Skal gjøre det slutt med kjæresten min...

[Gjest Utlogget medlem]

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her. Trenger å få ut litt tror jeg.

Er sammen med en snill og god gutt, vi har holdt sammen i 1.5 år. Har hatt en del problemer, men har holdt sammen.. vet at han elsker meg høyt. Forholdet vårt betyr mye for meg, men jeg vet at han ikke er den rette. Vi er så forskjellige. Merker det mer og mer jo lengre vi er sammen. Kan irritere hverande, småkrangler en del, g er mye uenig. Har forskjellige verdier og grenser, uten å gå videre inn på det.

Poenget er da at jeg vet det kommer til å bli slutt. Jeg har ikke de følelsene jeg kanskje burde ha på noen områder, og jeg tror mye av det skylder det at jeg ikke føler meg helt klar for et slikt forhold heller.

Jeg skal nemlig flytte sammen med en venninne rundt 10-12 timer unna her, og jeg kjenner jeg lengter etter single-tilværelsen, og det å være ung. Har ikke noe lyst til å binde meg, har lyst til å være småforelska og bare "drive på", og dra ut på byen og ha det moro med venner. Jeg vil ikke være bundet. Vi er bare 19 år.

Men samtidig er han så sinnsykt god mot meg. Han er den snilleste gutten jeg vet om, og han ville nok gjort alt for meg. Jeg vet så godt at han elsker meg. I tillegg har han noen problemer økonomisk og personlig for tiden, så da sier han at det er jeg som gjør alt bra. Får så dårlig samvittighet når jeg vet at jeg vil gjøre det slutt:( Og det er jo ikke meg det er synd på, det er han. Stakkars gode kjæresten min som aldri har gjort meg noe vondt. Får tårer i øynene nå, jeg føler meg så slem. Han fortjener noen som er mer lik ham, og kan elske ham mer enn det jeg gjør.

Uff, dette blir tidenes klisjè, men jeg føler ikke at jeg kan snakke med vennene mine om dette da de også kjenner ham godt. Føles som om jeg går bak ryggen hans da.

Er det noen som har hatt det slik? Hvordan gjorde dere det slutt?

[Gjest frustrert-utlogget]

Utrolig lei situasjon du er kommet i.

Jeg har desverre ikke noen råd til deg, men ville bare gi deg en

Håper noen andre har vært i lignende situasjon og kan komme med tips.

Lykke til

[Supramundane]

Jeg var i en lignende situasjon for noen år tilbake.. og til slutt bare sa jeg det rett ut. Etter ukesvis med planlegging av hva jeg skulle si, og enting på "det rette tidspunktet", så måtte jeg bare si det. Klart det var trist og leit, men samtidig en utrolig stor befrielse. Jeg elsket ikke denne mannen, overhodet ikke, og det var helt feil ovenfor meg selv å bare fortsette fordi jeg ville være "snill" med han.

Jeg syns ikke det er å være snill, å fortsette et forhold når du vet du ikke elsker han slik en kjæreste skal gjøre. Du fortjener å være sammen med noen du virkelig ønsker å være sammen med, og din nåværende kjæreste fortjener å være sammen med noen som ønsker å være sammen med han.

[Gjest Gjest]

Jeg var i en lignende situasjon for noen år tilbake.. og til slutt bare sa jeg det rett ut. Etter ukesvis med planlegging av hva jeg skulle si, og enting på "det rette tidspunktet", så måtte jeg bare si det. Klart det var trist og leit, men samtidig en utrolig stor befrielse. Jeg elsket ikke denne mannen, overhodet ikke, og det var helt feil ovenfor meg selv å bare fortsette fordi jeg ville være "snill" med han.

Jeg syns ikke det er å være snill, å fortsette et forhold når du vet du ikke elsker han slik en kjæreste skal gjøre. Du fortjener å være sammen med noen du virkelig ønsker å være sammen med, og din nåværende kjæreste fortjener å være sammen med noen som ønsker å være sammen med han.

Nei, det er jo ikke snilt gjort. Føler meg ikke noe snill i alle fall.

Det jeg tenker på er å bare vente litt med å gjøre det slutt. Har det jo fint og koselig sammen med ham, og jeg skal jo flytte om en mnd. Da skal mest sannsynlig han også flytte sammen med en kompis, eller dra i militæret. Tror det blir lettere å takle for ham, da slipper vi å se hverandre og han får et nettverk på en måte. Nå for tiden går han ikke skole og jobber ikke, og er mye sammen med meg. Feigt, ja, men tror dere ikke det blir bedre?

