"problemer" med å sette meg inn i andres situasjon

[Gjest padawan]

jeg er en person som endel vender seg til hvis de trenger noe å snakke om. stadig oftere (og spesielt de siste månedene) har jeg følt at jeg ikke har klart å sette meg skikkelig inn i situasjonen til de jeg snakker med. dett ehar ført til at jeg har fått tilbakemeldinger ala "jeg føler du ikke tar meg seriøst" når noen legger ut om et problem de har.

de siste 10 årene jeg hatt jobber hvor jeg har kommet i kontakt med flere titals tusen mennesker og jer har merket de siste månedene at jeg har begynt å forandre meg med tanke på min egen oppførsel ovenfor andre. jeg har på mange måter ikke samme "ork" til å innvolvere meg i andre lenger.

før var jeg til enhver tid tilgjengelig på mobilen men nå har jeg aller mest lyst til å bare kaste den og komme meg tilbake til "steinalderen" da en ikke var tilgjengelig til enhver tid.

når det gjelder kjærligheten har jeg (som mange andre) fått slengt diverse dører i tryne. før tenkt jeg at jeg en dag kom til å være gift, få barn og lignende men nå tør jeg ikke satse på kjørligheten. jeg er faktisk blitt usikker på om jeg er skikkelit til å elske noen igjen eller om jeg fortjener å ha noen i livet mitt som er glad i meg. det forrige forholdet mitt var ganske turbulent (selv om det ikke varte så lenge) og synet mitt på kjærligheten min har blitt ganske farget av dette forholdet. kan tilføye at jeg ble dumpet på sms av den forrige kjæresten min (faktisk så tok jeg tegninga så jeg fikk et kort og godt ja-svar da jeg spurte om det var slutt) og at et stykk tidligere samboer var utro.

nå føler jeg på noen måter at jeg sitter med skjegget fult av postkasser.

edit: endret litt på innlegget.

Endret 16. august 2008 av padawan

[Gjest Purple Haze]

Det kan virke som du rett og slett er oversosialisert. At det har blitt for mye for deg, og at du dermed stenger av og siler ut, for du kan jo ikke ta inn over deg alt, og engasjere deg i absolutt alt.

Perioder med total fred og ro, ingen mennesker, ingen telefoner osv kan være nyttig. Tid til å kjenne på hvem du er, lese, meditere, dyrke hobbyer, trene, gå i fjellet kan være påfyll for sjelen.

[Gjest Gjest]

jeg er en person som endel vender seg til hvis de trenger noe å snakke om. stadig oftere (og spesielt de siste månedene) har jeg følt at jeg ikke har klart å sette meg skikkelig inn i situasjonen til de jeg snakker med. dett ehar ført til at jeg har fått tilbakemeldinger ala "jeg føler du ikke tar meg seriøst" når noen legger ut om et problem de har.

de siste 10 årene jeg hatt jobber hvor jeg har kommet i kontakt med flere titals tusen mennesker og jer har merket de siste månedene at jeg har begynt å forandre meg med tanke på min egen oppførsel ovenfor andre. jeg har på mange måter ikke samme "ork" til å innvolvere meg i andre lenger.

før var jeg til enhver tid tilgjengelig på mobilen men nå har jeg aller mest lyst til å bare kaste den og komme meg tilbake til "steinalderen" da en ikke var tilgjengelig til enhver tid.

når det gjelder kjærligheten har jeg (som mange andre) fått slengt diverse dører i tryne. før tenkt jeg at jeg en dag kom til å være gift, få barn og lignende men nå tør jeg ikke satse på kjørligheten. jeg er faktisk blitt usikker på om jeg er skikkelit til å elske noen igjen eller om jeg fortjener å ha noen i livet mitt som er glad i meg. det forrige forholdet mitt var ganske turbulent (selv om det ikke varte så lenge) og synet mitt på kjærligheten min har blitt ganske farget av dette forholdet.

nå føler jeg på noen måter at jeg sitter med skjegget fult av postkasser.

Du er lei av falske mennesker og jeg forstår godt at du ikke tror på kjærligheten lenger, min postkasse er overgrodd av ugress..

det du gjør nå er og begynne og gi faen rett og slett

[Gjest padawan]

skal på en to ukers ferie til utlandet senere i sommer. gleder eg meg faktisk til. uten internett og folk rundt meg. bare meg selv å tenke på og det jeg har lyst til.

:rødme:

[Gjest -Maggie-]

Det virker ikke som om du har problemer med å sette deg inn i andres situasjon i det hele tatt - men kanskje du er litt lei av å gi så mye hele tiden?!

Det minner meg litt om meg selv for noen år siden. Jeg fikk tydeligvis folks tillit ganske lett, og folk snakket mye, gjerne og ofte. Kjente og ukjente. Og jeg lyttet.

Så merket jeg et lite mønster i at det var enkelte som kun tok, og aldri ga noe tilbake. Det gjaldt egentlig ganske mange. Jeg fikk en slags rådgiver-funksjon, noe jeg på noen måter syntes var OK siden jeg vel hadde et lite hobbytalent. Men det går jo noen grenser her.

Nå har jeg satt opp grensene mine, og det gjør også at jeg har mer å gi til de bestemte personene jeg virkelig ønsker å involvere meg i (og til dem jeg må involvere meg i, f.eks. i forbindelse med jobb). Det føles mye bedre.

Det kan godt hende dette blir helt på siden av slik du føler din situasjon er - det vet jeg jo ikke. Trodde bare at det kanskje fantes noen likheter ut ifra hva du skrev. Budskapet mitt er ihvertfall at det ikke er sikkert det er negativt at du nå tar litt avstand fra den "hjelperollen" du muligens har - kanskje det er sunt!

[Gjest Bellatrix]

Du høres rett og slett sliten ut. Slå av mobilen en stund og ta deg en mental pause fra andre mennesker og deres problemer.

[FangeLiv]

Jeg har også en jobb der jeg kommer i kontakt med veldig mange mennesker. Og en del av jobben min er å ikke ta noe plass (altså ikke kreve noe tilbake). Det tar veldig på etter en stund, og når jeg skal på ferie er det ikke noe fine venneferier med tre uker i syden for å si det sånn. Jeg trenger tre uker uten kontakt med andre enn min egen familie, helt isolert altså. Da kvier jeg meg for å i det hele tatt snakke med noen andre enn "mine". Så ta deg fri uten å føle at du må stille opp for de du tror du har forsømt mens du har vært stressa på jobb i det siste. FRI er mitt stikkord til deg.

Og som de andre sier her, så er du ikke blitt noe dårligere i det du gjør. Du er bare sliten og lei.

Håper du får tatt deg litt fri.

[lillesky]

Jeg er veldig enig i det Maggie skriver, bl.a. det å finne sine egne grenser.

Du trenger tid til deg selv. Det er viktig at du tar tegnene på alvor, for å ikke bli utbrent og syk.

[Gjest padawan]

takker for mange visdomsord. Jeg tror Maggie på mange måter treffer spikeren på hodet egentlig. har allerede begynt å slette folk på msn (hadde nesten 100 stykker i kontaktlisten på det meste. flesteparten av idsse skal skrelles bort). det samme med "venner" på Facebook.

som gjest indikerer så har jeg vel vært borte i mange falske mennesker jeg har knyttet til meg. samtidig har jeg gjennom jobber (som FangeLiv er inne på) vært i flere jobbsituasjoner vært i kontakt med svært mange mennesker hvor jeg ikke har følt jeg har fått noe tilbake.

[Gjest Gjest]

takker for mange visdomsord. Jeg tror Maggie på mange måter treffer spikeren på hodet egentlig. har allerede begynt å slette folk på msn (hadde nesten 100 stykker i kontaktlisten på det meste. flesteparten av idsse skal skrelles bort). det samme med "venner" på Facebook.

Jeg kjenner til dette. På msn har jeg kanskje ti kontakter og har stilt inn på "show as off line" slik at jeg aldri viser som pålogget. Da kan jeg selv velge å skru på om det er noen jeg vil snakke med. På facebook har jeg faktisk bare fem venner, fordi jeg kun bruker facebook for å oppredtholde kontakten med akkurat disse. Mobilen lar jeg ofte ligge i mange dager uten å sjekke den(dette vet de nermeste slik at de vet å ringe på hustelefonen om det er noe viktig) Heldigvis har jeg en jobb som kontakter meg mest på mail, som også gir meg mulighet til å ha dette forholdet til min mobil. De nære vennene mine har jeg ikke kontakt med via disse virkemiddlene uansett. I ferier er jeg mye hjemme med familien min, uten å treffe venner. De har nå lært seg å akseptere at jeg behøver denne tiden alene sammen med familien.

En del syntes dette er rart, men jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde det på denne måten. Nå har jeg en følelse av at det er mer meg som er i kontroll over livet mitt, og ikke alle andre som skal ha kontakt med meg til en hver tid og jeg må følge opp. Jeg tenker at du som meg kanskje savner mer de sanne nære relasjoner og har en reaksjon på det nå. Det virker som om du har et oppgjør med hvilken retning du vil at livet ditt skal ta og det høres positivt ut.

Videre vil jeg si at jeg er litt bekymret for at du høres ganske oppgitt ut. Vær påpasselig å følge med de negative tankene dine for å se om dette er noe som allerede har påvirket deg så mye at du bør oppsøke hjeml til å få sortert tankene dine.

Ha en fantastisk god ferie!