Mobiltelefon til førsteklassing?

[Serene]

Vi har flyttet til en ny by, og gutten vår skal begynne i førsteklasse i morgen. Far jobber for tiden i annen by, jeg er midlertidig handikappet som følge av bekkenløsning. Han bor innenfor 2km grensen for å få rett til skyss, og ingen bussruter passer. Et familiemedlem har gått med han til den nye skolen et par ganger for å gjøre han kjent med veien, så vi tror det skal gå greit å gå ruta etterhvert. Jeg har ingen til å skysse han.

Vi løser første skoledag med drosje, og jeg har avtalt med noen at han skal hentes ved skoleslutt.

Så er det å komme seg til og fra skolen de neste dagene. Jeg tenker på alt fra å gå seg vill til å glemme seg bort, dere vet, se noe spennende og finne ut at han skal gjøre noe helt annet. Gutten er jo bare seks, og ikke vant til å gå så langt alene. Vi snakker om tjue minutter i hans tempo, men det er ikke mer enn en kilometer, tror jeg. Han vil krysse en gate rett ved her vi bor, som jeg vil følge han over hver dag, resten er nesten rett vei fram til skolen. Ikke så veldig trafikkert vei, men trafikkert nok, tror det er 50 km grense.

Så jeg lurer på å kjøpe en mobil så jeg kan ha kontakt med han til og fra skolen. En mobil som gjør det lett for han å ringe meg, med hurtigtaster evnt en sånn mobil for eldre med få taster. Gutten er ikke gammel nok til å drive å ringe rundt eller sende sms i hytt og vær, så den vil jo bare bli brukt til dette formålet.

Det er mulig gutten er mer selvstendig enn hva jeg gir han kreditt for, og at jeg er litt småhysterisk, og at en mobil kanskje er unødvendig, jeg vet ikke. Det bare knyter seg sånn i magen på meg denne tanken på at han skal gå alene. Også er det dette med navelstrengen også da....en gang skal små gutter bli større, og mamma kan ikke holde i hånda hele tiden. Driver og vurderer fram og tilbake her. Husker jeg himlet med øynene den gangen jeg jobbet i skolen (ca 8 år siden) og så 6-åringer med egen mobil.

Noen som har tanker rundt mobil til 6-åring? Evnt tips om modell/ abonnement?

[Gjest Gjest]

Jeg gikk i hvert fall alene til skolen fra første klasse, og gikk meg aldri vill eller glemte meg bort. Vi hadde ikke telefon i det hele tatt den gangen, så foreldrene mine måtte fint leve med at de egentlig ikke visste om vi var på skolen eller ikke. Gikk bra det også

[Gjest Gjest]

Vi har flyttet til en ny by, og gutten vår skal begynne i førsteklasse i morgen. Far jobber for tiden i annen by, jeg er midlertidig handikappet som følge av bekkenløsning. Han bor innenfor 2km grensen for å få rett til skyss, og ingen bussruter passer. Et familiemedlem har gått med han til den nye skolen et par ganger for å gjøre han kjent med veien, så vi tror det skal gå greit å gå ruta etterhvert. Jeg har ingen til å skysse han.

Vi løser første skoledag med drosje, og jeg har avtalt med noen at han skal hentes ved skoleslutt.

Så er det å komme seg til og fra skolen de neste dagene. Jeg tenker på alt fra å gå seg vill til å glemme seg bort, dere vet, se noe spennende og finne ut at han skal gjøre noe helt annet. Gutten er jo bare seks, og ikke vant til å gå så langt alene. Vi snakker om tjue minutter i hans tempo, men det er ikke mer enn en kilometer, tror jeg. Han vil krysse en gate rett ved her vi bor, som jeg vil følge han over hver dag, resten er nesten rett vei fram til skolen. Ikke så veldig trafikkert vei, men trafikkert nok, tror det er 50 km grense.

Så jeg lurer på å kjøpe en mobil så jeg kan ha kontakt med han til og fra skolen. En mobil som gjør det lett for han å ringe meg, med hurtigtaster evnt en sånn mobil for eldre med få taster. Gutten er ikke gammel nok til å drive å ringe rundt eller sende sms i hytt og vær, så den vil jo bare bli brukt til dette formålet.

Det er mulig gutten er mer selvstendig enn hva jeg gir han kreditt for, og at jeg er litt småhysterisk, og at en mobil kanskje er unødvendig, jeg vet ikke. Det bare knyter seg sånn i magen på meg denne tanken på at han skal gå alene. Også er det dette med navelstrengen også da....en gang skal små gutter bli større, og mamma kan ikke holde i hånda hele tiden. Driver og vurderer fram og tilbake her. Husker jeg himlet med øynene den gangen jeg jobbet i skolen (ca 8 år siden) og så 6-åringer med egen mobil.

