Legging av 3 åring

[L@dy]

Legging av vår lille 3 åring har ikke alltid vært like lett, heldigvis sovner hun forholdsvis raskt når på hverdager når hun har vært i bhg, men dessverre ikke alltid.

Det som nok har vært feilen er at vi ikke har lært henne å sove alene. Jeg ammet henne på senga og ofte til hun sovnet, og hun ble derfor vant til varmen og kos fra mor, så når det var slutt på amming, så var det ikke akkurat bare, bare til å legge henne og synge en sang og god natt nei. Hun kan gjerne være stuptrøtt, men det hender det kan ta litt tid før hun sovner, men vi får IKKE gå ut av soverommet, da er det hyl og skrik.

Hun er jo nå 3 år, så en løsning er å satse det ordner seg etterhvert, eller å finn en løsning på det. Jeg ser jo for meg at vi må snakke med henne og gjerne la soveroms døren stå åpen sånn at hun kan høre oss. Men kjenner jeg henne rett så kommer hun til å komme tassende etter oss ja. Skrike kur er hun liksom litt for gammel til synest jeg, så vi må finne en måte å dette til på.

Noen som vet om det finnes noe ok litteratur om dette, altså legging av store barn?

Når det gjelder rutiner, så har vi greie rutiner, det er barnetv, tannpuss, litt lesing av bok og kanskje en sang. Dessverre har hun lett for å forsøke å dra det ut i det uendelige, og særlig pappaen har hun nok til dels klart å tvinne rundt fingen, mor er nok litt mer standhaftig.

Ellers noen som har erfaring?

Takk for tilbakemelding!

[Tusenfryd]

Vi har latt alt gå av seg selv vi - men ja, vi må også være med til ungen sovner. Jeg bnytter anlednignen til å sitte på sengekanten og lese min egen bok... som jeg synes jeg aldri får tid til ellers. Det tar ofte bare ti minutter, så vi har ikke noe problemer med det. Masing tror jeg ikke på...

Selvsagt kunne det vært veldig fint å legge ungen i seng, lese litt, synge litt og så godnatt - men sånn er det ikke hos oss, og vi skal ikke stresse med det. det blir jo en kosestund også.

[la Flaca]

Jeg har beholdt sprinkelsenga til ungene har vært komfortabel med å legge seg og sovne selv jeg. Da har de ikke mulighet til å hoppe ut av senga og holde det gående på egen hånd.

Hvis dere har mulighet til å sitte hos henne til hun sovner er det jo bare å fortsette med det. Alternativt kan man bruke belønning og "straff" for å snu på rutinene. La henne være med på å finne på ting som kan gjøre det triveligere å legge seg. Kanskje velge ut et nytt sengesett i butikken, en spennende nattlampe som dere slår på når dere går ut av rommet - men bare hvis hun er flink til å ligge i senga, og et mykt kosedyr.

[Rikkelill]

En bok hvor vi limte inn klistremerker. Dette brukte vi. Trodde aldri det skulle funke, men det gjorde det faktisk! Eldstemann sovnet ikke av seg selv før han var 7 år! Hadde virkelig tatt tak i dette nå. Når hun tusler etter dere, så lei henne tilbake til senga og gå ut igjen. Gjør dette hver eneste gang hun står opp. La døra stå oppe. Kanskje ha på et nattlys.

[trollmor77]

Vi lar våre få sitte og leke på rommet for så å legge seg selv når de ønsker det. Men før dette har vi fast rutine, barnetv, kvelds, stell, lese bok og synge nattasang. Så får de styre med sitt på rommet sitt. I startfasen måtte vi følge de begge tilbake på rommet. De følte seg noe utrygge/mobile da de gikk over i stor seng, så de kom ofte ut fra rommet, men etter noen kvelder med å følge de tilbake, først si nei du må gå tilbake på rommet, og følge dem. neste gang fulgte vi de tilbake uten å si noe annet enn natta. 3. gang ....... fulgte vi de tilbake uten å si noe. og etter en ukes tid. var problemet løst.

