Læreryrket

[trollmor77]

Jeg driver å vurderer om jeg skal søke lærerskolen til høsten igjen. Og i den forbindelsen lurer jeg på hva andre mener om dette yrket. Tenkte å jobbe i storskolen.

Hvordan er dette?

Må man undervise i fag man ikke har intr. for?

Er det et stressende yrke?

Ny begynner lønn (sånn ca)

Og hva er pos. og negativt med dette yrket.

TAkknemelig for alt av svar fra lærerstaben!

[Gjest Gjest_lærer_*]

Hei! Jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt. I vår var det 18 år siden jeg var ferdig. Mange trir vi bare klager på lønna. Den kunne vært bedre (Og verre) men man velger ikke yrke pga. lønn.

Det er et aktivt yrke med stor grad av kontakt med mennesker. Det er en fodel å være litt sosial og å like å jobbe med relasjoner. Du jobber tett på elever, men og tett på andre voksne.

Hvor vidt du må jobbe med fag du "ikke liker" / "ikke kan" varierer nok fra skole til skole. I utgangspunktet kan du ikke reservere deg mot fag, men ingen er tjent med en sur lærer som føler at h-n ikke mestrer faget sitt. Men det er og viktig å jobbe med seg selv om du blir satt til fag du føler er en utfordring.

Mange har sagt at de ikke tror de er tålmodige nok til å være lærer, men det kan læres. -Alt kan egentlig læres.

Velger du læreryrket, velger du et yrke med mange gleder.

Lykke til!

[Mamma1]

Hei, i og med at du spør om man må undervise i fag man ikke liker, så går jeg ut fra at du har noen fag du kanskje ikke har så lyst til å undervise i.

Da har du et annet alternativ, nemlig å bli faglærer. Det gjorde jeg, fortrinnsvis fordi jeg vil jobbe på vgs.

Ta tar du de fagene du ønsker (årsstudium på høgskolene) og PPU til slutt. Jeg tok norsk og engelsk og har aldri angret. Med PPU kan du undervise fra 4(?) klasse på barneskolen og ut vgs. På samme tid som du bruker på allmennlærerskolen, vil du kunne ta tre undervisningsfag og PPU, men det vil lønne seg å ta et mellomfag, da det ellers vil være vanskelig å komme inn på PPU.

Å være lærer er: veldig interessant, utfordrende, mer papirarbeid enn man skulle tro, veldig stressende i perioder (tentamen, eksamen osb) noen ganger er det veldig utmattende.

Lønnen er ikke av de beste i forhold til arbeidsmengde, men du vil nok begynne på pver 3330000, dersom du velger å bli adjunkt, dvs fire år på skole.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Anny_*]

Har en sønn, er alenemor og tar lærerutdanninga i Kristiansand. Det er en enkelot og greit studie, og jeg har nok av tid til å ta vare på sønnen og gjøre mye annet. Gleder meg til å fullføre, har levd på bidrag og trygd en stund..

Regner med å tjene rundt kr 350000 i startlønn og etterhvert med litt anesiennitet stige til fort oppover mot 400 og mer. Et trivelig studie med mange koselige lærere og positivt og bli' gla'miljø.

[Mamma1]

Skjønner ikke hvordan du kan regne med å stige fort opp til 400 000.. Det er nesten umulig, om du da ikke regner med 16års ansiennitet...

[Trampe]

Jeg hadde aldeles ikke 350 000 i begynnerlønn jeg da... det er ikke akkurat vanlig. Lønna kommer helt an på hvor du jobber og hva slags ansennitet du har. Begynnerlønna er egentlig ikke så ille. Det som er dumt er at man stiger sakte og når topplønn fort. Har man jobba noen år som lærer er man på topp og har ikke mulighet til å tjene mer uten å bytte jobb.

Ja, det er et slitsomt og stressende yrke. Enkelte dager er jeg på jobb til langt utpå kvelden, og må fremdeles planlegge og jobbe når jeg kommer hjem. Andre dager kan jeg gå hjem klokka 14. Og du må regne med å bli kalt både det ene og det andre av uvitende mennesker som mener du tjener for mye og har for laaaaang ferie. Det er alltid noen som har sterke meninger om læreryrket, og det er mange som mener lærere er late og sytete.

Jobber du i barneskolen må du også regne med å undervise i de fleste fag. Skal du jobbe lenger opp er det mer vanlig å være faglærer.

Jeg elsker jobben min, til tross for mye arbeid og stort press. Kontakten med ungene er verdt det. Absolutt.

[trollmor77]

ser at noen sier at det er stressende og har hørt dette fra andre også. Men hva legges i ordet stress. Er det det at man har mange elever som bråker og er uintriserte som er problemet, eller er det underbemanning, og hva tenker dere om stress rundt eksamen, tentamen og slikt! er det vanskelig å komme igjennom pensumet før dette?

