Ekteskap i Russland

[Gjest Gjest_Trond_*]

Hei!!

Jeg tok ut seperasjon i juni 2007, og skillsmissesøknaden er til behandling nå. Jeg regner med at den vil være i orden i nærmeste ukene.

Siden jeg ikke syntes så veldig om å være alene valgte jeg ved juletider i 2007 å se meg om etter et nytt forhold. Jeg er ikke så veldig glad i å gå på barer etc, og valgte derfor å registre meg på en internasjonal dating side på internett. Etter noen mislykkede forsøk fant jeg ei flott dame fra Russland. Hun bor og jobber i Moskva, men kommer fra Krasnodar hvor også hennes foreldre kommer fra. Dette skjedde i begynnelsen av mars 2008. Etter å ha chattet nærmest daglig frem til slutten av mai, reiste jeg over og besøkte henne en langhelg. Det var et eventyrlig møte og helg. Etter dette hadde vi dagelig kontakt igjen frem til midten av juli hvor jeg dro til Moskva igjen, denne gangen for en uke. Nok en gang et eventyrlig møte. Vi ble her enige om å forlove oss. Hun skal komme til meg i 14 dager i oktober. Dersom alt fungerer bra ved denne anledningen også har vi blitt enige om å gifte oss i midten av desember i Krasnodar.

Hvilke saker, papirer, visum og hvilke forhånds planlegging må jeg foreta for at giftemålet blir godkjent?

På forhånd takk for alle innlegg som er til hjelp.

[CeeCee]

Her får du svar på det du lurer på... Men vær forsiktig, det finnes mange svindlere der ute, og de kan det de holder på med!

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...p;#entry4374281

[Gjest Ambassadeansatt]

Ok, du forlover deg etter to møter, og du søkte opp en russisk dame på nettet fordi du ikke håndterer å være alene?...

Huff. Dette hørtes ikke spesielt liv laga ut, det må jeg få si.

[Paladin]

Det er ganske mye å passe på for å ordne vigsel i Russland. Dere vil gifte dere på et kontor som heter ZAGS. Jeg anbefaler damen din å sjekke hva de krever av dokumentasjon, det kan nemlig variere fra kontor til kontor. I mange byer er det kun noen utvalgte ZAGS kontorer som kan vie utlendinger så hun må spørre om de kan gjøre det.

Hun vil trenge innenrikspasset sitt som identifiserer henne samt eventuelle skilsmissedokumenter.

Du vil trenge en rekke dokumenter og ALLE må være oversatt til russisk av en statsautorisert translatør. Du trenger minimum dette:

* Ekteskapsattest (certificate of no impediment to marriage). Dette dokumentet får du hos Folkeregistreret etter at du har registrert skilsmissen din. Snakk med Folkeregistreret om hva du trenger for å få dette dokumentet. Jeg anbefaler at du ber om dokumentet på engelsk slik at det kan oversettes i Russland. Når du har dokumentet i original må du ta med originalen til Fylkesmannens kontor for å få apostille på dokumentet. Apostillen vil da også være på engelsk. ETTER at du har fått apostille kan du få dokumentet oversatt til russisk.

* Bostedsattest. Dette dokumentet får du på Folkeregisteret og jeg anbefaler at du tar det ut etter at du er registrert som skilt. Be om engelsk versjon og få påført apostille hos Fylkesmannen før det sendes til Russland for oversetting.

* Notarialbekreftet kopi av navnesiden av passet ditt samt alle sider med visum. Denne trenger ikke apostille. Dette dokumentet må også oversettes til russisk.

* En fullmakt som er notarialbekreftet (skriv den på engelsk så den kan oversettes i Russland) som gir din fremtidige ektefelle fullmakt til å søke om vigsel for dere hos ZAGS kontoret i Moskva. Dette må også oversettes til russisk. Hvis du ikke ordner dette dokumentet må du møte opp personlig hos ZAGS for å søke om vigsel.

ZAGS har en regel som sier at man får vigselsdato minimum 31 dager etter at man søker om den så regn med god tid.

Når vigselen finner sted må du ha med passet ditt med et registrert visum (registert på hotellet eller OVIR hvis du har invitasjonsvisum) og hun må ha med sitt innenrikspass. Selve vigselsdokumentet får dere etter vielsen. Deretter må hun ta med vigselsdokumentet til OVIR for å få skrevet inn i innenrikspasset sitt at hun nå er gift. Om hun ønsker å bytte etternavn vil hun først måtte bytte innenrikspasset sitt (tar en ukes tid) og deretter må hun bytte utenrikspasset sitt.