LYKKE TIL!

[L@dy]

Takk for tilbakemeldinger.

Jeg tok med meg bok inn på soverommet i går, tenkte jeg skulle teste, men hun blir så nysgjerrig av det. Da skal hun også lese, og så er det ditten og så er det datten. Klistermerker KAN være noe å forsøke etterhvert...

Jeg og sambo er vel ikke helt på linje her, jeg ønsker at hun skal etterhvert klare å sovne selv. Greitt å bruke en liten stund på soverommet, men når det strekker seg til en time så synest ikke jeg det er så morro lenger, da føler jeg hele kvelden renner bort. Sambo synest ikke det er så "farlig" han.... ja, ja...

Ser også det blir vanskelig om vi skulle hatt besøk hjemme hos oss, og det tar litt tid før hun sovner, litt kjedelig om besøket måtte sitte å ventet i evigheter liksom.

Men jeg håper det går seg til etterhvert, og nå når hun er begynt i bhg, så sovner hun heldigvis greiere. *Optministisk*

[Polly Ester]

Først og fremst tror jeg det er viktig at du og samboeren din er enig.

Og så tror jeg at det å vente på rommet er greit helt til foreldrene ikke syns det er greit lengre. Og dit har du tydligvis kommet nå.

Hvis du syns det er greit å sitte å lese så blir hun sikkert vant til det etterhvert, tror du ikke? Så du kan jo prøve det litt til.

Men, jeg tror ikke hun kommer til å snu på flisa etter ett forsøk, du må nok bruke noen kvelder på å få henne til å forstå at hun må legge seg selv om kvelden.

Hun er sikkert også såpass stor at hun kan involveres fra før leggerutinene starter. At hun blir fortalt hva som skjer hele tiden. Og at dere tar det gradvis. At du sier at du sitter inne på rommet i tre minutter og så går du. Hun skjønner jo ikke hva tre minutter er, men etterhvert vil hun bli vant til det. Og når hun har blitt vant til det, så kan du begynne å forberede henne på at du sier natta etter at rutiner som bok og sang er unnagjort.

[Tusenfryd]

Min mann var også på "ikke så farlig" om hele kvelden gik. Så da fikk han ta legging siden han syntes det, og jeg fikk kvelden for meg selv. Etter et par kvelder på rad, var det visst ikke så gøy lenger og mamma-regimet fikk råde.

[:-) anna]

Jeg flytta meg gradvis lengre og lengre vekk. I begynnelsen satte jeg meg i andre enden av rommet med ryggen til og ga henne ikke oppmerksomhet. Annet enn å putte henne tilbake i senga hver gang hun stod opp. Og å svare "nå skal du sove vennen min, god natt"

Etterhvert flytta jeg meg ut i en stol rett utenfor døra.

Og så kunne jeg sette meg på stua. Men nå har hun begynt å stå opp igjen og vandre rundt, så nå sitter vi utenfor døra igjen i en periode.

[LoppeLise]

Uff, ikke så lett dette.

Nå er hun jo så stor at hvis du forklarer henne at hun må legge seg, at du forstår hun ikke vil- men at nå er det natta. Snakke om hyggelige ting man skal gjøre "i morgen", og gå- vil det sikkert bli hyyyyyl. Men som du selv sier, du har kommet til et punkt hvor du ikke synes det er ok lenger. Så får dere prøve å snu det. Dere er jo heldige som er 2, så kan dere gå annen hver gang eller annen hver dag. La døren stå åpen, og litt lys i gangen, så hun hører dere og har "kontroll". Sette på tv/ radio litt høyt, snakke sammen, ringe noen og skarvle litt..

Vi har hatt slike perioder. Og jeg føler selv at mye av det er litt "trass". Og jeg tror det er viktig å vise hvem som bestemmer. At er det sånn, så er det sånn!

Våre små blir jo bare eldre og eldre. Og det er vel enklere å sette ned foten nå når de er små, enn når de blir eldre..

Endret 19. august 2008 av LoppeLise