[Gjest Purple Haze]

Jeg syns du skal være ærlig med han omkring hva du føler. Man kan jo ikke være sammen med noen av dårlig samvittighet. Tror det hadde føltes mer sårende enn om kjæresten gjorde det slutt.

Å føle at noen er sammen med deg av medlidenhet kan umulig være noen god følelse.

Dere er unge, og skal oppleve mye i livet, med eller uten hverandre. Når man er 19, har man sannsynligvis flere forhold foran seg.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner følelsen. Jeg kjente på det i flere måneder. Han irriterte meg, jeg var grinete... Til det en dag toppet seg og jeg tenkte at nå måtte jeg ut av forholdet med en eneste gang. Det var trist ja, for oss begge. Jeg var glad i ham, men han var virkelig ikke min store kjærlighet. Han elsket meg.

Dette er nå snart to år siden. Har lite kontakt med eksen. Han er et godt stykke på vei i bearbeidelsen. Selv om jeg vet han ikke er over meg enda. For min egen del så er jeg i et nytt forhold. Og denne gangen føles det riktig, uten tvil! Jeg nøt også singeltilværelsen. Det kommer til å ordne seg for dere også. Dere er unge. Og han fortjener noen som er glad i ham og du fortjener ikke å være i et forhold som føles feil. Jeg gjorde det slutt rett etter at han hadde begynt i ny jobb som innebar mye reising slik at han slapp å være mye alene med tankene sine. Så, hvis jeg var deg så ville jeg ventet i noen uker med å bryte opp. Lykke til, det kommer til å gå helt fint. Tro meg.

[Gjest Utlogget medlem]

Jeg syns du skal være ærlig med han omkring hva du føler. Man kan jo ikke være sammen med noen av dårlig samvittighet. Tror det hadde føltes mer sårende enn om kjæresten gjorde det slutt.

Å føle at noen er sammen med deg av medlidenhet kan umulig være noen god følelse.

Dere er unge, og skal oppleve mye i livet, med eller uten hverandre. Når man er 19, har man sannsynligvis flere forhold foran seg.

Tror ikke jeg kommer til å klare å fortelle ham akkurat hvordan det er nå, for å være ærlig. Du har helt rett i det du sier, men jeg er for feig til å si det rett til han. Vil ikke såre ham for alt i verden.

Det siste du skriver er forresten akkurat hvordan jeg føler det. Han har sagt at han kunne vært sammen med meg resten av livet, men jeg føler at jeg såvidt har begynt. Jeg vil ha flere forhold bak meg, livserfaring og bare rett og slett bli kjent med flere. Uansett hvor kynisk det høres ut.

[Gjest Utlogget medlem]

Jeg kjenner følelsen. Jeg kjente på det i flere måneder. Han irriterte meg, jeg var grinete... Til det en dag toppet seg og jeg tenkte at nå måtte jeg ut av forholdet med en eneste gang. Det var trist ja, for oss begge. Jeg var glad i ham, men han var virkelig ikke min store kjærlighet. Han elsket meg.

Dette er nå snart to år siden. Har lite kontakt med eksen. Han er et godt stykke på vei i bearbeidelsen. Selv om jeg vet han ikke er over meg enda. For min egen del så er jeg i et nytt forhold. Og denne gangen føles det riktig, uten tvil! Jeg nøt også singeltilværelsen. Det kommer til å ordne seg for dere også. Dere er unge. Og han fortjener noen som er glad i ham og du fortjener ikke å være i et forhold som føles feil. Jeg gjorde det slutt rett etter at han hadde begynt i ny jobb som innebar mye reising slik at han slapp å være mye alene med tankene sine. Så, hvis jeg var deg så ville jeg ventet i noen uker med å bryte opp. Lykke til, det kommer til å gå helt fint. Tro meg.

Tusen takk

[Gjest Gjest]

Riv det av fort, som et plaster. Å trekke det ut gjør det bare vondere.

[Gjest Betty89]

Huff jeg synes synd på kjæresten din og deg selfølgelig.. Men mest han. Å bli dumpet er det noe av det vondeste en kan oppleve, igjallefall av en du virkelig elsker. Men jeg synes du skal tenke mye igjennom dette.