Noen som har tanker rundt mobil til 6-åring? Evnt tips om modell/ abonnement?

Den mest elendige grunn til å få mobil!!!

[Serene]

Den mest elendige grunn til å få mobil!!!

Javel? Kunne du begrunnet det på noe vis?

[Gjest Mea Culpa]

Hysterisk. Sikkert ikke det svaret du ønsket, men det er nå min mening.

[Gjest *Mim*]

Jeg synes ikke det er noen elendig grunn, og jeg skjønner din bekymring. Men mobilen må i så fall slås av i skoletida - er du sikker på at han klarer å huske å skru den på etter skoletid? Hvis ikke blir det lett bare et ekstra stressmoment.

Det beste er jo om gutten din lærer seg til å gå skoleveien og bli trygg på den. Om han klarer det eller ikke nå, vet ikke jeg - du kjenner selv gutten din.

Er det noen han kan gå sammen med?

Hvis du er midlertidig handicappet - er det mulig at faren kan få fri for å følge gutten hjem noen dager framover?

[Kara W]

Jeg gikk alene til og fra skolen fra jeg var 6 år. Jeg husker jeg var veldig redd for at jeg skulle glemme veien eller gå meg bort, men det gikk alltid bra. Det høres ut som om skoleveien til gutten din er veldig grei, så jeg tror ikke du skal bekymre deg alt for mye for akkurat det. Viktigere er det nok heller å lære gutten adressen deres, slik at han kan be om hjelp hvis han skulle rote seg bort, og gjerne telefonnummeret hjem også.

Vet du om det finnes flere barn som bor i nærheten som går på den skolen? Hvis dere finner noen han kan ta følge med frem og tilbake, så blir du nok roligere.

[Serene]

Jeg gikk i hvert fall alene til skolen fra første klasse, og gikk meg aldri vill eller glemte meg bort. Vi hadde ikke telefon i det hele tatt den gangen, så foreldrene mine måtte fint leve med at de egentlig ikke visste om vi var på skolen eller ikke. Gikk bra det også

Ja, jeg vet hvordan ting var i gamle dager, har vært liten jeg og....Og i riktig gamle dager klarte vi oss uten bil også, men teknologisk fremgang er vel noe vi kan dra nytte av?

Ellers er nå ungene faktisk et år yngre enn hva vi var, det er forskjell på en 6 åring og en 7 åring.

Glemte å si at barn flest får skyss den strekka jeg snakker om av foreldre, i følge skolen. Ellers er dette en ny by for gutten, ikke kjente forhold, vi har bodd her i en uke. Endringen størresmessig er som oslo/ new york.

[Serene]

Hysterisk. Sikkert ikke det svaret du ønsket, men det er nå min mening.

Har du barn selv?

[Serene]

Jeg synes ikke det er noen elendig grunn, og jeg skjønner din bekymring. Men mobilen må i så fall slås av i skoletida - er du sikker på at han klarer å huske å skru den på etter skoletid? Hvis ikke blir det lett bare et ekstra stressmoment.

Ja, men ingen vil jo drive å ringe han, så jeg vet ikke om det er nødvendig.

Er det noen han kan gå sammen med?

Hvis du er midlertidig handicappet - er det mulig at faren kan få fri for å følge gutten hjem noen dager framover?

De fleste blir kjørt strekka, men muligens blir han kjent med noen etterhvert. Mulig jeg bare låner han en mobil de første dagene til han blir kjent.

Pappan jobber i en annen by for tiden.

[Gjest Gjest_Loretta_*]

Jeg har en gutt på 9 år og synes han fremdeles er for liten til å ha egen mobil. Det er jo forskjell på unger men sønnen min er for rotete av seg og ville bare legge den igjen eller miste den "hele tiden" - og bli lei seg for det. Da han var 6 hadde det i hvert fall ikke gått. Jeg tror det blir et stressmoment.

Håper det finnes en skolekamerat i nærheten slik at han får følge til skolen, det ville være det beste!

Jeg skjønner godt engstelsen din, man blir jo fra seg av bekymring for disse små guttene! Lykke til!

[Serene]

Det er jo forskjell på unger men sønnen min er for rotete av seg og ville bare legge den igjen eller miste den "hele tiden" - og bli lei seg for det.

Godt poeng.

