Hvorfor kopierer ikke-kristne kirkelige sermonier for ungene sine

[Pastor Knut]

At noen bruker dåpskjole i navnefest synes jeg imidlertid kan være litt rart, all den tid at den hvite kjolen har en sterk symbolsk betydning i kristen og dermed vestlig tradisjon.

Men skal du da være konsekvent, må du også synes at det er litt rart at ikke-kristne bruder bruker hvit brudekjole Egentlig tar dåpskjolen utgangspunkt i en gammel romersk drakt som var ganske vanlig å bruk i romertiden. De første kristne som stort sett bare døpte voksne, lot de som skulle døpes ha denne drakten på seg. Ingen vet hvorfor det helt ble slik, men man tror at det var fordi drakten var hvit, og hvit symboliserte renhet. Senere da man gikk over til å døpe spebarn, lagde man små hvite drakter som skulle ligne litt på dette gamle romerske klesplagget. Og slik har dette romerske klesplagget knyttet seg til forskjellige tradisjoner i kirken, fra den lille dåpskjolen til prestens hvite drakt (som etter sigende er en kopi av den originale dåpskjolen til de voksne som ble døpt) og til dagens hvite brudekjole.

Jeg synes det ikke er det minste rart at ikke-kristne velger å bruke en hvit dåpskjole som er en slags kopi av et gammelt romersk klesplagg. Hvis noe skal være rart, da kan det jo kanskje være at presten bruker det samme plagget. Men egentlig er ikke det rart heller, for tradisjon er og blir tradisjon - med og uten kristendom - og gamle klesmoter går ikke alltid av moten.

[mysan]

Er du sikker på at det ikke er kristendommen som har kopiert? eller tatt allerede brukte skikker til sine egne, med sine ritualer, tilpasset det til troen?

Kristendommen har "stjålet" ganske mange "hedenske" skikker og høytider, for å integrere kristendommen i det livet folket allerede kjente.

Hedningene øste vann over barna når de fikk navn.

det var syndeskylden man mente at vannsprinklingen tok hånd om. Det er faktisk denne hedenske ideen om arvet og generasjonsoverført skyld som også er grunnen til praksisen med nøddåp av tidligfødte eller alvorlig syke barn på flere norske sykehus. På vikingtiden ble vann øst over et barns hode. Det ble kalt å vatne barnet.

Om komfirmasjon, samme link:

Luther og de andre reformatorene avskaffet konfirmasjonen, med begrunnelsen av at den også er en menneskelig tradisjon uten ankring i Skriften.

Julens opprinnelse

Julens opprinnelse

Når det gjelder julen generelt, var den i utgangspunktet en feiring av vintersolverv i mange forskjellige kulturer. Mennesket har alltid feiret på denne tiden, og mest sannsynlig ble den kristne feiringen lagt til samme tid for å fortrenge denne tradisjonen.

Jul/Saturnalia

Saturnalia

Det fantes en høytid som ble feiret i desember i Rom. Det er nødvendig for enhver forståelse av hva som skjer til jul. Den høytiden fikk navnet Saturnalia. Det var høytiden for Saturn, som innbyggerne i Latium – latinerne – tilskrev jordbruket og kunsten som var påkrevd i en sivilisert tilværelse (Smith’s Dictionary of Greek and Roman Antiquities, 2. utg., London 1851, s. 1009). Den fant sted i slutten av desember og ble av befolkningen ansett som en tid for avslapning og forlystelser.

Julen og Den himmelske jomfru

I den julianske kalenderen regnet man 25. desember som vintersolverv (Frazer, ibid., side 303; jf. Plinius Natural History, xviii, side 221). Dette ble betraktet som solens fødsel siden dagene begynte å bli lengre og solens kraft tiltok etter dette vendepunktet.

Ifølge Frazer var det et utrolig fødselsritual som ble holdt i Syria og Egypt. De som deltok i feiringen trakk seg tilbake til spesielle helligdommer, og ved midnatt hørtes det et høyt rop: Jomfruen har født! Lyset blir sterkere!

Fra St. Nikolas til Santa Claus, julenissen

Santa Claus, julenissen, er en ganske ny oppfinnelse og er kommet til oss som et produkt av amerikansk kommersialisme. Den stammer hovedsakelig fra germansk, tysk og hollandsk folketro, og har sin opprinnelse i den entiteten som kalles St. Nikolas.

