysiske plager som ikke er så synlige. Jeg kjenner selv en med ME og hun syns det er frustrerende å til tider være så dårlig, samtidig som ingen ser det fordi hun bruker all sin energi på å være blid og normaltfungerende når hun treffer folk.

Men jeg må si jeg reagerer veldig på at barna stjeler penger fra farmor for å gi til sin fattige mor (!). Hvis det stemmer, og barna må bære rundt på bekymringene om at mor ikke har råd til middag, så syns jeg det er alvorlig. Om hun har økonomiske bekymringer, involverer man ikke barna på den måten. Jeg vet ikke hva dere kan gjøre med dette, men jeg syns det er fryktelig trist for barnas del.

[mysan]

Man kan godt være syk selvom det ikke synes utenpå. Man kan faktisk BLI syk av å hele tiden ha dårlig råd. Depresjoner synes ikke, men de slår deg ut slik at alt tiltak forsvinner og du blir temmelig apatisk, og det er ikke "bare å ta seg sammen" heller.

Jeg skjønner at du blir irritert utifra dine tanker om biomor, men jeg forstår ikke hvordan du kan ha så inngående kjennskap til hennes latskap/mangel på sykdom, som du påstår.

Du sier også at hun i utgangspunktet er arbeidsledig, men at hun har sykemeldt seg for å drøye arbeidsledighetsperioden. Ja, kanskje det skyldes at det ikke er jobb for henne der hun bor? Eller at det bare finnes jobber hvor hun kanskje vil tjene mindre enn hun har i arbeidsledighetstrygd? Hva vet jeg, og hva vet du?

Men det jeg vet, er at det er forholdsvis vanlig at stemor klager og syter over biomor, om det nå skyldes at de føler hun grafser i økonomien deres, eller det er snakk om sjalusi fordi hun jo tross alt er mor til mannens barn og man dermed aldri blir kvitt henne

[Gjest andrekonen]

Men det jeg vet, er at det er forholdsvis vanlig at stemor klager og syter over biomor, om det nå skyldes at de føler hun grafser i økonomien deres, eller det er snakk om sjalusi fordi hun jo tross alt er mor til mannens barn og man dermed aldri blir kvitt henne

Akkurat det går begge veier, biomor her omtaler meg f.eks som "den slemme heksen som stjal pappa fra mamma og X", ovenfor ungen. Hennes mål er at ungen skal mistrives hos oss, så h*n vil bare bo hos mamma og dette eksemplet er vel et av de mest "uskyldige". Min mann hadde vært singel i nesten 2 år når vi møttes, men det skjønner jo ikke barnet, h*n tror på det mamma sier og alle de stygge tingene mor har sagt og gjort har dessverre påvirket barnets forhold til både meg og far, på en veldig negativ måte. Så jeg kan godt si at etter flere år med sjikanering og trusler, så har jeg utviklet null-toleranse for hennes oppførsel og hvordan hun ødelegger for både far og barn. Men samtidig som jeg synes hun er en ussel dame og jeg skulle gjerne vært kvitt henne, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er ikke sjalu på henne og har aldri vært - men det er nok det eneste positive ved henne, fra mitt ståsted i alle fall

Det hele ble kanskje litt off-topic, har bare vært så provosert pga hennes oppførsel i det siste, at jeg er sprekkferdig..