Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har din kjæreste/samboer/mann en hobby som opptar mye tid? Føler du deg av og til nedprioritert i forhold til denne hobbyen?

Har nettopp gått ut av et forhold der han hadde en hobby som opptok veldig mye tid. (dette var selvsagt ikke eneste grunnen) Og jeg følte meg periodevis veldig nedprioritert.

Nå er jeg litt på vakt for neste forhold kjenner jeg...

Hvordan håndterer dere dette?

Videoannonse
Annonse
Gjest frustrert-utlogget
Skrevet

Vi har like hobbyer.

Begge spiller aktivt fotball, og begge liker gokart (mest hans hobby fra tidligere, men jeg er blitt med og liker det kjempegodt).

Har ikke følt meg tilsidesatt pga hobbyer. Det er viktig å ha noe å trives med :)

Trenger forresten flere damespillere i Kr.sands området. Noen som er interessert?

Skrevet

Jupp, finn deg en som du har mer felles interesser med slik at dere kan ha hobbyen mer felles. I dette ligger deg også en felles forståelse for at det kan ta tid vekk fra partneren, og dere kan ha noe felles å snakke om og være genuint interesserte i.

Hva med at du begynner å engasjere deg i en hobby og kanskje via dette kan møte en mann som passer mer for deg?

Jeg kunne aldri blitt sammen med en genuint fotballinteressert mann som spillte selv, gikk på kamper og så kamper på tv etc. Dette ville være noe jeg ikke klarte å ta del i og ikke kunne snakke med ham om etc. Dersom jeg selv var interessert i fotball på den andre siden kunne jeg av og til være med på kampene og vi kunne se kamper sammen og snakke sammen om hvordan det gikk på listen etc. Da ville det ikke være et like stort hinder som det det ville være for meg som på ingen måte har interese for dette og som ikke ønsker å ofre fotball en tanke. Jeg vet mine begrensninger, og en velsig sportsinteressert mann er ikke noe for meg. Dette utelukker selvsagt en del potensielle partnere og kjekke menn, men jeg vet jeg ikke ville ha nok til felles med ham til å kunne klare å ha et felles grunnlag.

Skrevet

Både jeg og kjæresten min driver aktivt med skiskyting. Det krever mye tid, og hadde bare en av oss holdt opå med det hadde det vel ikke gått. Men vi skjønner hverandre når den ene sier at man må trene i kveld og ikke kan møtes osv. Vi vet hva som kreves. I tillegg trener vi jo mye sammen og det er bra;)

begge liker også musikk og fjellturer og friluftsliv...så det går egentlig greit!

vi har vel heller det problemet at vi har litt for mye til felles om det går an :gjeiper:

Skrevet

Vi har hver våre hobbyer, men har snakker om å få en felles. Skyting. :)

tror det er sunt å ha noe å gjøre i sammen. en felles hobby.

ellers tar hobbyen hans litt mye ressurser enkelte ganger, men vi overlever da ;)

Skrevet

Jeg tror på mange måter at det er viktig å ha noen hobbyer som er sine også. Man må liksom ha noe å "bringe inn" i forholdet, hvis dere skjønner. Men det kan selvfølgelig være andre ting enn hobbyer og, f.ek.s jobb, venner osv. Det må være mulig å ha tid alene, en kjæreste er ikke det samme som et spebarn, man trenger å ha et liv ved siden av også.

Når det er sagt er det selvfølgelig viktig at man er litt inkludert i hverandres hobbyer og liv. Det er viktig at man kan snakke åpent om det, at man kan forstå interessene osv. En av eksene mine var hekta på formel1. For meg har det alltid vært helt meningsløst å sitte å stirre inn i en tv der det suser biler forbi. Det funket heller dårlig i lengden, for han måtte se på dette akkurat når det ble sendt på tv, samme hva (det kunne ikke settes på opptak for et familieselskap engang, uten en heise krangel). Det ble mang en vanskelig situasjon når han bad meg holde kjeft og la ham få sitte og stirre på noe som var komplett uten mening for meg...

