Mor fikk omsorgen uten biologiske bånd til barnet

[Far til 2]

Nå er det avsagt dom hvor en mor uten biologiske bånd til barnet har fått idømt foreldretten til et barn som kun har biologiske bånd til faren.

Dette synes jeg er bra i dette tilfellet ettersom far forsøkte å nekte samvær mellom barn og mor.

Problemet er at tilsvarende ikke skjer andre veien. En far uten biologisk bånd til barnet vil ikke ha noen som helst mulighet til eneomsorg for et barn der mor nekter barnet samvær med far. I praksis har ikke far noen som helst mulighet til omsorg om mor ikke tillater det, selv om far har biologiske bånd.

Hvorfor er det slik ? Det er ingenting som tilsier at fedre er dårligere omsorgsforeldre. Men om situasjonen hadde vært omvendt (dvs at mor var biologisk mor og far hadde fått omsorgen) tror jeg det hadde blitt enormt mye bråk.

Jeg håper virkelig at myndighetene legger til rette for likeverd mellom forelødrene og barnet i fremtiden.

[Gjest "gjest"]

Nå er det vel sånn at domstolene ser på en og en sak i gangen.

Du må gjerne ellers komme med saker hvor en far (uten biologiske bånd til barnet) har prøvd å få omsorgsrett før du retorisk spør "hvorfor det er sånn".

Ha en god kveld.

[Gjest Nishiki]

Det jeg reagerer mest på er at far med viten og vilje har omgått norsk lov, for så å trekke moren inn i retten med dette som argument. Det faller på sin egen urimelighet og det er synd han ikke ser dette. Han framstår som en ufattelig drittsekk.

Først gir han sitt eget barn en mor ved å bryte norsk lov, så prøver han i ettertid å ta moren fra barnet.

Jeg vil spy av mennesker som prøver å mele sin egen kake ved å tråkke på sine egne barn og jeg håper han virkelig ser hva han driver med før barnet er stort nok til å forstå.

[Gjest imli]

Er du alltid ute etter å skrike opp på fedres vegne, Far til 2?

[Harlekin]

Nå er det avsagt dom hvor en mor uten biologiske bånd til barnet har fått idømt foreldretten til et barn som kun har biologiske bånd til faren.

Dette synes jeg er bra i dette tilfellet ettersom far forsøkte å nekte samvær mellom barn og mor.

Problemet er at tilsvarende ikke skjer andre veien. En far uten biologisk bånd til barnet vil ikke ha noen som helst mulighet til eneomsorg for et barn der mor nekter barnet samvær med far. I praksis har ikke far noen som helst mulighet til omsorg om mor ikke tillater det, selv om far har biologiske bånd.

Hvorfor er det slik ? Det er ingenting som tilsier at fedre er dårligere omsorgsforeldre. Men om situasjonen hadde vært omvendt (dvs at mor var biologisk mor og far hadde fått omsorgen) tror jeg det hadde blitt enormt mye bråk.

Jeg håper virkelig at myndighetene legger til rette for likeverd mellom forelødrene og barnet i fremtiden.

Det virker som den biologiske faren prøvde å hevne seg på sin eks fordi hun fikk seg kjæreste. Jeg synes det var ufattelig dårlig oppførsel, særlig fordi han så inderlig godt vet at kvinnen ikke har mulighet til å få biologiske barn. Så et flott rettslig seier! (Far bør selvsagt også ha samvær, selv om det er fristende å ønske at han ikke hadde fått det fordi han prøvde å frata kvinnen alt samvær).

Ellers er jeg helt enig med Far til 2 at det burde være likt andre veien også - dersom det var blitt brukt sæddonor, skulle faren selvsagt ha samme rett som kvinnen.

Likevel skjønner jeg ikke poenget med å dra inn fedres manglende rettigheter i enhver sammenheng. Man oppnår ikke bedre rettigheter ved å overskygge andres. Dette er ikke en sak om kjønn - her er det tilfeldigvis en mann som har begått overtramp mot sin tidligere partner, ikke omvendt.

[Brunhilde]

Du tar feil, Far til 2, jeg kjenner nemlig en som fikk omsorg for barn etter skilsmisse. Han var stefar og hadde ingen biologiske bånd til barna, det var heller ikke halvsøsken inne i bildet...

[Alice Ayres]

Er du alltid ute etter å skrike opp på fedres vegne, Far til 2?

Ja, det er han. Eller var det et retorisk spørsmål?

[Far til 2]

Nå er det vel sånn at domstolene ser på en og en sak i gangen.

Du må gjerne ellers komme med saker hvor en far (uten biologiske bånd til barnet) har prøvd å få omsorgsrett før du retorisk spør "hvorfor det er sånn".

Ha en god kveld.

Jeg kan ta utgangspunkt i saker hvor far HAR biologiske bånd til barnet, em ikke bor sammen med moren. Han får ikke engang foreldreansvar uten rettsak. Omsorgen kan han bare drømme om.