Da begynner prosessen med å søke om innreisevisum (D-visum) hvis hun ikke har barn og vil vente i Russland på behandling av søknad om familiegjenforening. Alternativt må hun søke på ambassaden i Moskva om familiegjenforening. Før hun kan søke om innreisevisum og familiegjenforening må hun få apostille på alle sine dokumenter, fødselsattest, tidligere vigselsdokumenter, tidligere skilsmissedokumenter, deres nye vigselsdokument, dokument som viser navnebytte om hun tidligere har skiftet etternavn. I tillegg vil hun trenger apostille på alle utdannelsesdokumenter dersom hun ønsker å studere videre i Norge eller skaffe seg jobb. Dette gjelder dokumenter fra Attestat og oppover.

Husk at eventuelle barn IKKE vil få familiegjenforening med mor i Norge uten et dokument fra barnefaren som gir samtykke til at barnet utvandrer til Norge sammen med mor. Alternativt et dokument som bekrefter at mor har foreldreretten alene. Disse dokumentene må også oversettes til engelsk eller norsk.

Hun vil også trenge kopi av alle sider av innenrikspasset og alle sider av utenrikspasset. Alle disse dokumentene må oversettes av en statsautorisert translatør til engelsk eller norsk.

Dere vil trenge omtrent 4 kopier av alle dokumenter (kun 3 kopier av utdannelsesdokumentene). Oversetting koster over 1000 kroner pr. side i Norge så det er lurest å gjøre dette i Russland. Dere må alliere dere med en translatør som kan hjelpe med kopier etc. Alle kopier må være bekreftet av Notarius Publicus.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2137

beskriver hvilke dokumenter som skal følge med søknad om familiegjenforening.

http://www.norvegia.ru/Templates/StdTempla...odifyGuest#krav

beskriver prosessen for søknad om visum til Norge.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7280#fam

Har info fra UDI om innreisevisum (D-visum)

Vær klar over at søknad om innreisevisum bruker samme skjema som søknad om familiegjenforening og ikke standard Schengenvisumskjema. Men kravene til søknaden er den samme som for familiegjenforening i tillegg til kravene for visum (slik som invitasjonsbrev etc.). Hver ambassade kan ha sine egne krav så man bør snakke med ambassaden i Moskva har de krever.

Som du ser er det mye å passe på, men det går greit hvis man er tålmodig. Ting tar tid i Russland.

[Gjest Forbauset]

Det er ganske mye å passe på for å ordne vigsel i Russland. Dere vil gifte dere på et kontor som heter ZAGS. Som du ser er det mye å passe på, men det går greit hvis man er tålmodig. Ting tar tid i Russland.

Jøss, det får en si! KG er et kvinneforum som tiltrekker seg, ikke de tøffe og barske karrierevellykkede mennene, men de andre som henter importbruder og som opererer i gråmarkedene underground?

Jeg er litt skuffet...trodde det var normale, kjekke menn her som man kan se på kino og i romantiske filmer og sånt. Men så er det bare onanister, menn i sexforumet og andre "mislykkede" her.

[Gjest OT]

Jeg er litt skuffet...trodde det var normale, kjekke menn her som man kan se på kino og i romantiske filmer og sånt. Men så er det bare onanister, menn i sexforumet og andre "mislykkede" her.

Det er en del normale, kjekke og til og med smarte menn her, men KG er ikke et typisk sjekkested, det er et diskusjonsforum

[Gjest Nishiki]

Det er ganske mye å passe på for å ordne vigsel i Russland. Dere vil gifte dere på et kontor som heter ZAGS. Jeg anbefaler damen din å sjekke hva de krever av dokumentasjon, det kan nemlig variere fra kontor til kontor. I mange byer er det kun noen utvalgte ZAGS kontorer som kan vie utlendinger så hun må spørre om de kan gjøre det.

Hun vil trenge innenrikspasset sitt som identifiserer henne samt eventuelle skilsmissedokumenter.

