Blei dumpa i dag...

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min (ehh.. eksen min) hadde vært sammen i snart ett år. Dette året har vært sinnsykt vanskelig for meg med mange og vanskelige nedturer. Dette har påvirket meg i den grad at jeg har vært mye deprimert og svært lite tålmodig, orket "ingenting" etter arbeidstid. M.a.o. så har jeg ikke vært meg selv. Jeg har vært veldig åpen hele tiden, og snakket mye om hvordan jeg har hatt det, slik at han ikke har lurt på hva som skjer. Jeg er generelt en veldig åpen person, mer enn han, men jeg har også fått han til å bli bedre på å kommunisere og fortelle meg når ting irriterer ham osv. Vi har hatt krangler, men har alltid klart å bli enige, eller kompromisse, eller blitt enige om at vi er uenige.

Ting så så lyse ut for meg nå. Jeg har fått drømmejobben og alt annet har ordnet seg på mirakuløst vis. Jeg bare gledet meg til fremtiden! Denne uka har vært litt merkelig, men ikke ekstraordinær. Han har bare virka litt "utafor" og jeg har vært opptatt i ny jobb. Så i morges når vi våkna sa jeg at jeg hadde lagt merke il at han har vært litt rar denne uka og lurte på hva som var galt... Da slapp han bomben... Han mener forholdet ikke er liv laga.... Han gav begrunnelser for hvorfor (vil ikke gå nærmere inn å det med fare for gjenkjennelse). Mens jeg pakka tingene mine snakket vi litt (jeg gråt for det meste), men han hadde tydeligvis bestemt seg, så der og da såg jeg ikke vitsen med å ha noen lang samtale om det. Jeg var også helt knust, så jeg ville bare komme meg ut fra.

Nå sitter jeg her i sjokk og skjønner egentlig ikke hva som har skjedd, ikke minst; Hvorfor? Jeg synes ikke de få begrunnelsene han kom med er gode nok utfra situasjonen jeg har vært borti siste året. Jeg har jo ikke vært meg selv, og det vet han jo... Jeg føler at jeg ikke har fått en sjans til å vise hvem jeg virkelig er... Han har jo sett meg dette året, og på gode dager har jeg glimtet til. Det er jo DE dagene jeg har fått vist hvem jeg egentlig er, og da har han kommentert at han synes det er så deilig å se meg slik, at jeg tar initiativ og er "med".

Jeg respekterer at han ikke vil mer, og jeg kan forstå ham. Han har vært svært tålmodig, men han fikk vel nok.. Jeg forstår bare ikke hvorfor han ikke har sagt noe.. Han sa han hadde prøvd å hinte, men han kjenner meg såpass at jeg ikke tar et hint. Han vet at jeg setter pris på at han er direkte, og ber om å få snakke med meg om ting som er vanskelig. Det har han ikke gjort!

Jeg føler meg egentlig snytt, for han har ikke gitt meg en sjanse.... Jeg synes han burde satt seg ned med meg, og hatt en samtale med meg. Han vet jo at jeg synes det er essensielt med kommunikasjon i et forhold.

Jeg er fullstendig knust og i sjokk. Han er den beste jeg noengang har vært sammen med. Han er hjelpsom, snill og tålmodig. Jeg har fortalt (senest i går kveld!!) til venninner, arbeidsollegaer og familie hvor fint vi har det sammen (til tross for situasjonen min) og hvor fantastisk han er. Nå blir det bare flaut å si at jeg er singel igjen....

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men måtte bare få satt ord på følelsene mine...

[CeeCee]

Han virker ikke så fink på kommunikasjon som du gjerne har forestilt deg.... Kanksje han ikke klarer å se en fremtid med deg lenger, for det har vært for mange svarte dager? Du sier jo selv at du forstår hvorfor han har gjort det slutt...

Du må bare prøve å komme deg videre, selv om det kan virke vanskelig. Prøv å se det positive i livet ditt. Du har jo fått drømmejobben! Konsentrer deg om den, og ta en dag av gangen.

Ønsker deg uansett lykke til!

[Gjest m]

Det kan være fryktelig slitsomt å leve med en nedstemt eller deprimert partner, det kan til og med gjøre at en del følelser forandrer seg. Jeg var sammen med en mann som det 4. året i forholdet vårt var klinisk deprimert i nesten ett år, og da han kom seg ut av dette følte jeg at jeg måtte gå videre. Følelsene mine hadde gått fra å være romantiske/seksuelle osv til å bli omsorgsrelaterte og at jeg syntes synd på ham. Han er et fantastisk menneske og jeg har ikke ett vondt ord om han, men mine følelser forandret seg rett og slett.

Så selv om jeg vet hvordan han er når han ikke er deprimert så føltes ikke forholdet riktig i ettertid. Jeg håper dere finner ut av det, og at du får det bra igjen.

Lykke til