Mamma uten barna på fulltid

[Gjest Nishiki]

Er det noen mødre her inne som ikke har barna på fulltid, men som er besøksforeldre?

Hvordan opplever dere dette?

[Gjest Gjest_Angelheart_*]

Jeg er helgemamma på 12. året og er dermed veldig vant til det.

Jeg var alenemamma i 4 år før datteren min flyttet til pappan sin. (lang historie, orker ikke nå...)

Det å være helgemamma er vel ikke noe andereledes for kvinner enn for menn, tenker jeg. Vi møter akkurat de samm frustrasjonene når det gjelder hva vi har rett på, "vanskelige" bostedsforeldre, savn etter barna osv. Men vi har i tillegg en ting til som gjør det vanskelig og det er alle fordommene fra samfunnet.

Det er liksom opplest og vedtatt at barna skal bo hos sine mødre og dersom de ikke gjør det må det jo være fordi mamma ikke er skikket til det! Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har måttet forsvare meg selv for beskyldinger om at jeg er "fratatt ungen" ol.

Dersom en pappa er helgepappa er det sjelden noen spør hvorfor, men når jeg sier jeg er helgemamma til nye bekjentskaper får jeg nesten alltid spørsmålet......

[Gjest StoreSky]

Jeg er ikke.

Men min ex sin nye kone er det. Og ja, tror mange flere reagerer på at pappan hadde barnet mere enn hun... Nå er barnet hos henne og ikke ser pappan i det hele tatt -da er det ingen som reagerer!

[Gjest Gjest]

Akkurat dette har jeg tenkt mye på for tiden. Jeg er mamma til en gutt som trives best hos pappa, og jeg tenker masse på om jeg skal gi hovedomsorgen til pappaen..men er også redd for fordommene fra samfunnet... Nå er det ikke det...barnets beste kommer først, men allikevel så er det tungt å tenke på.

Det er liksom noe galt med mødre som ikke har barna mye, mens fedre som omtrent aldri orker å se barna sine, sies det lite om

[Far til 2]

Jeg kjenner flere mødre som er helgemamma, og utifra det jeg kjenner til er dette GODE mødre. Problemet er at myndighetene har lagt opp til et system som er med på å gjøre helgemødre "unormale". Systemet/politikerene skulle utvilsomt ivaretatt alternative omsorgsformer MYE bedre enn det de gjør idag.

Jeg tror helgemødre blir mye mer vanlig i nærmeste framtid. Slik sett vil dere være modell for at dette faktisk går an. MEN -, myndighetene MÅ lage et system som ivaretar barn og helgeforeldre (kvinner og menn) mye bedre. Som en annen sier lenger opp er det sikkert mange helgemødre som opplever mange av de samme problemene som helgefedre. Dette er med på å skape konflikter og begrense samarbeidet.

VI HAR NOEN VELDIG FEIGE POLITIKERE.

[Gjest "gjest"]

Far til 2. Det er ikke myndighetene som kan for folks fordommer. Det kan folket for selv.

----

[Far til 2]

Far til 2. Det er ikke myndighetene som kan for folks fordommer. Det kan folket for selv.

----

Feil igjen.

Politikerene har laget et system som oppfordrer til fordommer fordi systemet gir en 95-5 fordeling av hva som ansees som normalt. På denne måten sier politikerene at 5% av mødrene er "unormale", SELV OM DE ER HELT NORMALE.

Så lenge politikerene oppfordrer til et system som stempler mødre på denne måten er det politikerenes ansvar å utbedre systemet.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg er en av de som begynner å lure når en dame sier at ungen ikke bor hos henne. Grunnen til det er at jeg tenker "Tenk hvis det var meg". Jeg hadde aldri klart å ha en unge som jeg bare så annenhver helg. Jeg føler man på en måte ikke er ordentlig forelder da. En forelder er jo en som er der for deg 24 timer i døgnet.

[Gjest Gjest_Angelheart_*]

Jeg er en av de som begynner å lure når en dame sier at ungen ikke bor hos henne. Grunnen til det er at jeg tenker "Tenk hvis det var meg". Jeg hadde aldri klart å ha en unge som jeg bare så annenhver helg. Jeg føler man på en måte ikke er ordentlig forelder da. En forelder er jo en som er der for deg 24 timer i døgnet.

Men tenker du slik når du hører om en pappa som ikke har barna boende hos seg også?

Hvorfor skal det være så mye værre for en mamma enn en pappa å ikke se barna 24/7?

Du sier du aldri hadde klart å ha en unge du kun så annenhver helg. Jeg er helt sikker på at dersom du havnet i en slik situasjon at det var det beste for BARNET at du "kun" var helgemamma, så ville du klart dette, men selvsagt ville savnet være der hele tiden. Det samme vil jeg tro gjelder for pappaer som ikke har den daglige omsorgen.

Selv om vi ikke bor under samme tak så vet min datter at jeg alltid er der for henne. Er jeg ikke en ordentlig forelder da?