For jeg leste en dag et innlegg av en kvinne som savnet singellivet osv.. det endte med at hun gjorde det slutt med typen. Etter ca.6mnd var hun lei av singellivet, og hun hadde hatt noen korte forhold i løpet av tiden. Ingen av disse var noe hun ville satse på. Så hun fant fort ut hun hadde gjort en tabbe og ville ha den gamle kjæresten sin tilbake.... men da var det for sent. Han hadde funnet en ny dame. Og det endte med at denne kvinnen satt ulykkelig alene.... (men hun var jo ikke 19 år da...)

Men det jeg prøver å si er at det kan bli vanskeligt for deg å finne en som kommer/vil elske deg like mye som den kjæresten du har idag..

Tenk grundig! Klarer du se typen (eksen din) gå hånd i hånd med en ny jente? Vill du finne en like bra eller bedre type der ute?

[Gjest Gjest]

Men det jeg prøver å si er at det kan bli vanskeligt for deg å finne en som kommer/vil elske deg like mye som den kjæresten du har idag..

Tenk grundig! Klarer du se typen (eksen din) gå hånd i hånd med en ny jente? Vill du finne en like bra eller bedre type der ute?

Å forbli i et forhold som føles feil fordi man er redd for fremtiden er virkelig ikke en grunn til å bli. At hun kanskje ikke kommer til å finne noen som kommer til å elske henne like mye som nåværende kjæreste er mest sannsynlig bare tull. Et dødt forhold kan virkelig være kvelende. Og, dersom gutten finner seg en ny kjæreste etter seks måneder, ja, så var han kanskje ikke så glad i henne likevel.

[Gjest Purple Haze]

Jeg vil bare legge til at når man er 19 år og forelsket, kan man godt si at man vil dele resten av livet med kjæresten sin. Fordi det føles sånn der og da.

Når det får gått 10, 15, 20 år, kan man tenke tilbake på det, og syns at det er litt søtt og naivt at man faktisk tenkte det. For sannsynligheten for at man skal dele resten av livet med sin første kjæreste, er temmelig liten. Det er ikke så veldig mange som faktisk gjør det.

Og når man er 19, er det så mye man skal oppleve. Både på kjærestefronten, utdanning, jobb, reiser, festing, venner osv. Du har hele livet foran deg, og skal fokusere på hvilken retning du vil ha.

Uansett, ønsker jeg deg lykke til med hvilket valg du enn kommer til å ende opp med.

[Gjest Gjest_champ5_*]

Jeg går ALDRI inn i et forhold uten den intesjonen om at det vil vare livet ut. Hva er poenget da? Kan man likegjerne ha seg en elsker

[Gjest Purple Haze]

Jeg går ALDRI inn i et forhold uten den intesjonen om at det vil vare livet ut. Hva er poenget da? Kan man likegjerne ha seg en elsker

Selvfølgelig har man den intensjonen, men en som har levd en stund og opplevd litt, vet at det ikke alltid blir sånn. Og sex er vel ikke den eneste grunnen til å være i et forhold?

Hvor mange forhold har du hatt?

[Gjest Gjest_champ5_*]

Selvfølgelig har man den intensjonen, men en som har levd en stund og opplevd litt, vet at det ikke alltid blir sånn. Og sex er vel ikke den eneste grunnen til å være i et forhold?

Hvor mange forhold har du hatt?

3 lengre forhold over år og noen kortere i 16-18års alderen. Ble voksen da jeg ble 18 og reflekterte over hvorfor jeg velger å gå i forhold. Jeg er uhyre var med å forhåndsdømme situasjon og gjør det heller ikke i et forhold. Går ikke inn med innstilling på at "vet at det ikke alltid blir sånn".

Enten eller! Selv er jeg 110% og forholdet vårt er meget godt

[Gjest Purple Haze]

3 lengre forhold over år og noen kortere i 16-18års alderen. Ble voksen da jeg ble 18 og reflekterte over hvorfor jeg velger å gå i forhold. Jeg er uhyre var med å forhåndsdømme situasjon og gjør det heller ikke i et forhold. Går ikke inn med innstilling på at "vet at det ikke alltid blir sånn".

Enten eller! Selv er jeg 110% og forholdet vårt er meget godt

Poenget mitt var jo at du i det første innlegget ditt, sier at du aldri går inn i et forhold med mindre tanken er at det skal vare livet ut. Til tross for det, har jo også du hatt flere forhold.

Og hvem er voksen når man er 18? Man kan kanskje tro man er det, men det er man rett og slett ikke.