Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #1 Skrevet 16. august 2008 Giftet oss for en uke siden. Det skal sies at alt har gått veldig fort, vi har ikke vært sammen ett år. Jeg syns han er verdens snilleste, samtidig som han er nokså sta, vi har kranglet en del. Men uansett han jeg ville ha. Vi hadde en stor krangel i går. Det startet meg at jeg ikke vill være med han på kamp fordi jeg skulle på nattevakt. Jeg syntes han ble sur for det og sa ifra ( jeg reagerte nok litt for kraftig, så det var min feil) i allefall utløste det en stor krangel. Han sa masse om at han var lei av meg og ble usikker på om han egentlig ville være sammen med meg. Da han gikk ut, ringte ei venninne og spurte om jeg kunne komme. Jeg tenkte at det var greit å sitte til henne en times tid siden jeg var i dårlig form. Da mannen min hørte det eksploderte han og syntes dette var svært dårlig gjort fordi jeg prioriterte henne frafor ¨være med han på kamp. Jeg ser ikke helt dette, men har beklaget mange ganger og sagt jeg ikke vil krangle. Jeg har grått mye på jobb og går snart i oppløsning innvendig. Han har skrevet mange stygge ml og sier at han ikke er hjemme når jeg kommer i morgen tidlig. Og heretter skal vi ikke gjøre noe sammen lengre. Han kaller meg for en løgner og sier at dette er hva jeg har å forholde meg til i fremtiden. Jeg vet han vavr sammen med ei som ikke var noe snill mot han før meg og lurer på om det er årsaken til at han nå oppfører seg sånn. Jeg kjenner han ikke igjen og er redd jeg tok et forhastet valg med å gifte meg. Jeg elsker mannen jeg giftet meg med, men hater den han er nå. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å sendt mange ml til han om at jeg elsker han osv, men får bare dritt tilbake. Jeg skjønner ikke at jeg kan være så fæl som han sier, ei heller hvor dette kommer fra. Dette ble rotete, men jeg har nattevakt og er trøtt og sliten.
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #2 Skrevet 16. august 2008 Nå er han skikkelig sinna fordi jeg sa jeg ikke ville bli med på kampen med han pga stress før jobb, men valgte å dra til ei venninne allikevel rett før jobb. jeg tenkte faktisk en del på kø, masse folk å sånn jeg da, men han sier bare jeg lyver. Han er rasende nå og er helt forandret. jeg syns dette er bagateller og skjønner ikke at noen kan bli SÅ sinna for noe sånt. Tar jeg helt feil?? Han gjør meg veldig usikker akkurat nå
Gjest Gjesta Skrevet 16. august 2008 #3 Skrevet 16. august 2008 Sitter på nattevakt selv, og veit godt hvordan det kan være å ha uoppløste konflikter på denne tiden Jeg syns også det høres ut som han skyter spurv med kanon, altså at han overreagerer nå. Han visste vel at du skulle på nattevakt og at du dermed ikke kunne på kamp? Jeg reagerer litt på at du i neste ledd sier du var i dårlig form, og at det derfor var greit å reise til venninde. Kan det være dette han reagerer på? Eller misforstår jeg nå, og du mener du ble i dårlig form av krangelen og dermed kunne roe ned hos venninden? Han har tatt helt av i natt, og det hjelper hverken han eller dere. Han høres ut til å ha aggresjonsproblematikk når han klarer å ta av slik overfor sin ferske ektefelle over slike hverdagsligheter som kræsj i planer. Føler med deg i natten!
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #4 Skrevet 16. august 2008 han reagerer mest på at jeg dro til venninna når jeg ikke ble med på kamp. Jeg dro først og fremst til henne fordi jeg var lei meg etter at vi kranglet og han hadde gått ut. Tenkte det ville være fint å prate litt med henne og kanskje bli i bedre humør før jobb
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #5 Skrevet 16. august 2008 Men du hadde jo i utgangspunktet ikke anledning til å være med på kamp, og det burde han jo ha forstått lenge før han spurte? Hjemme hos meg er ihvertfall min tid før og etter nattevakt hellig. Det kan nesten virke som han var ute etter en krangel, når konsekvensene av den skal bli så fatale som han har skissert i går kveld og i natt. Det virker kanskje litt som han føler seg grunnleggende sveket, er dette noe du kjenner igjen hos han fra tidligere? Har han oppført seg så drøyt før mot deg? Uansett må dette prates om, jeg tror dere begge må klargjøre deres synspunkter når stormen har lagt seg. Utover det syns jeg han skylder deg en gedigen unnskyldning for å ha oppført seg som en liten unge som ikke får det som han vil!
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #6 Skrevet 16. august 2008 Han sier jeg skuffer fordi jeg viser mere interesse for venninna fremfor han. jeg syns det er slitsomt at han tenker sånn, da det er ingen jeg bryr meg så mye om som han. Han har aldri dratt det så langt før. Derfor skremmer det meg med tanke på hvordan han bvlir neste gang vi blir uenige igjen. Han sier også at han av og til blir usikker på hva jeg føler for han, selv om han innerst inne vet jeg er glad i han. Jeg er ikke flink med ord og det har jeg sagt til han, men prøver å bli flinkere.
Gjest Gjesta Skrevet 16. august 2008 #7 Skrevet 16. august 2008 Men besøket hos veninden ble jo først et faktum etter krangelen, det var jo at du ikke kunne slippe det du hadde i henda og reise på kamp etter hans ønske, uansett hvor kronglete alt ville bli for deg, han ble så sinna for? Han er helt ute på viddene her, og forsøker vri argumentene til uansett å havne i offerposisjon; du har vært slem mot han, og sånn er det bare. Jeg tror dette grunnleggende sett handler om et sett av følelser og dertil tilhørende reaksjonsmønster som stammer fra årevis før du traff han, fra de tidligere år da selvtillit skulle bygges opp. Dette er kanskje ikke mye til hjelp nå, men jeg kommer inn på det for at du skal se at dette kanskje ikke handler om deg personlig, mer om hans usikkerhet. Dere bør virkelig snakke sammen før neste storm kommer, og den samtalen bør gå litt ut på hvordan mennesker som er glade i hverandre skal behandle hverandre. Du sier alt mellom dere har gått raskt, derfor er det kanskje på tide å sette opp noen regler og grenser. Du skal ikke tåle å bli kjeftet på slik over bagateller, han må forstå at du ikke er ei søppelkasse. Håper han roer seg og tar til vettet snart!
Gjest Gjest Skrevet 16. august 2008 #8 Skrevet 16. august 2008 takk for svarene dine:) Jeg begynner også å tenke at dette handler om usikkerhet. Så vi må nok prate skikkelig om dette ja..
Gjest Gjesta Skrevet 16. august 2008 #9 Skrevet 16. august 2008 Takk for takk, hyggelig å kanskje kunne hjelpe til på morgenkvisten! En kaffe til nå, så er det rett hjem, håper du får en rolig morgen og ordnet opp i startvanskene etterhvert, for størst av alt er jo kjærligheten :smile:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå