Utro kjæreste

[tiffany_1325]

Har tidligere skrevet om vårt avstandsforhold, og hvordan jeg skulle klare å få det til å fungere... Trodde jeg hadde fått det til nå, men tydeligvis ikke!

Det startet vel for ca 3 uker siden. Kjæresten min og jeg var på en fest, begynte å krangle litt, og han gikk hjem. En på festen fortalte meg at han hadde vært utro mot meg. Jeg ble utrolig sint og lei meg, og tilbrakte kvelden alene på et hotellrom hvor jeg gråt og gråt og bestemte meg for at det var over med kjæresten min.

Dagen etter fikk jeg høre hans versjon, han så meg inn i øynene og sverget på at han aldri, aldri hadde rørt en annen jente mens vi var sammen. Til slutt trodde jeg på ham, og vi fortsatte videre. I ny og ne spurte jeg ham, er du sikker? Hver gang fortalte han meg like stødig at det var han.

Så, på fredag skjedde det igjen. Ei jente forteller en svært god venninne av meg, at hun har rotet med typen min, han nektet for å være sammen med meg, han ville ha henne med seg hjem fra nachspielet, men de havnet heller i seng sammen der de var. Hun husket ikke om de hadde hatt sex...

Jeg gikk rett hjem til typen min, heldigvis var jeg i "hans by" for helgen. Han nektet for det igjen, og ble rett og slett litt sint over at jeg i det hele tatt kunne høre på slike rykter.

I morges spurte jeg han, kunne du noen gang løyet for noen mens du så dem rett inn i øynene? Nei, sa han. "Ihvertfall ikke for deg".

Senere, da vi skulle kjøre og kjøpe oss litt god frokost, merket jeg med en gang at noe var galt. Han fortalte meg at han hadde faktisk sovet over på det nachspielet, men ingenting mer hadde hendt. Jeg spurte og grov, helt til det kom for en dag at hele ryktet var sant. Inkludert den delen med at han hadde nektet for å være kjæresten min.

Jeg ble først skikkelig sint, og ville reise hjem med en gang. Han begynte å gråte, sa hvor glad han var i meg, han klarte ikke å holde det skjult for meg, han måtte være ærlig osv.

Nå sitter jeg hjemme og savner ham helt ekstremt. Alt jeg vil er å være sammen med ham, vi har så mange gode minner. Men hvordan kan jeg stole på ham igjen etter dette!? Jeg kan aldri vite når han måtte lyve igjen.. Jeg sa at det var slutt.. Han er helt knust, og det er jeg også... Måtte bare få det ut..

[Gjest Gjest]

Det er tøft, men jeg hadde tatt min hatt og gått, om jeg var deg. Å skulle få tillit til han igjen krever hardt arbeid og et avstandsforhold vil nok ikke gi deg den roen du behøver. Du vet hva han er i stand til. Han var utro og han kan faktisk lyve deg rett opp i fjeset om han må.

Vær glad du slipper...

[tiffany_1325]

Ja det er sant.. Vi snakket faktisk om å kjøpe en leilighet sammen, for å slippe avstanden. Det var han som foreslo det. Jeg er så ufattelig såret, men tenker på alt som var "vårt", alle de interne spøkene våre som ingen andre forstod osv...

[Jade]

Han begynte å gråte, sa hvor glad han var i meg, han klarte ikke å holde det skjult for meg, han måtte være ærlig osv.

Tull, eneste grunn til at han ikke klarte å holde det skjult, var fordi andre sladret.

Det kan godt hende at han snakker sant, når han sier at det aldri skal skje igjen. Spørsmålet er om du tør å stole på det. Jeg tror ikke jeg hadde greidd det...

[Gjest lucy d-.-b]

Dette var trist lesing tiffany

Du må vel veie det ene opp mot det andre. Er alle minnene og fremtiden du håper dere har sammen nok til å skygge over det som har skjedd? Kommer du til å klare å stole på ham? Han virker som en temmelig kald fisk, når han har klart å holde det skjult for deg selv om du har spurt så mange ganger. Er du redd det kommer til å skje igjen, og er tanken på at det kan skje igjen klarere enn tanken om at du vil ha ham og bare ham? Hva gjør deg mest frustrert, det han har gjort eller det at du ikke er sammen med han nå?

Det er mange som tilgir utroskap og klarer seg helt fint, men du er ikke som alle andre og du må tenke på hvordan du vil ha det og leve ditt liv. Hva er viktigst for deg?

[litle my]

Jeg er litt i samme situasjon som trådstarteren.. Men akkurat no har vi pause for jeg må finne it hva jeg vil.. Skal fortelle fra begynnelsen..

