Jeg forstår ikke...

[Gjest Fride]

Hvorfor må ikke-kristne på død og liv gifte seg i kirken? Hvis man ikke i utgangspunktet har den krisne tro som grunnlag, hvordan kan man da stå og love noe man ikke tror på i guds hus? Det finnes da mange andre fine "festlokaler" enn kirken?

På den andre siden er det ofte de samme parene som overhode ikke vil at barna deres skal døpes eller konfirmeres kirkelig fordi barna selv skal velge om de ønsker den kristne trosretningen, og ikke vil "presse" det krisne livssynet på dem.

Merkelig...

[Markjordbær]

jeg synes oftest at de som gifter seg i kirka også døper barna (konfirmasjonen er jo opp til barna selv for da er de gamle nok til å forstå hva de selv ønsker). Fordi dette ofte er folk som er opptatt av tradisjon, hva som forventes, og/eller at de syns sånne kirkebryllup er så fine og romantiske og de har drømt om det siden de lærte å gå.

Jeg synes forøvrig også det er feil når man ikke er troende selv. Og vielser kan være fine og romantiske utenfor kirka også! Man må ikke trenge seg inn på et lite rom på tinghuset for å få en borgerlig vielse.

Men jeg gidder egentlig ikke blande meg opp i hva alle de andre gjør. La de få styre på med kirkebryllupene sine, det går ikke ut over meg. Så lenge jeg slapp å stå og hykle foran en prest og love noe foran guds åsyn, så er jeg fornøyd. Jeg ble gift allikevel!

[Jade]

Det er jo tilfeller hvor ene parten er kristen, og andre ikke. Og så bestemmer de seg for en av delene - kirkebryllup, eller et annet alternativ. Andre igjen (som ikke tør stå for egne meninger), gjør kanskje bare hva som er forventet av dem.

Ellers synes jeg det er dobbeltmoralsk å gifte seg i kirken, men ikke døpe barna sine (med mindre de har meldt seg ut i mellomtiden). Babyer kan ikke velge selv! Det er det de gjør ved konfirmasjonen. Er det "krise" kan de jo alltids melde de ut av kirken før den tid.

[lillesky]

Noen synes kanskje det å gifte seg i kirka er mer høytidelig enn å gifte seg på et kontor.

Personlig kunne jeg ikke giftet meg i kirka - for jeg kan ikke stå inne for det presten sier.

[thumbalina]

Hvorfor må ikke-kristne på død og liv gifte seg i kirken? Hvis man ikke i utgangspunktet har den krisne tro som grunnlag, hvordan kan man da stå og love noe man ikke tror på i guds hus? Det finnes da mange andre fine "festlokaler" enn kirken?

På den andre siden er det ofte de samme parene som overhode ikke vil at barna deres skal døpes eller konfirmeres kirkelig fordi barna selv skal velge om de ønsker den kristne trosretningen, og ikke vil "presse" det krisne livssynet på dem.

Merkelig...

Jeg er en av de som ønsker å gifte meg i kirken, men som ikke ønsker å døpe mine barn som små. Dette rett og slett fordi verden er ikke så svarthvitt som du vil ha det til.

Jeg kan ikke si at jeg er "kristen" på samme måte som mine kristne venninner og arbeidskolleger.. men jeg tar på ingen måte avstand til religionen. Jeg er veldig enig i MYE av det kristendommen står for, men ikke nødvendigvis alt. For meg er kristendommen (og all ann religion) for nedsatt i regler til at jeg kan si med hånden på hjertet at jeg syns det er riktig for meg.

Jeg er for religiøsitet, men ikke menigheter - om jeg kan si det på den måten. Jeg føler ofte at hovedpoenget i det religiøse (nestekjærlighet, medmennsklighet, viten at vi er en del av noe større etc) forsvinner litt bort når det blir satt i system. Derfor har jeg ingen trang til å være med offisielt i det "kirkelige fellesskap" - men samtidig syns jeg det er en fin tradisjon å gifte seg i kirken.