Det jeg reagerer mest på er at far med viten og vilje har omgått norsk lov, for så å trekke moren inn i retten med dette som argument. Det faller på sin egen urimelighet og det er synd han ikke ser dette. Han framstår som en ufattelig drittsekk.

Først gir han sitt eget barn en mor ved å bryte norsk lov, så prøver han i ettertid å ta moren fra barnet.

Jeg vil spy av mennesker som prøver å mele sin egen kake ved å tråkke på sine egne barn og jeg håper han virkelig ser hva han driver med før barnet er stort nok til å forstå.

Far har SAMMEN MED MOREN omgått norsk lov.

Ja jeg er enig i at det å frata et barn en forelder er et overgrep som ikke bør tolereres. Jeg håper derfor du spyr hver gang et barn blir fratatt den reeelle muligheten til jevnlig samvær med far (eller samværsforelder).

Uansett lover reaksjonene bra mht å motarbeide bostedsforeldre når et barn blir fratatt muligheten til sin andre forelder.

Er du alltid ute etter å skrike opp på fedres vegne, Far til 2?

Jeg skriker gjerne opp om hendelser der foreldrene ikke blir vurdert som likeverdige. TUSENVIS av barn blir årlig fratatt deres reelle mulighet til samvær med samværsforelder. Det er det ingen som har endret på frem til nå, og mange har til og med oppfordret til samværsboikott uten objektiv vurdering.

Det går det ikke an å forsvare.

Det virker som den biologiske faren prøvde å hevne seg på sin eks fordi hun fikk seg kjæreste. Jeg synes det var ufattelig dårlig oppførsel, særlig fordi han så inderlig godt vet at kvinnen ikke har mulighet til å få biologiske barn. Så et flott rettslig seier! (Far bør selvsagt også ha samvær, selv om det er fristende å ønske at han ikke hadde fått det fordi han prøvde å frata kvinnen alt samvær).

Ellers er jeg helt enig med Far til 2 at det burde være likt andre veien også - dersom det var blitt brukt sæddonor, skulle faren selvsagt ha samme rett som kvinnen.

Likevel skjønner jeg ikke poenget med å dra inn fedres manglende rettigheter i enhver sammenheng. Man oppnår ikke bedre rettigheter ved å overskygge andres. Dette er ikke en sak om kjønn - her er det tilfeldigvis en mann som har begått overtramp mot sin tidligere partner, ikke omvendt.

Jeg er enig at en ikke skal kreve egne rettigheter ved å overskygge andres. Men jeg ønsker en likeverdig håndtering av problemene. Dette tilfellet var det en far som ønsket å frata barnet en mor. Men hvorfor i all verden er det akseptert å frata barnet en far om det er slik at foreldrene er likeverdig i utgangspunktet ???

Du tar feil, Far til 2, jeg kjenner nemlig en som fikk omsorg for barn etter skilsmisse. Han var stefar og hadde ingen biologiske bånd til barna, det var heller ikke halvsøsken inne i bildet...

Det er jammen godt at jeg kan ta feil en gang når det gjelder denne problemstillingen. Likevel vil jeg påstå at foreldrene ikke behandles som likeverdige når det gjelder muligheten til å vise omsorg. Jeg håper derfor at dette er et eksempel hvor alle mødre som uten objektiv grunn legger opp til en ordning som fratar barnet jevnlig samvær (f.eks. minimum 1 gang pr uke), mister omsorgen til far på samme måte som denne faren mister omsorgen til mor.

[Harlekin]

Jeg er enig at en ikke skal kreve egne rettigheter ved å overskygge andres. Men jeg ønsker en likeverdig håndtering av problemene. Dette tilfellet var det en far som ønsket å frata barnet en mor. Men hvorfor i all verden er det akseptert å frata barnet en far om det er slik at foreldrene er likeverdig i utgangspunktet ???

Jeg vet ikke hvorfor det er akseptert, det burde det ikke være. JEG aksepterer det ikke, og det er sikkert flere kvinner som meg. Men jeg synes ikke at det er nødvendig å vri omtrent alle saker som omhandler barn over på fars manglende rettigheter.

[Far til 2]

Jeg vet ikke hvorfor det er akseptert, det burde det ikke være. JEG aksepterer det ikke, og det er sikkert flere kvinner som meg. Men jeg synes ikke at det er nødvendig å vri omtrent alle saker som omhandler barn over på fars manglende rettigheter.

Må bare rette på en liten skrivefeil i innlegget.

Som oftest er det ikke snakk om fars rettigheter alene, men BARN og fars rettigheter. hadde myndighetene ska0pt et system som ga barn rettigheter til like mye samvær med begge foreldrene, og ga begge foreldrene rett til å ha noe fritid, bedre økonomi, muligheter til utdannelse, etc om begge foreldrene var egnet til omsorg, - da hadde også konfliktene blitt mindre.