Dette eksempelet blir en glidende overgang til det andre som også er viktig: Man må kunne inngå kompromiss når det gjelder hobbyer og alenetid også! Det er ikke riktig at den ene parten i et forhold har en "så viktig" hobby at h*n ikke kan ta hensyn til kjæresten sin. Det er heller ikke riktig at hobbyen alltid kommer foran f.eks. den tiden som brukes til å pleie forholdet.

Så det jeg prøver å si er vel at det ikke nødvendigvis er hobbyen det er noe galt med (med unntak i f.eks. det paret som drev med skiskyting, har man en slik hobby bør gjerne partene være likeverdig involvet med hvert sitt), men måten man prioriterer rundt det. Holder man fast på sunn fornuft, burde ikke hobbyer og ikke-felles interesser være noe stort problem.

Skrevet

Samboeren min er veldig inntressert i bil.. Han har holdt paa aa bygge om bilen vaares naa. Det har fort til at han har holdt paa med bilen naar han kommer hjem fra jobb og brukt en god del mindre tid paa oss.

Klart at det er litt leit men jeg har funnet paa andre ting denne tiden. Jeg vet at naar han blir ferdig med bilen vil vi faa vaar tid igjen.

Men jeg er glad at det ikke er slike ting han finner paa aa gjore ofte. Da hadde jeg naakk sakt ifra at han fikk prioritere litt mere meg ogsaa.

Skrevet
Jeg tror på mange måter at det er viktig å ha noen hobbyer som er sine også. Man må liksom ha noe å "bringe inn" i forholdet, hvis dere skjønner. Men det kan selvfølgelig være andre ting enn hobbyer og, f.ek.s jobb, venner osv. Det må være mulig å ha tid alene, en kjæreste er ikke det samme som et spebarn, man trenger å ha et liv ved siden av også.

Når det er sagt er det selvfølgelig viktig at man er litt inkludert i hverandres hobbyer og liv. Det er viktig at man kan snakke åpent om det, at man kan forstå interessene osv. En av eksene mine var hekta på formel1. For meg har det alltid vært helt meningsløst å sitte å stirre inn i en tv der det suser biler forbi. Det funket heller dårlig i lengden, for han måtte se på dette akkurat når det ble sendt på tv, samme hva (det kunne ikke settes på opptak for et familieselskap engang, uten en heise krangel). Det ble mang en vanskelig situasjon når han bad meg holde kjeft og la ham få sitte og stirre på noe som var komplett uten mening for meg...

Dette eksempelet blir en glidende overgang til det andre som også er viktig: Man må kunne inngå kompromiss når det gjelder hobbyer og alenetid også! Det er ikke riktig at den ene parten i et forhold har en "så viktig" hobby at h*n ikke kan ta hensyn til kjæresten sin. Det er heller ikke riktig at hobbyen alltid kommer foran f.eks. den tiden som brukes til å pleie forholdet.

Så det jeg prøver å si er vel at det ikke nødvendigvis er hobbyen det er noe galt med (med unntak i f.eks. det paret som drev med skiskyting, har man en slik hobby bør gjerne partene være likeverdig involvet med hvert sitt), men måten man prioriterer rundt det. Holder man fast på sunn fornuft, burde ikke hobbyer og ikke-felles interesser være noe stort problem.

Hos oss toppet det seg mht det jeg har uthevet. Mannen har en hobby han brukte mye tid på, og jeg ble faktisk nedprioritert i løpet av flere år. Hobbyen var viktigere enn å pleie forholdet, noe som førte til at jeg etterhvert mistet mistet følelsene for ham og var på vei ut av forholdet. Jeg hadde da tatt opp dette med tidsbruk mange ganger, men han var lite villig til å fire på dette. Han trodde vel det gikk bra at jeg satt alene hver eneste helg i sommerhalvåret, og at vi aldri gjorde noe sammen når vi hadde fri. Forholdet vårt foregikk innenfor husets fire vegger, alt ellers var i regi av hobbyen hans.

Da jeg bestemte meg for å bryte med ham, gikk visst alvoret opp for ham, og han har kuttet ned på tidsbruken. Vi ble enige om å prøve å få forholdet til å fungere igjen, men det tok veldig lang tid før jeg fikk følelsene tilbake igjen. Nå har vi det veldig bra.