Jeg står for det jeg gjør i kirken - og selv om jeg har en litt annen oppfatning av Gud enn det presten har så kan jeg stå for det han sier i denne sammenhengen.

ang dåp så syns jeg det er feil å melde ungen(e) mine inn i en menighet når de er 3 mnd gamle. Dette blir hyklerisk for meg.. høres kanskje litt rart ut.. men å love foran presten at jeg skal oppdra barnet som en kristen blir da feil for meg - fordi da lover jeg noe på vegne av mitt barn som jeg ikke kan holde fullt ut. Tekstene som leses er litt anderledes i dåp enn i vigsel. Mer direkte i dåpen, mens i vigsel er det mer hva jeg legger i prestens ord. i dåpen føler jeg mer at jeg ikke kan tolke dette på vegne av barnet.. om du skjønner..

Jeg kommer til å oppdra mine barn etter vanlige normale "kristne" verdier, og lære de både om Jesus og kristendom (de har det tross alt i barnehage, og skole), men også fortelle om andre trosretninger. Ikke på en sånn måte at jeg skal ha religionstime hjemme, men ta det med i hverdagen slik at barna forstår at det finnes andre livssyn enn det størsteparten i Norge sverger til.

Så kan de velge selv hva de vil tro på når de blir eldre. Dersom det faller dem naturlig og ønske en kristen konfirmasjon - så skal jeg med glede følge de til presten for å døpes først. Ingen problem. Da har de tatt valget selv - og kan stå for det de mener. Det syns jeg er det viktigste. Er jo ikke noe poeng å stå i statskirken bare for å gjøre det- kirken kan da ikke være tjent med en masse "liksom- medlemmer". Da vil jeg heller at de tar et bevisst valg som "voksne"

Endret 19. august 2008 av thumbalina

[KnockedUp]

Jeg har flere venner som absolutt både skal gifte seg og døpe barna sine i kirka selv om de ikke finnes kristne, og jeg synes også at det er helt feil. Sånn sett så har man vel kanskje "rett til" å bruke statskirken all den tid man er norsk statsborger og medlem av kirka, men jeg skjønner ikke at de vil når det ikke har noe med personlig tro å gjøre. Er ikke kristen selv, og vi gifter oss på tinghuset og har hatt navnefest gjennom HEF for vårt barn.

Nå har jeg en veldig gjennomtenkt holdning til religion og kristendom, dette er ting jeg har tenkt mye på, og jeg tror kanskje det har veldig mye med saken å gjøre. Opplever at de av vennene mine som er opptatt av å beholde tradisjonen med kirken ikke har reflektert noe særlig over sitt forhold til religion.

[angara]

Jeg gifter meg i kirken pga at jeg er glad i kirken som institusjon, og mener at vi trenger den. Jeg er glad i det høytidsstemte og seremonielle, som forsvinner mer og mer fra samfunnet i dag, med flyktige verdier og pengemas. Jeg er glad i å gå på gudstjeneste, og søker noe åndelig der, et sted det moderne samfunnet ikke har nådd helt inn, slik at det går an å ta en pause fra det. Jeg er ikke døpt eller konfirmert, men har meldt meg inn i kirken selv i voksen alder, har hatt mye med kirken å gjøre, og vil at min kirkeskatt skal gå dit. Men kaller meg ikke kristen.

Jeg hørte på morgenandakten en gang at en prest uttalte seg om hvor merkelig han syntes det var at så mange kalte seg kristne, som egentlig ikke er det. Og det at kristendommen blir utvannet, og omgjort til en slags humanisme - at en slags definisjon på kristne mennesker er nå blitt mennesker som er snille og omsorgsfulle. Han sa det enkelt og greit: Tror du ikke på jomfrufødsel, er du ikke kristen. Det å være snill og grei er ikke nok. Han var lei seg for at bibelen ikke lenger var så "nøye" for dagens kristne, at folk lager en egen, personlig tolkning av kristendommen, uten å bry seg om det som står i skriftene.

Vet ikke hvor representativ han er for prestene, men jeg syntes det var litt tøft sagt. Det må tross alt være ille å være prest og oppleve at den såkalte menigheten ikke engang er interessert i å høre hva som står i bibelen, for de har sin egen oppfatning om ting...