Jeg og samboeren min hadde vært sammen og bodd sammen i 1 år når vi kjøpte oss hus i august 2007. Vi gledet oss stort til å flytte inn begge to i november og alt var bra.. Vi snakket om forlovelse osv så jeg trodde virkelig det gikk rette veien. Så når når november måned startet kom han til meg og sa helt utav det blå at han ville gjøre det slutt.. Han hadde ikke de rette følelsene for meg lengre og at det var ikke noe framtid i forholdet.. Så reiste han på jobb. Han kjører langtransport så han er vekke i ukene.. Jeg var helt knust. Men ordnet alt det praktiske når han var på jobb. Sa opp jobben min, snakket med megler på huset så det ble lagt ut for salg igjen og ordnet meg annen plass å bo.. Når han kom hjem den helgen så snakket vi sammen og jeg sa alt jeg hadde ordnet.. Jeg fikk dradd utav han at han hadde følelser for en annen. En kollega som jeg vet er kanske så løs. Så jeg spurte han flere ganger om de hadde hatt sex osv.. Dette nektet han for.. Det gikk en uke til og han angret på at han hadde gjort det slutt osv.. Jeg tok han tilbake og vi flyttet inn i huset vårt.. Jeg likte ikke at han jobbet med hun og sa det til han. Men jeg kan jo ikke kreve at han bytter jobb.. Så for en 3 måneder siden fikk jeg en skikkelig ekkel følelse. Så for første gang noen gang gikk jeg innpå tlf hans og leste mld hans. Der var det mange meldinger fra hun og de inneholdt klar tekst om at de har hatt sex og likte det godt.. Jeg sa dette til han og han ble skikkelig sur for at jeg hadde vært på tlf hans. Han nektet for at det hadde skjedd noe melom de osv.. Me jeg klarte ikke slå meg til ro med det.. For meldingene var ganske tydelig..

Så for en stund siden spøkte vi med alt mulig så spurte jeg han helt utenat han var forberedt på det, hvor mange etter meg han hadde hatt sex med. Og før han fikk tenkt seg om så svarte han 1.. Og nektet selfølgelig etterpå.. Men då såg jeg på han at han løy.. No har vi då en pause for jeg vet ikke om jeg vil satse på han lengre.. Han klarer jo ikke å glemme hun heller siden de jobber sammen hele tiden.. Tilliten mellom oss er helt ødelagt og jeg tror ikke den noen gang vil bygges opp igjen..

De sier en gang utro, alltid utro.. Det tviler jeg på.. Men en gang løyner, alltid løyner.. DET tror jeg på...

Så mitt tips til deg er at du tenker deg godt om.. Vil du leve med den tvilen hele tiden? Er han virkelig verd så mye at du godtar at han lyger om slikt.. Jeg vet svart for min del og skal nå snakke med samboeren min og si at han er ikke verd det.. Ingen mann skal få æren av å lyge til meg og tro at det er greit.. Jeg er virkelig mer verd enn det og jeg fortjener mye bedre enn det. Det blir hard framover for jeg elsker han virkelig.. Men nei, han blir ikke tilgitt..

Håper jeg hjalp deg litt.. Lykke til uansett.. Håper det er litt trøst at du ikke er aleine..

[tiffany_1325]

Litle my, det hjalp det virkelig å lese! At andre faktisk har det på samme måte som meg... Jeg er helt fortvilet, vet ikke hva jeg skal gjøre..

Jeg vet at dersom jeg tar han tilbake, kommer jeg ikke til å stole på ham på en veldig veldig lang stund. Han virket så oppriktig når han så meg inn i øynene, at neste gang han gjør det, og gjerne forteller sanheten attpåtil, kommer jeg ikke til å tro han.

I og med at det er et avstandsforhold, føler jeg at det er enda viktigere å kunne stole 100 % på personen, og det kan jeg ikke nå. Dersom jeg tar han tilbake, kommer jeg hver helg til å være livredd for hva han finner på, og når jeg treffer han igjen er det umulig for meg å få sanheten utav ham.

Han sier det at først nå kan han være fullstendig ærlig med meg, for han har ingenting å tape. Det er sant nok, men hva om to-tre måneder, vil han være like stormende forelsket i meg da?

Det verste med å miste ham, er alt vi hadde sammen, som vil forsvinne nå. I går kveld møtte jeg en venninne på byen, i og med at studiene starter igjen i dag, gikk hun hjem tidlig, men jeg ble spandert på i bøtter og spann, og ble totalt sjenket. Da ringte jeg selvfølgelig eksen min og satt midt i byen og gråt. Huff, er så utav det...

[Gjest Gogg]

Er på en måte i samme dritt hadde vært glad om noen årka å lese det jeg skrev og gitt en tilbakemelding. Det er sikkert skrevet dårlig ,men jeg er fortsatt i en liten sjokktilstand.