Poenget er at når man er i et forhold, kan man ikke insistere på at hobbyen går foran alt. Det må være en balansegang, en må gi og ta. Jeg ønsket aldri at mannen min skulle slutte med hobbyen sin, men at han kunne bruke tid sammen med meg OGSÅ.

Gjest -Maggie-
Skrevet
Har din kjæreste/samboer/mann en hobby som opptar mye tid? Føler du deg av og til nedprioritert i forhold til denne hobbyen?

Nei, vi har samme hobby, så vi bruker akkurat like mye tid på det. Det kunne nok blitt litt problematisk dersom en av oss hadde en hobby som den andre var totalt uinteressert i, og som krevde veldig mye tid. Jeg har en slik hobby, men han synes også det er gøy, så han er mye med der også.

Man trenger selvsagt ikke å dele alle hobbyer, men med veldig tidkrevende interesser kan det jo i noen tilfeller bli litt mye. Jeg tror ikke jeg hadde giddet å bo med en fotballfreak som omgjorde stua mi til en fotballstadion, for eksempel.

Skrevet
Jupp, finn deg en som du har mer felles interesser med slik at dere kan ha hobbyen mer felles. I dette ligger deg også en felles forståelse for at det kan ta tid vekk fra partneren, og dere kan ha noe felles å snakke om og være genuint interesserte i.

Hva med at du begynner å engasjere deg i en hobby og kanskje via dette kan møte en mann som passer mer for deg?

vel kommer jo an på egne interesser, men mannen min er ikke så intr. i scrapping og brodering :)

Skrevet

Har alltid lurt på hvorfor de fleste jenter/damer ikke har noen hobbier.

Kan noen forklare meg hvorfor?

:)

Skrevet

Jeg og min kjære har vedlig forskjellige intresser. Og jeg har prøvd å delta litt i hans store lidenskap, nemlig fotball, men holdt på å kjede rævva av meg....

Han på sin side holder til tider på å tilte både vannrett og loddrett når hele stuegulvet er dekt av tøy, sofaen kan såvidt skimtes under garnnøstene og det risler i støvsugeren av perler.

Men hobbyene er en del av hvem vi er og vi har ettehvert funnet fram til en måte å leve på som gjør at vi begge overlever. Han går ut for å se fotballkamp, slik at han kan rope og hyle alt han vil uten å skremme på meg et hjerteinfarkt, jeg holder det grøvste av min hobbylering ute på hobbyrommet ( som han hjalp meg masse med å få i orden!)

Jeg spør alltid hvordan kampen har gått og har faktisk litt oversikt over hvordan det går med favorittlaget. Han beundrer ferdige produkter ,og er medfølende når jeg plages og frustrasjonen når uante høyder. Han ble fakstisk så lei av at jeg plagdes med symaskinen at han kjøpte en ny til meg i julegave for et par år siden, etter det har det blitt adskillig færre F****N når jeg holder på....

Vi bruker mye tid på hver vår kant, men det går allikevel ann å være litt oppdatert på hva partneren driver med og hvordan det går. I tillegg trener vi sammen, noe som er både hyggelig og ikke minst motiverende.

Gjest -Maggie-
Skrevet
Har alltid lurt på hvorfor de fleste jenter/damer ikke har noen hobbier.

Kan noen forklare meg hvorfor?

:)

Jeg har også lurt litt på det der, men så lurer jeg også på om jeg kanskje tar feil. For er det egentlig slik?

Skrevet
Jeg har også lurt litt på det der, men så lurer jeg også på om jeg kanskje tar feil. For er det egentlig slik?

Neida, har hobbyer jeg, men trenger ikke å dra bort for å holde på med dem.

Tidligere kjørte jeg sykkel, har hatt hester og hunder, men det ble til slutt litt mye. Så nå har jeg hjemmehobbyer.

Skrevet
Hvordan håndterer dere dette?

Min mann er mye ute og padler i kanoen sin. Jeg synes sånt er kjedlig...selv er jeg mye hjemme og liker best å være på internett. Jeg trives best inne og hjemme, mens han trives best ute i naturen. Vi har i grunnen ikke noe felles. Ekteskapet har gått dårlig en tid så vi får se. Det eneste vi har felles er vel at vi liker å grille med naboene.