Dessverre er det enkelte politiske partier som ønsker mest mulig konflikt, for derette å kunne si at de har gjort noe for å bedre situasjonen. Problemet er at de ikke har bedret situasjonen så langt for flertallet av de involverte.

[Reveal]

Du tar feil, Far til 2, jeg kjenner nemlig en som fikk omsorg for barn etter skilsmisse. Han var stefar og hadde ingen biologiske bånd til barna, det var heller ikke halvsøsken inne i bildet...

Det er jammen godt at jeg kan ta feil en gang når det gjelder denne problemstillingen. Likevel vil jeg påstå at foreldrene ikke behandles som likeverdige når det gjelder muligheten til å vise omsorg. Jeg håper derfor at dette er et eksempel hvor alle mødre som uten objektiv grunn legger opp til en ordning som fratar barnet jevnlig samvær (f.eks. minimum 1 gang pr uke), mister omsorgen til far på samme måte som denne faren mister omsorgen til mor.

Jeg kjenner også til et tilfelle der stefar er blitt tilkjent omsorgen etter skilsmisse med biologisk mor.

[Tule]

Det jeg reagerer mest på er at far med viten og vilje har omgått norsk lov, for så å trekke moren inn i retten med dette som argument. Det faller på sin egen urimelighet og det er synd han ikke ser dette. Han framstår som en ufattelig drittsekk.

Først gir han sitt eget barn en mor ved å bryte norsk lov, så prøver han i ettertid å ta moren fra barnet.

Jeg vil spy av mennesker som prøver å mele sin egen kake ved å tråkke på sine egne barn og jeg håper han virkelig ser hva han driver med før barnet er stort nok til å forstå.

hei

jeg er delvis enig her, jeg mener det er droyt og forst la mor ha omsorgen eter brudet og sa kome og kreve og ha omsorgen alene eterpa, vis han mente og ha omsorgen sa er det legitimt men da burde han ha tat med seg barnet med en gang, her har di vert samen om det og bor dele pa ansvaret, tulete og vile ta fra mor ansvaret, men dersom det ike lar seg gjore og dele omsorgen mener jeg far skule hat daglig omsorg siden han er den som har biologiske band til barnet, misforsta ike, om en steforelder har adoptert et barn (stebarnsadopsjon) sa mener jeg vedkomende skal ha like retigheter som biologisk forelder

her er det lit komplisert i og med at di har omgat norsk lov og reten sier og det, surogatmor er ike lov sa egentlig juridisk er hun ike mor, reten sier og at det er andre gruner og barnets retigheter som er brukt her og inromer at den nesten har legitimert og bryte loven vordan det gar far vi jo se saken blir jo anket

hilsen

[Tule]

hei

her er noe som sto om saken tidligere for di so ike kjener den så got

http://www.p4.no/story.aspx?id=275948

hilsen

[mysan]

Det er dessverre sånn at en del mødre nekter fedrene samvær med barna ved samlivsbrudd, og/eller saboterer samværsretten, uten tanke for at det faktisk er ungene det går ut over, men det går begge veier, og jeg har hørt om ganske mange forhold hvor det er far som saboterer også, så det er ikke bare mødre og rettsvesenet som er "gale".

Jeg leste nettopp en artikkel om barn som vokser opp med homofile mødre. En stor undersøkelse viser at skilsmissebarn som vokser opp hos lesbisk mor og ny kjæreste har jevnere kontakt med far enn skilsmissebarn som vokser opp hos heterofil mor. Om det er far eller mor som svikter, står det imidlertid ikke noe om.

Det jeg uansett vil påpeke er at det ikke dreier seg om far eller mors rettigheter, men barnas rettigheter. Voksne må lære seg å sette seg selv til side for ungene sine.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du blander kortene litt her. Det er snakk om to foreldre som står som foreldre på fødselsattesten - og det er nå engangd en som sier hvem som er foreldre til dette barnet, og dermed bør de begge to ha lik rett til samvær med barnet etter et brudd. Jeg synes jo hele denne saken stinker, spesielt siden far gikk til sak etter at mor fikk ny kjæreste. Men nok om det...

Når det er snakk om trenering og samværssabotasje, så er jeg helt enig med deg. Det er ufattelig mange mødre som ødelegger for fars muligheter til å være far - og barnets muligheter til å ha en pappa. Det er også en del fedre som ødelegger for seg selv og ungene ved å ikke ønske samvær. Her er det mye som bør gjøres, men det er altså en helt annen problematikk!

[Gjest Gjest]

Det er ufattelig mange mødre som ødelegger for fars muligheter til å være far - og barnets muligheter til å ha en pappa.

vs

Det er også en del fedre som ødelegger for seg selv og ungene ved å ikke ønske samvær. Her er det mye som bør gjøres, men det er altså en helt annen problematikk!

Altså "ufattelig mange" vs "en del"... Så det ER altså mødrene som er problemet?

I de fleste tilfeller hvor far ikke ser barna så står det ei hurpe av ei eksdame bak det hele?