Du vil trenge en rekke dokumenter og ALLE må være oversatt til russisk av en statsautorisert translatør. Du trenger minimum dette:

* Ekteskapsattest (certificate of no impediment to marriage). Dette dokumentet får du hos Folkeregistreret etter at du har registrert skilsmissen din. Snakk med Folkeregistreret om hva du trenger for å få dette dokumentet. Jeg anbefaler at du ber om dokumentet på engelsk slik at det kan oversettes i Russland. Når du har dokumentet i original må du ta med originalen til Fylkesmannens kontor for å få apostille på dokumentet. Apostillen vil da også være på engelsk. ETTER at du har fått apostille kan du få dokumentet oversatt til russisk.

* Bostedsattest. Dette dokumentet får du på Folkeregisteret og jeg anbefaler at du tar det ut etter at du er registrert som skilt. Be om engelsk versjon og få påført apostille hos Fylkesmannen før det sendes til Russland for oversetting.

* Notarialbekreftet kopi av navnesiden av passet ditt samt alle sider med visum. Denne trenger ikke apostille. Dette dokumentet må også oversettes til russisk.

* En fullmakt som er notarialbekreftet (skriv den på engelsk så den kan oversettes i Russland) som gir din fremtidige ektefelle fullmakt til å søke om vigsel for dere hos ZAGS kontoret i Moskva. Dette må også oversettes til russisk. Hvis du ikke ordner dette dokumentet må du møte opp personlig hos ZAGS for å søke om vigsel.

ZAGS har en regel som sier at man får vigselsdato minimum 31 dager etter at man søker om den så regn med god tid.

Når vigselen finner sted må du ha med passet ditt med et registrert visum (registert på hotellet eller OVIR hvis du har invitasjonsvisum) og hun må ha med sitt innenrikspass. Selve vigselsdokumentet får dere etter vielsen. Deretter må hun ta med vigselsdokumentet til OVIR for å få skrevet inn i innenrikspasset sitt at hun nå er gift. Om hun ønsker å bytte etternavn vil hun først måtte bytte innenrikspasset sitt (tar en ukes tid) og deretter må hun bytte utenrikspasset sitt.

Da begynner prosessen med å søke om innreisevisum (D-visum) hvis hun ikke har barn og vil vente i Russland på behandling av søknad om familiegjenforening. Alternativt må hun søke på ambassaden i Moskva om familiegjenforening. Før hun kan søke om innreisevisum og familiegjenforening må hun få apostille på alle sine dokumenter, fødselsattest, tidligere vigselsdokumenter, tidligere skilsmissedokumenter, deres nye vigselsdokument, dokument som viser navnebytte om hun tidligere har skiftet etternavn. I tillegg vil hun trenger apostille på alle utdannelsesdokumenter dersom hun ønsker å studere videre i Norge eller skaffe seg jobb. Dette gjelder dokumenter fra Attestat og oppover.

Husk at eventuelle barn IKKE vil få familiegjenforening med mor i Norge uten et dokument fra barnefaren som gir samtykke til at barnet utvandrer til Norge sammen med mor. Alternativt et dokument som bekrefter at mor har foreldreretten alene. Disse dokumentene må også oversettes til engelsk eller norsk.

Hun vil også trenge kopi av alle sider av innenrikspasset og alle sider av utenrikspasset. Alle disse dokumentene må oversettes av en statsautorisert translatør til engelsk eller norsk.

Dere vil trenge omtrent 4 kopier av alle dokumenter (kun 3 kopier av utdannelsesdokumentene). Oversetting koster over 1000 kroner pr. side i Norge så det er lurest å gjøre dette i Russland. Dere må alliere dere med en translatør som kan hjelpe med kopier etc. Alle kopier må være bekreftet av Notarius Publicus.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2137

beskriver hvilke dokumenter som skal følge med søknad om familiegjenforening.

http://www.norvegia.ru/Templates/StdTempla...odifyGuest#krav

beskriver prosessen for søknad om visum til Norge.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7280#fam

Har info fra UDI om innreisevisum (D-visum)

Vær klar over at søknad om innreisevisum bruker samme skjema som søknad om familiegjenforening og ikke standard Schengenvisumskjema. Men kravene til søknaden er den samme som for familiegjenforening i tillegg til kravene for visum (slik som invitasjonsbrev etc.). Hver ambassade kan ha sine egne krav så man bør snakke med ambassaden i Moskva har de krever.

Som du ser er det mye å passe på, men det går greit hvis man er tålmodig. Ting tar tid i Russland.

Hjelpes meg, for en prosess! Nå skal ikke jeg gifte meg med noen russer, men hvor lang tid tar dette?

[Gjest Gjest_Trond_*]

Det er ganske mye å passe på for å ordne vigsel i Russland. Dere vil gifte dere på et kontor som heter ZAGS. Jeg anbefaler damen din å sjekke hva de krever av dokumentasjon, det kan nemlig variere fra kontor til kontor. I mange byer er det kun noen utvalgte ZAGS kontorer som kan vie utlendinger så hun må spørre om de kan gjøre det.

Hun vil trenge innenrikspasset sitt som identifiserer henne samt eventuelle skilsmissedokumenter.

Du vil trenge en rekke dokumenter og ALLE må være oversatt til russisk av en statsautorisert translatør. Du trenger minimum dette:

* Ekteskapsattest (certificate of no impediment to marriage). Dette dokumentet får du hos Folkeregistreret etter at du har registrert skilsmissen din. Snakk med Folkeregistreret om hva du trenger for å få dette dokumentet. Jeg anbefaler at du ber om dokumentet på engelsk slik at det kan oversettes i Russland. Når du har dokumentet i original må du ta med originalen til Fylkesmannens kontor for å få apostille på dokumentet. Apostillen vil da også være på engelsk. ETTER at du har fått apostille kan du få dokumentet oversatt til russisk.

* Bostedsattest. Dette dokumentet får du på Folkeregisteret og jeg anbefaler at du tar det ut etter at du er registrert som skilt. Be om engelsk versjon og få påført apostille hos Fylkesmannen før det sendes til Russland for oversetting.

* Notarialbekreftet kopi av navnesiden av passet ditt samt alle sider med visum. Denne trenger ikke apostille. Dette dokumentet må også oversettes til russisk.

* En fullmakt som er notarialbekreftet (skriv den på engelsk så den kan oversettes i Russland) som gir din fremtidige ektefelle fullmakt til å søke om vigsel for dere hos ZAGS kontoret i Moskva. Dette må også oversettes til russisk. Hvis du ikke ordner dette dokumentet må du møte opp personlig hos ZAGS for å søke om vigsel.

ZAGS har en regel som sier at man får vigselsdato minimum 31 dager etter at man søker om den så regn med god tid.

Når vigselen finner sted må du ha med passet ditt med et registrert visum (registert på hotellet eller OVIR hvis du har invitasjonsvisum) og hun må ha med sitt innenrikspass. Selve vigselsdokumentet får dere etter vielsen. Deretter må hun ta med vigselsdokumentet til OVIR for å få skrevet inn i innenrikspasset sitt at hun nå er gift. Om hun ønsker å bytte etternavn vil hun først måtte bytte innenrikspasset sitt (tar en ukes tid) og deretter må hun bytte utenrikspasset sitt.

Da begynner prosessen med å søke om innreisevisum (D-visum) hvis hun ikke har barn og vil vente i Russland på behandling av søknad om familiegjenforening. Alternativt må hun søke på ambassaden i Moskva om familiegjenforening. Før hun kan søke om innreisevisum og familiegjenforening må hun få apostille på alle sine dokumenter, fødselsattest, tidligere vigselsdokumenter, tidligere skilsmissedokumenter, deres nye vigselsdokument, dokument som viser navnebytte om hun tidligere har skiftet etternavn. I tillegg vil hun trenger apostille på alle utdannelsesdokumenter dersom hun ønsker å studere videre i Norge eller skaffe seg jobb. Dette gjelder dokumenter fra Attestat og oppover.

Husk at eventuelle barn IKKE vil få familiegjenforening med mor i Norge uten et dokument fra barnefaren som gir samtykke til at barnet utvandrer til Norge sammen med mor. Alternativt et dokument som bekrefter at mor har foreldreretten alene. Disse dokumentene må også oversettes til engelsk eller norsk.

Hun vil også trenge kopi av alle sider av innenrikspasset og alle sider av utenrikspasset. Alle disse dokumentene må oversettes av en statsautorisert translatør til engelsk eller norsk.