Gjest -Maggie-
Skrevet
Så nå har jeg hjemmehobbyer.

Ja, det er nettopp det. "Hjemmehobbyer" er jo like mye hobby som fotball og klatring. Men jeg tror det ofte blir føyset bort som "jentegreier" istedet for interesser. Samme med shopping kanskje! Klær/design kan vel fint være en hobby det også.

Nå fremstiller jeg det som om alle jenter/damer driver med strikking og shopping, det er ikke det jeg mener. Men jeg tror kanskje gutta lenge har definert "hobbyer" som noe de selv driver med.

Skrevet
Ja, det er nettopp det. "Hjemmehobbyer" er jo like mye hobby som fotball og klatring. Men jeg tror det ofte blir føyset bort som "jentegreier" istedet for interesser. Samme med shopping kanskje! Klær/design kan vel fint være en hobby det også.

Nå fremstiller jeg det som om alle jenter/damer driver med strikking og shopping, det er ikke det jeg mener. Men jeg tror kanskje gutta lenge har definert "hobbyer" som noe de selv driver med.

Ja, det tror jeg også....og noe som en skal drive med borte, ikke hjemme.

Skrevet
Jeg har også lurt litt på det der, men så lurer jeg også på om jeg kanskje tar feil. For er det egentlig slik?

Er slik blant nesten alle jentene jeg kjenner i allefall. "Hobbiene" deres er å se på tv, dra på cafe og en fest i ny og ne.

Jeg sliter litt med dette når jeg treffer jenter jeg vil bli bedre kjent med, for jeg er så vant til at alle kameratene mine og meg selv hverken har tid eller penger til å holde på med alle hobbiene våre.

Så jeg klarer liksom ikke å skjønne hvordan jeg skal komme innpå jenter som ikke har noe hobbier. Skjønner ikke helt hva vi i såfall skulle finne på sammen. Ser jo at kameratene mine og damene deres går tur og ser på tv sammen, men tror ikke det passer meg i lengden.

Jeg forstår meg ikke på jenter.

Klarer ikke å forstå hvordan de tenker og hvordan de ser på livet...

Hvorfor er de så merkelige?

:S

Gjest -Maggie-
Skrevet
Er slik blant nesten alle jentene jeg kjenner i allefall. "Hobbiene" deres er å se på tv, dra på cafe og en fest i ny og ne.

Jeg sliter litt med dette når jeg treffer jenter jeg vil bli bedre kjent med, for jeg er så vant til at alle kameratene mine og meg selv hverken har tid eller penger til å holde på med alle hobbiene våre.

Så jeg klarer liksom ikke å skjønne hvordan jeg skal komme innpå jenter som ikke har noe hobbier. Skjønner ikke helt hva vi i såfall skulle finne på sammen. Ser jo at kameratene mine og damene deres går tur og ser på tv sammen, men tror ikke det passer meg i lengden.

Jeg forstår meg ikke på jenter.

Klarer ikke å forstå hvordan de tenker og hvordan de ser på livet...

Hvorfor er de så merkelige?

:S

Kanskje du skal begynne med å forstå at det ikke finnes noe fasitsvar på hvem "jenter" er, hvordan "de" tenker og ser på livet? ;)

Gjest Gjest_Victoria_*
Skrevet
Er slik blant nesten alle jentene jeg kjenner i allefall. "Hobbiene" deres er å se på tv, dra på cafe og en fest i ny og ne.

Jeg forstår meg ikke på jenter.

Klarer ikke å forstå hvordan de tenker og hvordan de ser på livet...

Hvorfor er de så merkelige?

:S

Eh, jeg gidder ikke å mekke på biler eller samle på frimerker, klatre eller fiske liksom. Mine interesser er reiser, gå turer, løpe ute, se filmer (kino) og TV, være på internett, spille piano, høre på musikk, spille tennis/badminton, klær og make-up, mote, dra på jazzfestival og spise ute med en eller noen flere venner.

Så går det jo an å alltid får nye interesser: båtliv, lese en bok og diskutere den etterpå, ting som kjæresten liker...men ikke alt.

Hobbyer ut over dette er way to nerdete for meg hvertfall!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...