[Mamma1]

Her er det jeg opplever som stress i læreryrket:

For mange møter og for mye papirarbeid- Tid du med fordel kunne brukt på retting og forberedelser, som du alltid får lite tid til.

Stress for å få elevene gjennom pensum (Nei, det er sjelden jeg rekker gjennom alt)

Stress i tentamensperiodene, mye retting på veldig kort tid.

Bråkete klasser og vanskelige elever finnes det også mye av.

For mange elever pr klasse og for få ressurser.

Men du får igjen veldig mye for dette, det er stort sett gøy å være lærer. Og litt stress er sunt eller;)

[Trampe]

Som barneskolelærer har jeg ikke stress rundt tentamen/eksamen og slikt.

Når jeg sier stress mener jeg en skoledag som starter kvart over åtte, med undervisning slag i slag til klokka to. Friminuttene består ofte av inspeksjon sammen med elevene, ofte er det konfliktløsning. Så er det bare å løpe og hente bøker før man går løs på neste økt. Når elevene drar hjem klokka to får man seg en liten pause før det er møtetid, fellestid, retting og forbereding. Så kommer telefoner fra foreldre, mailer, ukeplaner, årsplaner, fellesplaner, masse papirarbeid, foreldresamtaler og rapportskriving utenom. Jeg synes egentlig dette går greit.

Det negative stresset er at det er stort pensum, store klasser med mange elever på svært forskjellige nivå. Man har ofte elever med atferdsproblemer eller lærevansker, som man må tilrettelegge undervisninga for. I samme klasse kan man ha mange diagnoser og mange ulike måter å tilegne seg lærestoffet på, og når man da er bare en lærer blir det vanskelig å ivareta alle. Svært sjelden har man de ressursene man egentlig skulle hatt. Jeg går så og si hele tida med følelsen av at jeg ikke gjør jobben min godt nok. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er alltid noen som skulle hatt noe de ikke har fått.

Mitt høyeste ønske i jobbsammenheng er å få et par timer nedsatt undervisningsplikt. Da hadde jeg hatt tid til å ivareta elevene mine, se den enkelte, ha regelmessige elevsamtaler, gå igjennom skrivebøkene deres og kommentere litt, faktisk se arbeidet de har gjort. Det er det sjelden tid til nå. Og ikke minst lage gode undervisningsopplegg. Da hadde jeg kanskje hatt en følelse av at jeg gjør en god jobb, og flere elever hadde fått det de egentlig har krav på. Høyere lønn kommer i andre rekke.

[Gjest Gjest]

Kontakten med ungene er verdt det.

Det er givende med omsorgsfull kontakt med barna! Lærere harsom kjent mye ferie og avspaseringsmuligheter, samt overtidstillegg og ekstrasatser i lønnen for leirskole, turer, ekskursjoner, o.l Bra yrke å anbefale for alle som liker mennesker, barn og ungdom!

[Gjest Tigress]

Det er artig å jobbe med ungdomar, og det er artig å sjå at dei utveklar seg.

Det som er kjipt er å heile tida få høyre at lærarar er dumme, late, kunnskapslause og inkompetente, samstundes med at vi har for mykje ferie, jobbar mest ikkje og er lite fleksible. Røynda er det som oftast heilt motsett: vi strekk oss langt for elevane våre, vi jobbar oss periodevis mest i hel, og dei fleste av kollegene mine er utruleg kunnskapsrike og arbeidsame. Til gjengjeld har vi lang sumarferie. Eg jobbar i vgs og er lektor med tillegg. Eg tener ikkje så verst, men deter samanlikna med tida som student, for eg har stort studielån og ville ikkje hatt råd til å ha born. Og eg har jobba i fire år.

Stress? Ja. Mest fordi nokre idiotar ein gong på nittitalet slo fast at alle ungar skal ha rett til vidaregåande skuleplass, og dermed må vi no ta oss av alle dei som ikkje burde vere der, men heller gjere noko anna i dei åra. Mykje energi går med på å tilretteleggje for desse elevane i staden for å fokusere på dei som vil gjere noko.

[Mamma1]

Det er givende med omsorgsfull kontakt med barna! Lærere harsom kjent mye ferie og avspaseringsmuligheter, samt overtidstillegg og ekstrasatser i lønnen for leirskole, turer, ekskursjoner, o.l Bra yrke å anbefale for alle som liker mennesker, barn og ungdom!

Hvilken planet lever du på??

Overtidstillegg?? Det er en grunn til at vi har så lang ferie, det kalles avspasering fordi vi ikke får overtidsbetaling for de 10-11 timene vi er på jobb ekstra i uken.

Avspaseringsmuligheter? Nei, vi har avspasering i skoleferiene, aldri ellers.