Dere vil trenge omtrent 4 kopier av alle dokumenter (kun 3 kopier av utdannelsesdokumentene). Oversetting koster over 1000 kroner pr. side i Norge så det er lurest å gjøre dette i Russland. Dere må alliere dere med en translatør som kan hjelpe med kopier etc. Alle kopier må være bekreftet av Notarius Publicus.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=2137

beskriver hvilke dokumenter som skal følge med søknad om familiegjenforening.

http://www.norvegia.ru/Templates/StdTempla...odifyGuest#krav

beskriver prosessen for søknad om visum til Norge.

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7280#fam

Har info fra UDI om innreisevisum (D-visum)

Vær klar over at søknad om innreisevisum bruker samme skjema som søknad om familiegjenforening og ikke standard Schengenvisumskjema. Men kravene til søknaden er den samme som for familiegjenforening i tillegg til kravene for visum (slik som invitasjonsbrev etc.). Hver ambassade kan ha sine egne krav så man bør snakke med ambassaden i Moskva har de krever.

Som du ser er det mye å passe på, men det går greit hvis man er tålmodig. Ting tar tid i Russland.

Hjertelig takk for at du tok deg brydderiet med å svare! Dette var nøyaktig dette jeg var på utkikk etter.

Flott!!!!!

[Gjest Forbauset]

Det er en del normale, kjekke og til og med smarte menn her, men KG er ikke et typisk sjekkested, det er et diskusjonsforum

Håper det. Etter å ha lest dette innleget med det lange svaret fra han som også har plukket seg en russisk dame ble bare trist lesning. Tenker at ingen kjekke og normale menn finnes, de er alle gift eller de er hvertfall ikke her på KG. Huff, jeg har sett slike menn på f.eks. treningsstudioet, de som har hentet seg en importbrud, og de er helt krise, synes jeg.

Er Norge, sett i verdenssammenheng, den styggeste i klassen? Husker dere at det alltid var en stygg og mislykket en i klassen på barneskolen? Vel, tenk om norske menn er nettopp den?! Panikk.

[Paladin]

Hjelpes meg, for en prosess! Nå skal ikke jeg gifte meg med noen russer, men hvor lang tid tar dette?

Dersom den russiske personen må søke om familiegjenforening fra Russland vil det nok ta over ett år fra man begynner prosessen med å ordne med vigsel til damen er i Norge. Om man kan gå via innreisevisum så vil det ta 3-4 måneder.

Det tar veldig mye arbeid også slik som å fly på diverse kontorer for å ordne papirer, få stempler, oversettelser, kontakte UDI, fylkesmann, folkeregister og ambassade og å fylle ut søknadspapirer og VENTE.

Denne prosessen er like lang uansett hvilken utlending man skal gifte seg med som trenger visum så det er ikke noe spesielt for vigsel med russere.

[Paladin]

Håper det. Etter å ha lest dette innleget med det lange svaret fra han som også har plukket seg en russisk dame ble bare trist lesning. Tenker at ingen kjekke og normale menn finnes, de er alle gift eller de er hvertfall ikke her på KG. Huff, jeg har sett slike menn på f.eks. treningsstudioet, de som har hentet seg en importbrud, og de er helt krise, synes jeg.

Er Norge, sett i verdenssammenheng, den styggeste i klassen? Husker dere at det alltid var en stygg og mislykket en i klassen på barneskolen? Vel, tenk om norske menn er nettopp den?! Panikk.

Det var da måte på til fordommer. Jeg kjenner flere menn og kvinner som er gift med utlendinger og de aller fleste av dem ser faktisk ganske bra ut.

Du skulle bare visst hvor mange som faktisk har spurt her på KG om hvordan man går frem for å kunne gifte seg med en utlending. Det er ikke kun menn som spør, men også flere kvinner. Verden er nå mye mer internasjonal enn tidligere og det er ikke lenger noe veldig spesielt at mann og kone ikke er fra samme land.

Grunnen til at jeg svarte TS var at han trenger å vite litt om det omfattende apparatet han setter igang for å kunne gifte seg i utlandet. Andre som tenker på slike muligheter kan også lese og kanskje få seg en ide om hvor mye arbeid og tid dette tar. Kanskje de til og meg legger slike planer på hylla fordi det er for slitsomt.

