Hvis din kjære ble borte i morgen?

[Gjest Gjest]

Leser at det er en del elendighet og irritasjoner i forhold inne på dette forumet. Tanken har slått meg, hvordan hadde dagen deres og ukene, månedene deres vært framover hvis din partner gikk bort i morgen, hvis han/hun døde og du fikk aldri mer se han/hun igjen? Ville du da følt at disse tingene som irriterer deg hadde vært meningsløse og angret på alt? Er en absurd tanke, jeg veit det, men det kan faktisk skje.

[Gjest femanon]

Når noen dør så har man for vane å skyve vekk alle de vonde tankene, og man har en tendens til å tenke "ånei, så viktig var det jo ikke, jeg angrer" etc, etc.

Det gjør ikke elendigheten mindre virkelig eller viktig når vedkommende fremdeles er til stedet.

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok angret på endel ting jeg har gjort og sagt, men stort sett har vi ordnet opp i sånne ting så vi vet hvor vi har hverandre. Egentlig ville jeg vel benyttet anledningen til å gå videre i livet uten alt styret med et brudd, som ser ut til å være et alternativ nå Men jeg vil for all del ikke at han skal skade seg eller dø!

[Gjest Gjest_Knut_*]

Ville du da følt at disse tingene som irriterer deg hadde vært meningsløse og angret på alt?

Tror vel ikke det...vi er uenige om det meste, og jeg er svært glad i/mest glad i hun jeg har som kjæreste ved siden av ekteskapet. Jeg vil uansett skille meg innen nytt år, må bare ordne opp litt først.

[Gjest Aliy]

Leser at det er en del elendighet og irritasjoner i forhold inne på dette forumet. Tanken har slått meg, hvordan hadde dagen deres og ukene, månedene deres vært framover hvis din partner gikk bort i morgen, hvis han/hun døde og du fikk aldri mer se han/hun igjen? Ville du da følt at disse tingene som irriterer deg hadde vært meningsløse og angret på alt? Er en absurd tanke, jeg veit det, men det kan faktisk skje.

Dette er ingen absurd tanke skal jeg si deg! Plutselig er livet slutt for en du er glad i enten vedkomende brått bare dør i ung alder helt uventet, eller dør av sykdom eller alderdom før du "trodde" det skulle skje eller brått blir utsatt for en ulykke!

Har opplevd dette flere ganger!

Jeg sa hadet til min kjære venninne/skolevenn og 2 dager etter var h*n død - helt uventet.

Min kusine døde brått av hjertestans 32 år gammel.Helt uventet og plutselig!

En venninne av barnet mitt hadde en hjertefeil som hun ble opperert for og som var vellykket.Hun døde av hjertestans mens hun sov natten etter bursdagen hennes - hun rakk å bli 16 år.

Jeg satt i et klubbmøte engang og pratet med et klubbmedlem.Hun var frisk som bare det hun.På vei hjem i bilen fikk hun hjerneslag, kræsjet og døde.-hun ble 45 år gammel.

Opplevde nettop at ei venninne av meg nå nylig bare døde uten forvarsel i veldig ung alder.

Jeg har gudskjelov forsøkt å leve opp under mottoet: "vær mot din neste som om hver dag var den siste" men det er selvsagt ikke alltid lett!

Trådstarter: Ja, da angrer man selvsagt dersom man har blitt irritert over noen bagateller vedkommende sa, man angrer for at man ikke sa at man var glad i vedkommende oftere enn det man sa, at man ikke prissatte vedkommende nok for det fine h*n gjordet, tenker mye på hva det siste du sa gjordet sist gang dere så hverandre mm

[Gjest StockDama]

Har heldigvis ingen problemer i samlivet. Men å tenke tanken på at han dør..blir så surrealistisk på en måte. Klarer ikke se det for meg. Er vel mer ren nekt for at han skal dø...for det skal da ikke skje. Så det så.

[Gjest Gjest]

Du har ingen garanti her i livet! Noen dør bare brått uten forvarsel, noen dør brått i en ulykke!

Dette vet vi aldri så vær snille med hverandre!

Jeg vet for jeg har nettop mistet en som betød mye for meg.Hun var ung og bare døde for en uke siden.Hun var livsglad og godhjertet og nå er hun død!

:cry:

[Gjest Gjest]

Du har ingen garanti her i livet! Noen dør bare brått uten forvarsel, noen dør brått i en ulykke!

Dette vet vi aldri så vær snille med hverandre!

Jeg vet for jeg har nettop mistet en som betød mye for meg.Hun var ung og bare døde for en uke siden.Hun var livsglad og godhjertet og nå er hun død!

:cry:

Signerer denne. Jeg mista en kamerat brått, ikke nå nylig, noen år tilbake, men jeg savner han. Har heldigvis bilder jeg kan se på av han. Livet er sårbart og over før man vet ordet av det.