Gå til innhold

Sovne alene, tre år.


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Jenta vår er snart tre år.

For at hun skal sovne må jeg eller pappan ligge i sengen hennes til hun sovner. Dette er forsåvidt koselig, vi leser og synger først, men det hadde vært greit å kunne gå ut etter lesingen, og latt henne sovne alene.

Gode tips til hvordan vi skal få dette til?

Hun er litt engstelig av seg..

Og hele seansen tar bare 10-15 minutter så det er ikke slik at vi bruker hele kvelden på dette uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ikke noe bedre svar enn at dere må bare begynne en dag og være konsekvente begge to. Blir nok litt gråting i begynnelsen, men det går fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gjennom samme prosess med min datter, og det tar tid. Hos oss var det slik at det tok hele kvelden, så det var veldig deilig da vi var ferdige med denne prosessen. Men jeg får fortelle vår historie. Vi også måtte legge oss med datteren vår i sengen til ho sovnet. I begynnelsen hadde jeg henne i vår seng, men etterhvert kunne jeg ligge i vår seng mens ho lå i sin seng. Vi sov på samme rom, så det gikk greit. Jeg hadde hånden min oppi sengen hennes slik at ho kunne holde meg i hånden hvis ho ville. Etter en lang stund, flere uker, gikk det greit at jeg lå i sengen vår uten at jeg hadde hånden min oppi sengen hennes. Slik gikk det en lang periode, men så flyttet vi til et litt større hus slik at ho fikk eget rom. Da bestemte vi oss for at nå skulle vi virkelig venne henne av med dette. I begynnelsen ble det slik at jeg måtte sitte ved siden av sengen og holde henne i hånden, alt var jo nytt og litt skummelt, men etterhvert gikk det bra at jeg la meg på gulvet. Jeg lå på gulvet lenge, men etter noen uker begynte jeg å redusere tiden. Sakte, men sikkert ble det til at jeg gikk inn på rommet vårt, som lå vegg i vegg, og jeg satt der til ho sovnet. I denne perioden hadde jeg døren åpen mellom rommene, fordi selv om veggen er så tynn at jeg fint hørte henne gjennom den var det en trygghet for henne at døren var åpen, fordi da så ho jo også lyset fra vår rom. Det at jeg kunne sitte på vårt rom mens ho sovnet var en veldig befrielse fordi da kunne jeg få lest litt eller gjort ting som jeg måtte gjøre alikevel. Sånn som dette hadde vi det sikkert i et halvt år eller noe sånt, men da begynte jeg å gå ut i gangen for å være der mens ho sovnet. Gangen er rett utenfor rommene, så vi kan fint høre hverandre. Slik har vi det nå, jeg er nede i gangen frem til ho har sovnet. Siden vaskerom og alt ligger nede kan jeg gjøre hva jeg vil alikevel. Jeg kan også gå opp og sitte der hvis jeg lover henne at jeg kan høre henne. Men hvis jeg går opp i stuen må jeg fortelle henne det. Vi har en babycall, og selv om ho egentlig er litt stor til å være avhengig av den vet ho at vi kan høre henne gjennom den slik at vi kommer når ho roper. Ho kan også gå ut av sengen sin selv hvis ho vil.

Dette begynte vi med lenge før ho var to år, ho var nesten to år da vi flyttet til det nye huset. Nå er ho tre-og-et-halvt, og jeg er egentlig fri til å gjøre det jeg vil, bare jeg sier ifra hvor jeg er på forhånd. Dvs at hvis jeg skal opp i stuen etter at jeg har lagt henne sier jeg :" God natt lille venn. Nå går mamma opp i stuen, men jeg kan høre deg hvis du roper. God natt og sov godt." Fortsatt må vi inn på rommet hennes mange ganger fordi ho roper på oss, men det er stort sett bare å gå inn og si at vi er her. Da er alt greit.

Lykke til med "avvenning", men husk at det tar tid. Ho er stor nok til å forstå, så prat masse med henne slik at ho skjønner hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan si at du må tisse,og at du kommer snart..kanskje hun glemmer deg..hvis ikke finner du på ting du bare <må gjøre først.Dagen etter må du si at da du var ferdig med dine gjøremål,og kom inn te henne..var hun sovnet...dette forteller du veldig overraskende,og roser henne som sovnet uten deg!

det funket på min niese,så det er jo verdt å prøve! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Vis henne at dere er der, men la henne sovne alene.Max tre dager med skriking så går det bra!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at et par her har sagt at det blir noen få dager med gråting, og så er alt over. Ja, det kan gå raskere hvis en er villig til å høre på litt gråting, og hvis ikke barnet er veldig sta. Den måten jeg sa tar mye lengre tid, men en slipper og høre på barnegråt i flere timer. Mange barn, min datter inkludert, er nemlig så sta at de hadde heller vært våken enn å legge seg til å sove. Men siden jeg/ vi ikke kjenner ditt barn kan ikke vi avgjøre hvilken metode du skal velge, vi kan bare komme med råd og vink om hva vi har gjort.

Som sagt, den metoden jeg beskrev tar lang tid, men en slipper for håpentligvis barnegråt hvis en er av den sorten som ikke klarer for mye av det. Det er også mulig at denne metoden tar kortere tid med et barn som ikke er så sta som min datter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for alle råd så langt.

Noen skrikemetode er ikke aktuell.

Hun har akkurat fått en lillesøster og er litt sårbar om dagen.

Men i går flyttet vi inn en stol på rommet hennes, som jeg satt i i stedet for å ligge i sengen hennes, og det fungerte fint! Hun sovnet i løpet av 10 minutter. Vi tar ett skritt av gangen tror jeg.

Kom gjerne med flere råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurt å ta det litt gradvis, som dere gjør nå. Etterhvert kan du prøve og flytte stolen lenger og lenger vekk fra sengen. Selv pleier jeg ofte og ha et tørkestativ med klær stående i gangen der jeg står og legger sammen klær og henger opp våte mens han ligger i senga og kan se meg hele tiden. Da får jeg gjort noe fornuftig i samme slengen. :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Sånn dilling synes jeg er litt tullete. Hvorfor har dere vendt henne til dette? Er ungen trøtt, sovner hun. Legg henne og si at du er i stua (eller hvor du nå måtte være) og at hun bare kan rope hvis det er noe. Hvis hun er mørkeredd kan dere la henne ha på ei lampe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste et kjempefint råd her inne engang:

Gi ungene 1 anledning til å rope på deg.

Si hver kveld at hvis det er noe du vil har du kun 1 sjangs til å rope, du kommer bare en gang. Så kan ungen lære seg å tenke etter når den ene gangen skal være, er det viktig nok å bruke opp den gangen på å fortelle noe fra barnehagen eller bør man vente til det er noe viktig?

Og når ungen roper skal du si: er du sikker på at dette er den ene gangen ikveld? Husk at jeg kommer bare en gang.

Og damens erfaring var at etter ei uke eller noe sånt sov ungen uten å rope i det hele tatt......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...