Jeg kjenner ikke TS og det gjør ikke du heller. Da blir det feil å sette stempel på ham som en taper som sikkert ser helt håpløs ut. Det finnes sikkert også såkalte "tapermenn" som finner seg kone i utlandet, men det finnes også mange som uten videre kunne fått seg norsk kjæreste. Les statistikken til UDI så kan du lese om alle de tusener som får familiegjenforening etter vigsel med en utlending. Det er ikke bare en liten gruppe av tapere.

Man skulle nesten tro du er en frustrert singel kvinne som sliter med å finne en egnet mann for deg. De "kjekke norske mennene er allerede gift og de andre finner kone i utlandet. Huff. Måten du beskriver den mislykkede og stygge i klassen virker som om dette er et ømtålelig tema for deg. Lurer på hvorfor, men vil holde mine mistanker for meg selv.

Uansett synes jeg det er en uting å kalle et menneske for stygg eller mislykket. Det som er stygt for deg kan være vakkert og tiltrekkende for en annen dame.

Jeg har også sett norske menn på treningsstudio med sin brasilianske, irakiske, ukrainske eller filippinske kone. De fleste av disse mennene ser helt normale ut og har ikke noe "taperstempel" i panna. Noen er til og med så veltrente og flotte at jeg ser flere damer på treningsstudioet som ser beundrende på dem. Det rimer ikke helt med dine fordommer om menn som har funnet kjærligheten i utlandet. Konene deres ser også helt vanlige ut, ikke smellvakre. Det er sjelden at konene ser ut som fotomodeller og mennene ser ut som fugleskremsler.

Hva synes du om kvinner som finner kjærester i utlandet? Er de også stygge og mislykkede eller er det helt normalt for kvinner (men ikke menn) å ha en videre horisont ved valg av kjæreste?

Endret 16. august 2008 av Paladin

[Gjest Gjest]

Jeg har også sett norske menn på treningsstudio med sin brasilianske, irakiske, ukrainske eller filippinske kone. De fleste av disse mennene ser helt normale ut og har ikke noe "taperstempel" i panna.

De jeg har sett har definitivt stort taperstempel i pannen, ja. Men: jeg tror at de kvinner og menn som bevisst leter opp partnere i Russland, Polen og andre østblokkland samt Asia er i tapergruppen, mens andre som finner seg partnere fra USA eller rike euyropeiske land er mer ressurssterke og attraktive.

Nordmenn som finner seg utenlandske partnere er ikke tapere per ce, men de som finner seg en fra østblokklandene/importebruder er definitivt losers.

[Gjest Fjøsnisse42]

De jeg har sett har definitivt stort taperstempel i pannen, ja. Men: jeg tror at de kvinner og menn som bevisst leter opp partnere i Russland, Polen og andre østblokkland samt Asia er i tapergruppen, mens andre som finner seg partnere fra USA eller rike euyropeiske land er mer ressurssterke og attraktive.

Nordmenn som finner seg utenlandske partnere er ikke tapere per ce, men de som finner seg en fra østblokklandene/importebruder er definitivt losers.

Her kan det virke som om du er ørlite grann fordomsfull , men du er sikkert god på bunn

[Jade]

Trådstarter gjør ihvertfall noe for å gjøre livet sitt bedre - absolutt ingenting "taper" ved det.

Det er mye bedre det, enn slike som kun prøver å virke mindre "taper" ved å mase om hvor mye "taper" andre er.

[Heritære]

Uff, er så trist å lese folks fordommer mot andre som har funnet kjærligheten over landegrensene. Min sønn var 25 år da han traff sin russiske kjæreste på danskebåten. Hun var au pair og hadde allerede vært i Norge i nesten 2 år. For dem så var det kjærlighet ved første blikk. Det var unektelig en megalang prosess for dem når hun søkte om forlengelse av oppholdstillatelsen når au pair tiden var over. Det endte med at hun ble tvunget å reise tilbake til Russland og fikk ikke kommet tilbake før etter nesten 1 1/2 år senere. Dessverre så endte forholdet pga dette, den prosessen og tiden dette hadde tatt krevde mye av dem begge og dyrke kjærligheten seg imellom ble en umulighet. De fant derfor ikke tilbake til hverandre. Hun reiste derfor på nyåret i år tilbake til Russland. Jeg ble oppriktig lei meg når dette skjedde, jeg likte henne svært godt og kunne gjerne ha sett henne som mor til mine fremtidige barnebarn. Begge to er oppegående vakre mennesker med høy utdannelse. Hun var utdannet jurist i Russland. Så jeg er enig igjen med Paladin at der er ikke bare tapere som kan finne kjærligheten med en som bor på den andre siden av kloden eller nærmere.