De fleste får nå ikke ekstra betalt for å være sammen med elevene 24 timer i døgnet på div turer og ekskursjoner..

[Mamma1]

Det er artig å jobbe med ungdomar, og det er artig å sjå at dei utveklar seg.

Det som er kjipt er å heile tida få høyre at lærarar er dumme, late, kunnskapslause og inkompetente, samstundes med at vi har for mykje ferie, jobbar mest ikkje og er lite fleksible. Røynda er det som oftast heilt motsett: vi strekk oss langt for elevane våre, vi jobbar oss periodevis mest i hel, og dei fleste av kollegene mine er utruleg kunnskapsrike og arbeidsame. Til gjengjeld har vi lang sumarferie. Eg jobbar i vgs og er lektor med tillegg. Eg tener ikkje så verst, men deter samanlikna med tida som student, for eg har stort studielån og ville ikkje hatt råd til å ha born. Og eg har jobba i fire år.

Stress? Ja. Mest fordi nokre idiotar ein gong på nittitalet slo fast at alle ungar skal ha rett til vidaregåande skuleplass, og dermed må vi no ta oss av alle dei som ikkje burde vere der, men heller gjere noko anna i dei åra. Mykje energi går med på å tilretteleggje for desse elevane i staden for å fokusere på dei som vil gjere noko.

Heilt enigm med dette. Det mest stressende på vgs er å ta seg av de elevene som ikke skulle vært der.. Bare et lite hjertesukk fra meg, med 14 IOP'er i en klasse...

[Gjest *Mim*]

Læreryrket er flott og virkelig meningsfylt. Jeg liker godt å undervise i klassesituasjoner, og man kommer i kontakt med mange hyggelige mennesker - barn, ungdommer, kolleger og foreldre.

For meg var det et ekstremt stressende yrke, mest fordi ansvaret for elevene tynget meg. Man får liksom aldri gjort nok for dem! Bråk, uro og vold er også en del av hverdagen, det er viktig å markere grenser, ikke være kul og kompis. Man må også regne med konflikter med foreldre, og det synes jeg virkelig er pyton.

Stressende er også frister, rapporter, møter, stadig planarbeid, samarbeid med andre faginstanser og tidspress for å komme gjennom pensum i flere fag. Jeg kjenner likevel at gleden ved å undervise overskygger ulempene - jeg kommer nok til å gå tilbake til skolen.

[Gjest Gjest]

Hva er en IOP?

[Rosalie]

IOP = Individuell opplæringsplan.

Elever med spesielle lærevansker har krav på dette. Eller - etter kunnskapsløftet skal vel strengt tatt alle elever ha IOP. Samboer er superhappy over dette. Mye ekstraarbeid...

[Mamma1]

Ja, det jeg syns er verst med skolen er alt papirarbeidet og plitkmøtene vi har..

Hver høst skal IOP'er skrives. Det er utrolig tidkrevende, for mange av elevene har veldig spesielle problemer. En IOP er en plan der du skal skrive ned mål fra læreplanen du mener eleven skal nå, hvilke opplegg du vil bruke osb.

SÅ er det halvårsrapporter og årsrapporter.

I tillegg til dette så må du jo selvfølgelig lage årsplaner, halvårsplaner, periodeplaner og ukeplaner. Dette er greit, men oppå det andre blir det veldig mye.

Så kommer foreldrene inn og klager fordi de føler at du ikke gjør nok for sønnen deres, det er vanskelig å drive tilpasset undervisning når du har 20 elever og 14 av dem har IOP.

Så er det alle møtene- herregud- de tar helt livet av meg altså. Vet ikke hvor mange timer hver uke vi har møter, men kanske 3-4 timer. Halvparten av den er fullstendig meningsløse.

Tenk om vi kunne fått brukt denne tiden til elevene- da hadde vi kanskje hatt nok tid.

[Gjest Gjest]

når du har 20 elever og 14 av dem har IOP.

Jeg syns du klager sinnsykt mye over jobben din. Hvorfor har forreten ikke alle 20 en individuell plan for seg? Det du skriver om er ingen bragd eller noe unikt der lærerne reddermenneskeheten, husk at alle andre sliter og jobber mer enn dette!

[Mamma1]

Du er tydeligvis ikke lærer, og vet ikke hva du snakker om.

Endret 20. august 2008 av Mamma1

[Gjest Tigress]

Eg kom på ein ting til: det som er mest irriterande er alle dei som ikkje veit noko om læraryrket men som likevel gnæg om at vi ikkje gjer noko, at vi er dårleg utdanna og bla bla bla. Det går tydelegvis ikkje inn at det er ein grunn til at vi ønskjer å seie i frå om tilstanden i norsk skule. Eg blir lei av å høyre at eg ikkje kan noko av folk som i alle fall ikkje kan noko om min kvardag...