Dette var kanskje litt avsporing fra debatten... Men vi er mange som har ulike grunner til å foretrekke et kirkebryllup.

Endret 19. august 2008 av angara

[KnockedUp]

På den andre siden er det ofte de samme parene som overhode ikke vil at barna deres skal døpes eller konfirmeres kirkelig fordi barna selv skal velge om de ønsker den kristne trosretningen, og ikke vil "presse" det krisne livssynet på dem.

Merkelig...

Dette synes jeg derimot ikke det er noe galt i Hadde jo vært kjempeflott om alle kunne tenkt sånn, uavhengig av sin egen tro.

[HelloKjersti]

Vi giftet oss i kirken, til tross for at jeg ikke finnes kristen. Gubbeluren er derimot kristen og ønsket å gifte seg i kirken, så jeg gikk med på det for hans skyld. Han var jo selvsagt åpen for andre løsninger også, men det var ikke svigermor

Løsningen vår var at jeg fikk stå for tekst og salmevalg, og plukket ting som snakket mer om kjærlighet enn nødvendigvis forkynnelse.

En annen ting vi også gjorde, var at jeg hadde en lang samtale med presten alene, før jeg gikk med på kirkebryllupet. Jeg ville være helt åpen på mitt ståsted. Til min store overraskelse, fortalte presten at de også vier par hvor ingen av dem var medlem i statskirken. Er visst mer og mer vanlig at par gifter seg i kirken mer for å følge tradisjon enn av religiøs overbevisning.

Når det gjelder dåp av barn derimot, var presten litt strengere. Ekteskap er ikke et sakrament i den norske kirken, men det er dåpen. Ergo stilles det krav til tro ved dåp.

Personlig syns jeg det er en annen grunn til å skille mellom dåp og bryllup også, og det er at det er MITT valg å gifte meg i kirken, men det er opp til meg å velge hva barnet mitt skal tro.

[Pastor Knut]

hvordan kan man da stå og love noe man ikke tror på i guds hus?

Men er du nå sikker på at brudeparet lover noe de ikke tror på? Så vidt meg bekjent lover brudeparet bare å gifte seg med hverandre under vielsen. Det er det de lover også i kirken, selv om presten legger til at det skjer innfor Guds åsyn og forsamlingens nærvær. Løftene som brudeparet gir hverandre er kun løfter som har med dem å gjøre, og vi får jo forutsette at de virkelig tror på det ja de gir hverandre

Bortsett fra det, så er det kirkens holdning at alle er velkomne til å gifte seg i den, samme hva de tror eller ikke tror. Men dette temaet har blitt diskutert ganske mye her på KG tidligere, så jeg følger ikke opp.

Endret 19. august 2008 av Pastor Knut

[ashera]

Edit: Pastor Knut kom meg i forkjøpet!

Endret 19. august 2008 av junia

[Kara W]

Vi giftet oss i kirken, men kommer ikke til å døpe barna våre. Det er et kompromiss, siden jeg er kristen og han ikke. For meg var kirkebryllup viktig. Jeg skulle nå helst ha døpt barna også, men ser jo at det er noe som kan skje senere, når de er gamle nok til å forstå.

Forøvrig synes jeg det er verre med ikke-kristne som døper baran sine, enn om de gifter seg i kirken.

[Noli]

Forøvrig synes jeg det er verre med ikke-kristne som døper baran sine, enn om de gifter seg i kirken.

Det er jeg enig i, men samtidig tenker jeg at for Gud betyr det ingenting hva foreldrene til den døpte tror på, han ønsker barnet velkomment uansett.

Barnedåp er uansett problematisk for meg, for det ville vært fullstendig fjernt dersom Gud skulle straffe noen for et valg de ikke hadde mulighet til å ta selv.

[Possibly]

Jeg bør vel svare på denne, siden jeg er en av dem som giftet meg i kirka, men som ikke kommer til å døpe mine barn.

Det med kirkebryllup var mannens ønske, han er nok mer troende enn meg. Men det var ikke noe stort offer for meg heller, tvert imot var det ganske høytidelig og fint.

Forskjellen på vigsel og dåp er jo at vigsel først og fremst er en juridisk greie, det som står i ekteskapsloven er det samme uansett om man gifter seg i kirken, på tinghuset eller andre steder. For meg var det ikke så viktig hvor det skjedde, det var viktigere AT det skjedde. Men dåp er jo utelukkende religiøst, det er ingenting juridisk ved det.

[Gjest]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor ikke kristne skal gifte seg i kirka når humanetisk forbund kan lage så flotte vielser.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Fetteren min ble ikke døpt som liten, men valgte å la seg døpe da han skulle stå til konfirmasjon. Han va rett og slett forbanna på foreldrene som ikke hadde døpt han, side det for han ville vært enklere å melde seg ut av kirka enn inn. Og han syntes det ble en smule flaut.

[Pastor Knut]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor ikke kristne skal gifte seg i kirka når humanetisk forbund kan lage så flotte vielser.

Tja, kanskje fordi det sett i forhold til antall ikke-kristne her i landet egentlig er en liten del som har med HEF å gjøre. Og hvorfor skulle f.eks. en muslim (som jo ikke er kristen) søke vielse hos HEF når vedkommendes egen religion kan stille med sikkert like fine seremonier?

[Markjordbær]

Tja, kanskje fordi det sett i forhold til antall ikke-kristne her i landet egentlig er en liten del som har med HEF å gjøre. Og hvorfor skulle f.eks. en muslim (som jo ikke er kristen) søke vielse hos HEF når vedkommendes egen religion kan stille med sikkert like fine seremonier?

Jeg tolka nå ikke AnnChristin86 sitt innlegg slik at alle som ikke er kristne burde vies gjennom HEF. Det var snakk om de ikkekristne som gifter seg i kirka (pga tradisjon og whatnot). Og jeg tror ikke muslimen din havner blant disse...

[Gjest Gjest]

Til TS: Tittelen din inneholder påstanden "enten så er man kristen eller så er man ikke". Men er dette helt sant? Hva er egentlig en kristen? Hvem bestemmer hvem som er gode nok kristne til å gifte seg i kirken og ikke? Er det du, det eller? ;-)

For min del giftet jeg meg i kirken uten å definere meg selv som kristen. Likevel var/er jeg religiøs - jeg skal ikke gå inn på hele livssynet mitt, men jeg tror på Universets høyeste lys og kjærlighet (antakelig det samme som noen kaller Gud), et liv etter døden, m.m. Skulle jeg da liksom være nærmere human-etisk forbund sitt syn og bli henvist til å gifte meg i regi av dem? Jeg vurderte absolutt å gifte meg borgerlig, men syntes heller ikke dette var et godt alternativ all den tid de ikke forfekter et religiøst livsssyn. Dessuten hadde mannen min veldig lyst til å gifte seg i kirken, da han er "mer kristen" (hva nå det vil si, men det er en annen diskusjon) enn meg.

Jeg regner meg altså på sett og vis som nærmere den kristne tro enn f.eks. ateisme eller agnostisisme. Med mindre det dukker opp en menighet som passer perfekt for mannen min og meg, en som forfekter akkurat det vi tror på (og som ikke blir for fanatisk og sær) - vel - så blir det vel statskirkelig fortsettelse på oss også.

Når det gjelder dåp av barn, har jeg full forståelse både for de som velger å døpe, og de som velger å ha navnefest, enten de selv er kirkelig eller borgerlig gift..

[Adila]

Skjønner ikke helt greia med å måtte "bekrefte" sin tro under et bryllup? Det kan man da gjøre alle andre dager i året.

Om man vil dra med gud oppi vielsen så skal folk få lov til det. Men jeg syns det er en smule respektløst og kun bruke kirka til dette formålet bare pga tradisjon (eller fordi kirka var fin). Tradisjon er ikke tro. Tro er et bevisst valg.

Og en annen ting jeg syns er litt pussig er enkelte foreldre og familiens holdninger til giftemål. Det typiske er at hvis et par skal gifte seg i Norge så må de gifte seg i kirka fordi det er tradisjon eller at familien er kristen selv. Men hvis brudeparet drar utenlands så gjør det ikke så mye om de gifter seg på en strand. I Norge er man nesten en forræder hvis man gjør det samme.