Personlig så er jeg samboer med en engelskmann, og han er den herligste skjønneste og vakreste mannen jeg vet om

[Caracal]

Hei.

Det er godt å se at det er flere som har funnet kjærligheten i øst. Selv har jeg fått hjem min kjære kone nå, selv om det tok sin tid det også. Fortalt i korte trekk vi giftet oss i Norge i juli 2007 og hun fikk oppholdstillatelsen i orden i slutten av april 2008. Likevel gikk det litt tid for å ”gjøre seg ferdig” i Russland så hun ankom ikke før nå i juli. Det er klart ventetiden var tøff. Men man må gjøre det beste ut av det og besøke hverandre når man kan.

Som vanlig blir det mye drittkasting her inne men det tåler vi. Paladin og jeg vet noe som ikke så mange andre vet… Du er i ferd med å finne det ut du også…)))

At noen menn velger å ”gå ut” etter kone bør jo være like akseptabelt som at en dame gjør det. Men neida. Har sett flere feite dundrer av noen norske damer som er sammen med ganske kjekke menn med afrikansk opprinnelse. Kanskje vi skulle snakke om den ekte kjærligheten i disse forholdene også? Eller er disse mennene bare glad i noen kilo for mye? Eller er det jeg som er fordomsfull nå????

Selvfølgelig må man være forsiktig. Man kan bli lurt. Men er ikke hele dette kvinneguiden forumet fullt av problemer der folk har blitt lurt av vanlige ærlige nordmenn????

Min grunn til å se ut av Norge var delt. Og da jeg begynte med det hadde jeg mange tvil.

Likevel, hvorfor ikke bruke hele verden som nedslagsfelt når man skal finne den viktigste personen i sitt liv??? Eller skal vi begrense oss til fylke, by, bygd eller nabolag?

Det er mye snakk om krav nå om dagen. Norske menn har ikke satt mye krav til norske kvinner tør jeg påstå. Men det kunne vi gjort.

Taperstempel….?? Ja selvfølgelig… Alle som ikke tilber den norske kvinnen akkurat som hun er må jo være en taper….)))

Caracal

[Gjest Gjest]

Uff, er så trist å lese folks fordommer mot andre som har funnet kjærligheten over landegrensene.

Jo, men det handler i disse tilfellene ikke om å ha "funnet", det de norske mennene her bedriver er jo oppspøkende virksomhet.

Engelskmenn er helt i orden, amerikanere også, ja, selv franskmenn. Og skandinavere, selvsagt. Men ikke thai og andre asiatiske, og ikke russiske. Da blir det mer taper.

[Gjest Gjest]

Norske menn har ikke satt mye krav til norske kvinner tør jeg påstå. Men det kunne vi gjort.

Her peker du på essensen i hvorfor en god del norske menn er patetiske. Dere slubber og er passive. Gir en snirkelyd i ny og ne, men tør ikke stille krav. Det provoserer en del kvinner faktisk, og gjør at de herser ennå mer. Dermed går norske menn etter sin kone med bøyd hode og forblir i sin passive rolle.

Arghh!!!!

[Gjest Gjest]

Jeg tok ut seperasjon i juni 2007, og skillsmissesøknaden er til behandling.

Hm...i de fleste tilfeller er det kvinnene som tar ut skilsmissen og ber om den. Er du sikker på at det var du som tok den ut?

Det å lete etter en ny mens papirene ennå ikke er ferdigbehandlet høres desperat ut. Man bør klare å leve alene før man lever sammen med noen.

[Paladin]

Hm...i de fleste tilfeller er det kvinnene som tar ut skilsmissen og ber om den. Er du sikker på at det var du som tok den ut?

Jeg synes det er drøyt å tvile på om TS tok ut skilsmissen eller ikke. At kvinner statistisk sett tar ut flest skilsmisser så betyr ikke det at det også skjedde i TS sitt tilfelle. Det vet vi ingenting om og vi har ingen grunn til å tro at TS "pynter på" sannheten.

Det å lete etter en ny mens papirene ennå ikke er ferdigbehandlet høres desperat ut. Man bør klare å leve alene før man lever sammen med noen.