Mannen man vanligvis kjenner som St. Nikolas er Nikolas av Myra i Lykia. Han døde 6. desember i år 345 e.Kr. eller år 352 e.Kr. (Catholic Encyclopedia, Vol. XI, side 63). Han er populær både innen den greske og latinske kirken, men man vet nesten ingenting om ham, bortsett fra at han var biskop i Myra i det fjerde århundret (ibid., side 64). Han ble født i Parara i Lykia i Lilleasia. I sin ungdom gjennomførte han en pilegrimsferd til Egypt og Palestina. Da han kom tilbake, ble han utnevnt til biskop av Myra og ble fengslet under forfølgelsen av Diokletian. Han ble løslatt da Konstantin ble satt på tronen. Katolikkene hevder at han var til stede ved kirkemøtet i Nikea, men navnet hans forekommer ikke på noen av de nedtegnelsene som finnes i deres egne erklæringer (ibid).

Opprinnelsen til påsken, samme link:

Guden Attis’ død og oppstandelse ble offisielt feiret i Rom 24. og 25. mars, den siste datoen ble ansett å være vårjevndøgn og derfor den mest passende dagen for fornyelsen av plantevekstens gud som hadde vært død eller i dvale vinteren gjennom. Ifølge en gammel og viden spredt tradisjon ble 25. mars markert som Kristi dødsdag, uten hensyn til månens faser. Denne tradisjonen ble fulgt i Frygia, Kappadokia, Gallia og tilsynelatende også i selveste Rom (jf. Frazer, v, side 306). Tertullian stadfester at Kristus ble korsfestet 25. mars i år 29 e.Kr. (Adv. Jud., 8, Vol. ii, side 717, samt også Hippolytes og Augustin; jf. Frazer, v, fotnote 5 til side 306).

Dette er en absolutt umulighet både historisk og astronomisk, og likevel ser det ut til at denne oppfatningen har blitt dypt rotfestet i tradisjonen (jf. Frazer, v, side 307 og studieskriftet Tidspunktet for korsfestelsen og oppstandelsen [159]).

Det virker derfor som om disse første tradisjonene har en viss forbindelse med dyrkingen av Attis. Likeledes var furuen eller pinjen hellig for guden Attis, og det er ingen tilfeldighet at alle gamle relikvier fra korset er laget av disse tresortene (jf. studieskriftet Korset: Dets opprinnelse og betydning [039]). Det er oppfatningen til både Frazer og Duchesne at datoen for Kristi død og oppstandelse skjønnsmessig refereres til som den fiktive datoen 25. mars for å harmonisere med den eldre festivalen for vårjevndøgn. Det er tilsynelatende i samsvar med en eldre tro om at det var nettopp på den dagen verden ble skapt

Det finnes også en nyere form for kjetteri i konseptet om at ”Jesus en den eneste sanne Gud” som trer inn i den protestantiske, kvasi-gnostiske teologien.

Dette erstatningsfenomenet hvor en hedensk høytid erstattes av en høytid med kristne navn, ser man i en rekke tilfeller. På linje med teologien om Modergudinnen og Den himmelske jomfruen, ble høytiden for Diana fortrengt av høytiden for Jomfruens himmelfart i august. Lignende forandringer var den hedenske høytiden Parilia i april, som ble erstattet av høytiden for St. Georg. Midtsommerens vannfestival i juni ble erstattet av høytiden for Døperen Johannes. Hver og en har forbindelse med den typologien de erstattet. Allehelgensdag i november er den gamle, hedenske De dødes høytid. Kristi fødsel erstattet Solens fødsel. Påsken er ganske enkelt høytiden for den frygiske guden Attis ved vårjevndøgn. Man må også huske på at frygerne var kilden til Mithrassystemet og mysteriekultene generelt (se også studieskriftet Nikolaitanerne [202]).

Påske

Isthar eller Astarte

Easter (fem. pl. Eastron) er i virkeligheten navnet på Ishtar, som er et annet navn på Astarte. Som Ashtaroth, som er den hebraiske flertallsformen som beskriver ulike lokale manifestasjoner av Astarte (5 Mos 1:4; gresk Ashtoreth), var hun den kanaanittiske fruktbarhetsgudinnen Athtarath, tilsynelatende uttalt Ashtarath eller Ashtereth.

Det er faktisk ganske interessant å lese på disse sidene for de som er interessert i slike ting.

Dette går litt ut over det som TS poengterer, men jeg mener det har relevans allikevel, i sammenheng med at det ikke er ikke-troende som kopierer kristendommen, men omvendt.

[Gjest Gjest]

Tenkte bare legge til - sånn et drøyt år senere! - at fargen på dåpsdrakt og brudekjole for bare drøye 100 år siden mange steder fremdeles var RØD! Begriper ikke hvor det hvite kom fra.