Jeg og kjæresten min har vært i lag nu i 1 år, men ca 2 måneder siden måtte jeg flytte siden jeg skulle gå på skole og vi hadde avtalt at vi skulle klare å få det til å fungere uansett hva. etter 2 uker fra hverandre begynte jeg å merke å merke at det var noe galt, ho slutta liksom å være der for meg. Men vi snakka sammen av og til og hadde det helt fint. Så skulle hun til Oslo da og spurte om hun kunne overnatte en natt hos kompisen sin. Jeg sa til henne at han der gutten er forelsket i deg og jeg føler meg ikke komfertabel med at du har sånne gutte venna. HUn klarte jo å snakke meg ut av det og at hun ikke har noen følelser for han i det hele tatt. Så jeg lott henne sove der. Etter noen dager mens hun var i Oslo kranglet vi sånn smått.

Etter at hun var i Oslo i en uke kom ho på besøk til meg og jeg merka med en gang at det hadde skjedd noe der som hun ikke ville snakke om. Hun begynte å bli helt hemmelig med telefon, jeg fikk bråk bare av å se på den , hun skifta alle passord på msn, nettby osv. jeg begynte å presse henne og til slutt klikka det for meg og får ho, da ble hun sur og dro vekk til veninna. Hun skulle være der i 2 dager, men hun kom ikke, så skulle ho komme om 5 dager, ikke det heller osv. endte opp med at hun torturerte meg sånn i 2 uker. Hun hadde ikke telefon på eller noe sånt. Jeg ba ho om å snakke i 2 min med meg, men det ville hun ikke.

De 2 ukene jeg var vekk fra henne var jeg helt knust. Jeg var sikker på at hun var utro mot meg jeg satt og gråt og hadde nesten annfall hver dag ( noe som jeg aldri trodde skulle skje med meg.) jeg skrev masse brev til ho osv.

Hun kom etter to uker og jeg var jo forbanna så vi kranglet og hun skyldte på meg at alt var min feil osv. Så skulle vi være sammen enda i 10 dager til siden jeg hadde fått en liten ferie, men hver dag var helvette hun fortsatte å snakke med kompisen sin uansett om jeg sa at jeg ikke liker det.

Det har vært så mye mer, men årker ikke å skrive så mye. Jeg har hele tiden i 3 uker spurt henne ut om det var noe mellom dem 2, men hun nekta alt og sa at jeg hadde bare noja osv.

Det som knuste hjertet mitt og ødela meg fullstendig var jeg stod opp litt tidlig igår og tenkte at jeg skal sjekke ting på hennes pc, jeg fant ingen ting oxo gikk jeg på telenor og leste sendte meldinger jeg fikk sjokk Hun skrev til han ting som " kjære, jeg er glad i deg , klarer meg ikke uten deg. ... Jeg klikke så jeg slo dritt hardt i senga og ho våkna " jeg så at hun var i sjokk så jeg putte pcen rett opp i ansiktet på ho og ba ho om å lese det høyt for meg. Hun var helt lei seg, har aldri sett ho sånn før. Så vi gikk ut i skogen for å prate og da fant jeg ut at hun hadde kyssa han mens hun var i Oslo og at hun ikke hadde følelser for han og at det var en usskyldig flørt-

Det var greit jeg var fortsatt i lag med ho , fordi jeg elsker ho så jævla mye at jeg er villig til å gjennomgå hva som helst, senere kom vi tilbake og jeg gikk på andre sider og vant ut at hun var faktisk i lag med han. Så jeg ringte til han og han sa til meg at hun sa til han at hun hadde slådd opp med meg 5-6 uker siden osv..... Da ble jeg såra igjen og jeg og ho snakka igjen om alt. Viu fikk snakka ut jeg var med ho hele dagen og snakka og hun lovte meg å snakke med han og si at det var slutt , det har ho enda ikke gjort hun love meg å kutte kontakten helt ut, jeg trodde at hun gjorde det, men jeg dro hjem igjen klokka 7 og kom hjem logga meg inn på facebooken hennes og der hadde hun skrevet til han, ikke noe alvorlig bare sånnt hehe, jaja ^^

Snakka med ho idag og hun skulle snakke med han og slette han fra alle sider, telefon osv.

Igår så var hun så lei sa og hun sa at hun vil være ilag med meg og ba meg om å tilgi ho og at hun følte seg så dritt. og hun gjorde ting som visste meg at hun fortsatt ville være i lag med meg.

Skjønner ikke at hun kunne lyge meg rett opp i ansiktet jeg har behandlet ho som prinsessa jeg har elsket ho mer enn jeg elsket meg sjøl og vi hadde det bra.

Jeg sa til ho at hvis hun fortsatt vi være ilag med meg så må ho være silke mot meg og høre på alt jeg sier helt til jeg har kommet over det. Jeg vil virkleig ikke slå opp med ho, elsker ho jo så jævla mye.

Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre nu? Jeg elsker ho så jævla mye---'

Noen som har noen forslag om hva jeg kan si til ho , eller hvordan jeg skal oppføre meg osv.