Er det ikke nettopp det man gjør når man tar ut separasjon. Så han har levd singel siden juni 2007. Det er over 1 år siden. Vanligvis så er ekteskapet rimelig dødt en stund før man går til det skrittet å ta ut separasjon. Det betyr at den mentale prosessen med å komme over ektefellen kan ha begynt tidligere enn selve separasjonsdatoen. Ihvertfall om det var TS som tok initiativ til separasjonen.

Mitt inntrykk er at det ofte er en i ekteskapet som ønsker å holde det gående mens den andre vil ut. Så dersom den som ønsket holde det gående umiddelbart etter at separasjonen er et faktum begynner å fly på byen eller registrere seg på sjekkesider så kan det virke litt desperat.

Jeg kjenner flere norske menn (og kvinner for den del) som har fått seg ny norsk partner kun noen måneder etter bruddet med den gamle. Er det også en desperat handling?

Jeg synes det viktigste er å ikke skjære alle over en kam. Noen trenger flere år før de er klar for et nytt forhold mens andre hopper fra den ene til det andre. Det virker som om menn tackler dårligere enn kvinner å bo alene etter et brudd og raskere forsøker finne en ny. Hva er det som er så galt med det? Man skader jo ingen ved å raskere finne en ny kjæreste? Det er jo ikke slik at man er i "karantene" en tid etter et brudd.

Nå kan man selvsagt diskutere NÅR bruddet med en ektefelle er et faktum slik at man er fri til å finne en annen. Jeg synes at når man går til det skrittet å sende inn en separasjonssøknad og flytte fra hverandre så er ekteskapet i de aller fleste tilfeller dødt og man kan ikke klage om ektefellen finner en annen.

Bor man i samme hus så synes jeg man kan avstå fra å rote med andre. Da er det best å først fullføre separasjonsprosessen og bryte båndene til hverandre. En grunn er at den ene faktisk kan jobbe for å redde ekteskapet siden de ennå bor sammen. Hadde man vært samboer og flyttet fra hverandre ville ikke folk sagt noe om den ene en måned etter bruddet var kjæreste med en ny. Så hvorfor skal ikke TS få lov til å treffe nye damer og planlegge giftemål før skilsmissen er i boks. Han har jo truffet sin utkårede diverse ganger.

Isolert sett så er jeg enig i at det hadde vært best om man kunne datet og truffet hverandre en lengre periode før man ender opp med å gifte seg, men her har UDI mye av skylden. Den finnes noe som heter forlovelsesvisum som gjør at man kan komme til Norge i opptil 6 måneder for å bli bedre kjent og gifte seg her eventuelt i slutten av perioden om man føler at det er riktig. Problemet er imidlertid at saksbehandlingstiden for å få et forlovelsesvisum er like lang som å behandle en søknad om familiegjenforening (8-10 måneder). Så hvordan kan man bli bedre kjent når man må vente så lenge på visum?

Da ender man opp med turistvisum og de gis oftest for 1 måned eller kortere. Det er for kort tid til å bli kjent med alle sidene til en person. Konklusjonen blir at mange som er glad i hverandre velger å gifte seg før tiden for å få sjansen til å være sammen og så oppdager de kompatibilitetsproblemene ETTER at man er gift. Det er nok en av årsakene til at skilsmisseraten mellom utlendinger og norske er enda høyere enn mellom kun norske.

Så ekteskap med en utenlandsk kvinne byr på nøyaktige de samme utfordringene som ekteskap med en norsk kvinne. Utenlandske kvinner ønsker ganske raskt de samme rettighetene som en norsk kvinne (fullt arbeid, likedeling hjemme, frihet til å treffe venninner når det passer henne etc.) så om mannen i utgangspunktet er en taper vil han ganske raskt bli sett på som en taper av sin utenlandske kone og hun vil skille seg fra ham.

Så jeg er enig at dersom en norsk mann har en lang liste med skilsmisser fra utenlandske kvinner og så ønsker å gifte seg med en ny så kan man kanskje ymte frempå at nok kanskje er nok. UDI er ihvertfall klar over dette og det er ikke sikkert at denne mannen får familiegjenforening med sin nye "utkårede". UDI vil mistenke pro-forma og ha rett til å avvise søknaden, spesielt om de tidligere skilsmissene skjedde like etter at kona fikk bosettingstillatelse.

Endret 17. august 2008 av Paladin