Utroskap

[Gjest Gjest_Pia_*]

Jeg ser at mange av trådene her inne dreier seg om utroskap.

Dette er min historie. Den eneste av sitt slag, siden vi alle er forskjellige og takler ting ulikt. Forresten er det ikke bare min historie, det er vår historie. Min manns og min.

For en del år siden var jeg utro mot ham, og i en storm av det som føltes som ukontrollerbare følelser, bragte jeg oss ut på et dyp jeg ikke visste fantes.

For å gjøre en lang historie kort; jeg fortalte ham om det, ba om at vi skulle prøve å fortsette, og vi gikk gjennom en fryktelig vanskelig tid.

Idag er jeg gift med min fantastiske mann fremdeles. Siden vi hadde så mye sammen som det ikke er lett å sette en strek over, og siden jeg av hele mitt hjerte har gjort det som er mulig for at han skulle tilgi meg, siden vi i utgangspunktet var skapt for hverandre, er vi fremdeles sammen. Når man har levd sammen i så mange år, livene er filtrert sammen på alle vis og man har barn, finnes det ikke noe fasitsvar på hvordan man skal takle det som skjedde. Derfor reagerer jeg på at så mange her inne kategorisk mener at "en gang utro - alltid utro". Det finnes hvertfall ett unntak, og det er meg. Sannsynligvis finnes det mange fler.

Resten av livet mitt skal jeg bruke på å bøte på det dumme jeg har gjort. Ikke bare overfor den jeg egentlig elsker, men også overfor meg selv. Man mister så mye når man er utro. Ikke bare risikerer man å miste mann eller kjæreste, man mister på en måte seg selv. Man mister selvrespekt og integritet. Dette er selvsagt ingenting i forhold til den smerte man har påført den andre, men det er en virkning av utroskap som sjelden blir nevnt, fordi fokus er på den som er sveket, naturlig nok.

Vi har på et vis funnet ut av det. Livet går videre, om enn i en annen form. Jeg ville så inderlig forsøke å komme videre med min mann, og var så heldig at han også var villig til å prøve det, til tross for mitt svik. Nå er det derfor min oppgave å leve slik at han kan stole på meg igjen, og sørge for at vi kan få tilbake det vi hadde. Noe er ødelagt for alltid, men jeg tror vi er på vei til å finne igjen noe av magien som vi har vært så heldige å oppleve tidligere. Kanskje vi til og med kommer styrket ut av det, hvem vet. Jeg vet hvertfall at han skal tenke at det var verdt forsøket, og jeg gjør det som står i min makt for at det skal fungere igjen. Vi har snakket oss gjennom dette, men vi har også kjent på den giftige tausheten. Følelsen av å ha mistet seg selv bryter en ned over tid. Heldigvis har vi vært to om å dra hverandre opp. Han sier idag at forholdet på et vis aldri kan bli slik det var før mitt svik. Likevel er det noe idag som det ikke var før. Idag er forholdet vårt også preget av at vi har greid å håndtere en dyp krise. Og hvem vet hva som hadde skjedd med oss dersom dette ikke hadde skjedd? Kanskje vi bare hadde vokst fra hverandre, kanskje det som skjedde var det vi trengte for å komme frem til den inderligheten vi faktisk bærer på idag?

Ingenting forsvarer utroskap. Det jeg sliter mest med idag er angeren, synet på meg selv, mindreverdighetsfølelsen. Samtidig er jeg sikker på at det er noe jeg kan jobbe med, og jeg er sikker på at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen.

Det finnes mange måter å være utro på. Det finnes mange måter å oppføre seg på etter utroskap. Det finnes mange måter å bearbeide det på. Jeg har uansett lært at utelukkende og betingelsesløs fordømming ikke er veien å gå dersom man ser at et forhold er liv laga.

Det som iallefall er sikkert er at det ikke er noe hold i myten om at "en gang utro - alltid utro". Dessuten er tilgivelse blitt det ordet jeg setter mest pris på. Mer enn jeg elsker deg.

Kanskje dette når frem til noen. I såfall ville jeg blitt glad.

[Nabodama]

Takk for at du deler dette med oss. Et viktig tema, om livet etter utroskap, hvordan det kan bli, og hva utroskapen faktisk koster forholdet.

Kanskje en kommer styrket ut av det etterhvert, hvis en er av de heldige ihvertfall. Mange kommer aldri videre, og bryter heller enn å kjempe den vonde kampen.

Dere har jo kommet langt, men jeg skjønner det har vært kjempetungt for dere begge.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Det er en del år siden nå. Vi er definitivt over det verste. Vi har funnet tilbake til inderligheten.

Dette var bare en påminnelse til de mest fordomsfulle her inne. Mennesket er ikke enten ondt eller godt. Mange gjør feil. Det går an å forandre seg, reise seg og gå videre.

[Nabodama]

Det er en del år siden nå. Vi er definitivt over det verste. Vi har funnet tilbake til inderligheten.

Dette var bare en påminnelse til de mest fordomsfulle her inne. Mennesket er ikke enten ondt eller godt. Mange gjør feil. Det går an å forandre seg, reise seg og gå videre.

Det har du veldig rett i. Det må være rom for både feil og tilgivelse i et forhold, men menneskene i forholdet har jo all innvirkning på om man lykkes eller ikke. Og historien de har sammen også.

[Lissi]

Hadde ingen vært i stand til å tilgi utroskap hadde veldig mange barn vært skilsmissebarn, dessverre. Det er nok menneskelig det også, som mange andre ting man gjør feil.

Jeg bare håper jeg slipper dette i mitt forhold, det er så vondt med den mistilliten og sviket.

Lykke til videre:)

[Gjest Gjest_Pia_*]

Hadde ingen vært i stand til å tilgi utroskap hadde veldig mange barn vært skilsmissebarn, dessverre. Det er nok menneskelig det også, som mange andre ting man gjør feil.

Jeg bare håper jeg slipper dette i mitt forhold, det er så vondt med den mistilliten og sviket.

Lykke til videre:)

Ingen ønsker å oppleve utroskap, ikke jeg heller. Livet har likevel lært meg at alle kan feile. Selv den man ikke trodde.