Jeg har nå tenkt og tenkt her, og ser at behovet for mobil eller den mobile kontakten, om vi kan kalle den det, kun er for den første uken. Så kanskje jeg heller skal vurdere å låne en tlf første dagen.

Huff, jeg får nesten ikke sove over dette. Ikke lett når man flytter til en by som er tjue ganger større enn hva han og vi er vant til. Ikke vant til trafikkregler eller trafikk i det hele tatt. Men jeg er før blitt overrasket over hvor selvstendig han er til alt mulig, så kanskje på tide å slippe litt taket her.

[Far til 2]

Vi opplevde noe liknende (dvs at barnet forsvant på veien til skolen).

Ettersom det var en veldig spesiell situasjon kan jeg ikke si så veldig mye av fare for at saken blir gjennkjent.

Uansett endte det med at både Politi, skole, SFO og jeg selv var ute og søkte.

Barnet ble funnet i god behold på et litt uventet sted (men det hadde det veldig fint).

Jeg skjønner derfor din skepsis godt. Om mobiltelefon er beste løsning er jeg usikker på, men ettersom jeg ikke har noe bedre forslag selv synes jeg du skal gå for den løsningen.

[LvonB]

Mulig jeg bare låner han en mobil de første dagene til han blir kjent.

Dette syntes jeg var den beste løsningen. Da får du i tillegg testet ut om han faktisk er stor nok til å håndtere en mobil.

Og det er nok bare de første dagene til han blir kjent, at det muligens kan være behov for en mobil.

Personlig har jeg satt en grense for 10 år til mine, uansett hvor mange i klassen som har fått det. For før den tid, får de ikke lov til å ferdes lenger avgårde enn at vi har full oversikt over hvor de er. Noe de har blitt matet inn med fra de begynte å gå, og som de respekterer.

Men det må jo vel finnes en mulighet for å få dekket drosje til og fra til du er istand til å bli med selv? Eller er jeg for naiv i troen på NAV...?

Endret 17. august 2008 av LvonB

[Serene]

Men det må jo vel finnes en mulighet for å få dekket drosje til og fra til du er istand til å bli med selv? Eller er jeg for naiv i troen på NAV...?

Alt for naiv ja, haha. Har sjekket allerede, og da var kravet at gutten selv måtte ha et handikap... I det hele tatt er det mye jeg trodde jeg hadde rett på som handikappet midlertidig alenemor, men der tok jeg visst feil ja.

[Gjest Mea Culpa]

Har du barn selv?

Har det noe med saken å gjøre? Det er ikke meg det er snakk om her. Du ba om meninger og det fikk du.

[lompa80]

Bare slapp helt av. Gutten klarer fint den veien alene. Småtassene kan mer enn det vi gi dem "cred" for... Men kjøp gjerne en helt vanlig mobil med kontantkort, slik at han kan nå deg om han vil, men la ham få selvtillit ved å ikke ringe han, men la han ringe deg om det er noe. Desuten kan du nok forvente at poden lærer seg mobilen rimelig kjapt. Gikk bare en uke før jeg fikk en mms fra 6åringen der han filmet seg selv og sa: Nå er jeg på vei hjem mamma, og jeg blir kjeeeeempeglad om jeg får pannekaker til middag i dag...

Å pannekaker ble det...

[Gjest *Mim*]

Jeg hadde ringt læreren og bedt om hjelp til å koble gutten med noen som har samme skoelvei.

[Mamma1]

Lån han en mobil til han og du er helt trygge på at han kan veien. Kjenner igjen din bekymring, og syns det er en grei løsning.

Er enig med Mim her, snakk med læreren, kanskje han kan få skyss med andre foreldre en periode, eller gå sammen med andre. Den bekkenløsningen din vil jo ikke vare evig, og innen da er nok alle problemer ute av veien.

Syns ikke det er hysterisk, hadde en gutt som gikk seg vill i en STOR utenlandsk by, og det var helt jævlig, men det gikk bra... En mobiltelefon da ville hjulpet, i allefall meg. Gutten var ikke redd i det hele tatt, men det var jeg..

En seksåring vil nok rimelig fort lære seg å bruke en mobiltelefon.

[Serene]

Har det noe med saken å gjøre? Det er ikke meg det er snakk om her. Du ba om meninger og det fikk du.

Det er har jo alt med saken å gjøre! Kun personer med barn kan sette seg inn i denne problemstillingen og gi reflekterte svar. Og det ser jeg av svarene også.

Jeg børster uansett den bemerkningen av meg, intet ved meg er hysterisk, jeg er en ansvarlig mor som tenker på det beste for mine barn.