Gjest Fortvilet mann Skrevet 15. august 2008 #1 Skrevet 15. august 2008 Hei Jeg er en gift mann med tre små barn som er fortvilet over livet for tiden. Jeg føler at min kone ikke forstår mine behov og at jeg rett og slett utviskes med hensyn til mine interesser, behov og det jeg vil gjøre på jobb og fritid. Det ser ut til at hennes jobb (jobber i allefall 120%) er viktigst, og fordi hun jobber så mye må hun ha ekstra tid til trening som også er viktig. Føler etter hvert at min rolle er å sørge for barna (leverer og henter i barnehage minst 90% av tiden). Mine interesser er etter hvert blitt nedprioritert og nå får jeg nesten dårlig samvittighet når jeg ser fotball på TV, tørr nesten ikke be om å få gå på fotballkamp fordi kanskje hun skal noe. I tillegg tørr jeg nesten ikke kjøpe noe til meg selv fordi hun kanskje ikke liker det eller at det er dyrt… Selv kjøper hun det hun vil. Jeg betaler i tillegg mesteparten av våre regninger fordi jeg tjener en del mer enn henne, men jeg sitter absolutt igjen med minst til eget forbruk. Når det gjelder samliv og sex tar hun ikke initiativ og jeg føler jeg må be om det og ”bestille time”. Hun har heller aldri sagt at hun elsker meg. Noen ganger avviser hun meg etter at vi har begynt kosen :-( Kanskje hun ikke tenner på meg? Altså: Jeg føler jeg er blitt en tøffel, utsletter mine egne behov og interesser og er i ferd med å bli deprimert. Skjønner at dette ikke kan fortsette hvis jeg skal være glad i livet. Skilsmisse er selvsagt vanskelig da jeg elsker mine barn og ikke orker tanken på å være vekke fra dem. Trenger råd om hvordan jeg kan bygge meg opp igjen, og om det er noen som kjenner en god profesjonell samtalepartner i Oslo ville det bli supert å få opplysninger om dette. Hilsen en som vil finne seg selv igjen og gjenvinne sin medbestemmelsesrett..
Gjest Leken Skrevet 15. august 2008 #2 Skrevet 15. august 2008 Hei Føler veldig med deg, dette er ikke lett. Men jeg husker da mine to var små, og jeg følte at livet mitt ikke var viktig, jeg var "redusert"til å være mamma og kone. Det kan være at hun har det litt på samme måte og føler et stort behov for å vise at jobb og trening osv er viktig, nettop for å kunne beholde identiteten hun hadde før hun ble mor... Håper du skjønner hva jeg mener, og det er ikke at det ikke er fantastisk å være mor. Men det kan være vanskelig å ha en ny rolle å forholde seg til, og itileg holde på sitt gamle jeg. Det er på samme måte viktig at du viser henne, den du var før (farsrollen har sikkert forandret deg) og finner tilbake og bygger oppunder de tingene som dere falt for i hverandre. Lykke til, for min del endte det i skilsmisse. Men det er ikke å anbefalle.
Gjest frustrert-utlogget Skrevet 15. august 2008 #3 Skrevet 15. august 2008 Min samboer hadde det veldig likt i sitt tidligere forhold. Han følte han ble kvelt, og ikke fikk gjøre ting for seg selv Alt var blitt en rutine, og det var ikke muligheter for nye hobbyer eller impulser. Han sa ifra i noen år før han brøt ut og traff meg. Nå får han mer tid til sine hobbyer (mest pga ny, mer betalt jobb) og får utvikle seg selv mer enn i det forrige forholdet. De har også unger, men ikke noe problem det. Sålenge ungene blir forklart hvordan tingene er, og at de er like mye elsket av BEGGE foreldene, klarer de fint å "dele seg" på 2 boliger. Jeg sier ikke at du må bryte ut, men snakk med din kone. Få henne til å forstå hvordan du føler deg. Fortell henne at du også har behov. Hvis ikke dette hjelper, bør du kanskje se etter en leilighet og bo litt for deg selv..? Lykke til. Håper det ordner seg og at hun forstår deg
Gjest gift Skrevet 15. august 2008 #4 Skrevet 15. august 2008 Først må du snakke med din kone om hvordan du føler det. Og gjerne be henne om å bli med til en familieterådgiver. Ingenting blir bedre av å ikke snakke om problemene. Familievernet Les her så kanskje du finner noe som passer. Begge parter må være med på å få det bedre, tror nok ikke det nytter at du alene skal prøve å få det bedr. Lykke til!
Suzy Skrevet 15. august 2008 #5 Skrevet 15. august 2008 Hun har aldri sagt at hun elsker deg...? Det høres merkelig ut for meg. Let på nettet eller på gule sider etter en samtaleterapeut - si fra til henne at du vil ha en endring i forholdet deres og trekk henne med. Bryt mønsteret. Lykke til.
Gjest Ja Ja Skrevet 15. august 2008 #6 Skrevet 15. august 2008 Du må jo ha fantastisk gen materiale, hun har valgt å få 3 barn med deg, men ikke å si at hun elsker deg......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå