Følelsen av å kanskje ha gjort noe dumt

[Gjest Gjest]

Jeg trakk pusten dypt og fortalte kjæresten idag at jeg måtte slutte jobben nå nylig pågrunn av psykiske problemer og at jeg går til psykolog en gang i uka..Dette har jeg altså holdt skjult for kjæresten min og hans familie i en mnd da jeg er kjemperedd for å bli dømt (vil ikke utbrodere foran familien hans om hvorfor jeg slutta..) Jeg hadde dessuten kun jobba der i 1 mnd og skjemmes over at jeg ikke holdt ut lengre.

Vi har nettopp flytta sammen og denne løgnen hadde jeg ikke kunnet ha fortsatt med ovenfor ham uansett.

Men nå sitter jeg med en ekkel følelse...tenk om han synes jeg er en taper og ikke vil fortsette dette forholdet? Jeg fikk ikke den følelsen da jeg fortalte han det men vi er ganske forskjellige når det kommer til psykisk helse. Han mener det er best å bite tennene sammen og holde ut og at det å gå til psykolog er tull..Han sa ikke dette til meg bokstavelig eller i en nedsettende tone,han respekterer vel "valget" mitt men man blir jo så redd..Han reagerte med å klemme meg og at han ville gjerne lytte om det var noe jeg ville fortelle.

Jeg kunne jo ikke ha levd på denne løgnen,han måtte jo få vite dette. Åhhh,skulle ønske jeg var en normal person som fungerte i jobb slik som "alle andre"..

[Humleblomst]

Åhhh,skulle ønske jeg var en normal person som fungerte i jobb slik som "alle andre"..

Denne tanken er det mange som har tenkt, skal jeg si deg! Det er ikke lett å fungere perfekt i et stressende samfunn når man har diverse problemer. Jeg synes du var tøff som klarte å fortelle dette til samboeren din! For som du sier er det ikke lett å leve på en løgn, det er rettere sagt umulig i lengden. Og har du tenkt på at kanskje kjæresten din kan vokse som menneske av dette? Selv om det dessverre er slik at en del mennesker oppriktig mener at det bare er å bite tenna sammen, er det faktisk en del av disse menneskene som også ender opp med å krype til korset når livet går imot dem. Noen av dem går til og med så langt at de heller tyr til selvmordsforsøk framfor å innrømme at de trenger hjelp og støtte, men det er heldigvis ikke så mange. For det er nå engang slik at man ikke alltid kan bite tenna sammen og late som ingenting. Problemene vokser seg rett og slett større av å ikke håndteres, enten man merker det med en gang eller det kommer som et sjokk på en når det har gått en tid.

Det er bra du har søkt hjelp og snakket med samboeren din! Det neste skrittet er vel å undersøke om NAV kan hjelpe deg med noe i den tiden du ikke kan jobbe. Lykke til!

[Failure]

Jeg trakk pusten dypt og fortalte kjæresten idag at jeg måtte slutte jobben nå nylig pågrunn av psykiske problemer og at jeg går til psykolog en gang i uka..Dette har jeg altså holdt skjult for kjæresten min og hans familie i en mnd da jeg er kjemperedd for å bli dømt (vil ikke utbrodere foran familien hans om hvorfor jeg slutta..) Jeg hadde dessuten kun jobba der i 1 mnd og skjemmes over at jeg ikke holdt ut lengre.

Vi har nettopp flytta sammen og denne løgnen hadde jeg ikke kunnet ha fortsatt med ovenfor ham uansett.

Men nå sitter jeg med en ekkel følelse...tenk om han synes jeg er en taper og ikke vil fortsette dette forholdet? Jeg fikk ikke den følelsen da jeg fortalte han det men vi er ganske forskjellige når det kommer til psykisk helse. Han mener det er best å bite tennene sammen og holde ut og at det å gå til psykolog er tull..Han sa ikke dette til meg bokstavelig eller i en nedsettende tone,han respekterer vel "valget" mitt men man blir jo så redd..Han reagerte med å klemme meg og at han ville gjerne lytte om det var noe jeg ville fortelle.

Jeg kunne jo ikke ha levd på denne løgnen,han måtte jo få vite dette. Åhhh,skulle ønske jeg var en normal person som fungerte i jobb slik som "alle andre"..

Kjære deg, jeg vet hvordan det føles. Men du er for all del ingen taper. Jeg syns det var svært modig av deg å ta den besluttningen på egenhånd. Det er veldig vanskelig å være ærlig mot seg selv, og innse at man ikke mestrer alt. Jeg syns for all del at du skal være stolt av deg selv. Finn deg heller en jobb som passer deg bedre, og ikke se ned på deg selv at den grunn.

Partneren din svarte på en fin måte, selv om dere ikke har likt syn på det med psykiskhelse. Det er bra han viste støtte iallfall.

Jeg vil heller ikke kalle det for en løgn, men heller et problem som du selv syns er vanskelig å sette ord på, ettersom - som du selv sier - du vil rett og slett ikke bli dømt.

[Gjest *smak*]

Du skal da ikke skjemmes over at du har psykiske problemer. Du fortjener støtte og forståelse. Alle mennesker (unntatt de som mangler empati) vil gi deg støtte og forståelse.

Er sikker på at samboeren vil støtte deg. Hvis ikke er han ikke glad nok i deg. Håper du kommer deg over kneika, vet selv hvor tøft det kan være å slite med psyken.

[Gjest Ts]

Tusen takk for oppmuntrende svar! Misforstå meg rett men det er godt å høre at andre kan kjenne seg i igjen i dette..

Man blir så utrolig sliten av å hele tiden tenke negativt. Man ser det negative i alt og finner på unnskyldninger. Slik som i denne situasjonen. Da han klemte meg og sa at han var her for meg,da tenker jeg at det sa han sikkert bare fordi han ikke visste annet å si og at han synes innerst inn at jeg er skikkelig hjepesløs men hadde ikke hjerte til å si det til meg der og da. Jeg har store vansker med å klare å se at andre kan være oppriktig glade i meg og bry seg. Prøver å ikke la dette vises så godt for da sender jeg vel ut negative vibber og frykten kan bli en realitet føler jeg.

[Gjest Gjest]

til trådstarter i den vonde tida!

Jeg syns du har fått gode svar her og det virker som du har en samboer som vil forstå deg, uansett tidligere fordommer (mot noe han kanskje ikke kjenner så godt til?)

Vet ikke om humor passer så godt i denne tråden, men vil nå bare sitere en genial norsk film (navnet ligger i sitatet);

"-For å komme til bunns i dine egne problemer,

må du lære deg kunsten å tenke negativt!"

Håper veien tilbake til å tenke positivt og livet år bra,

har vært der selv, og veit det går bra til slutt. Også med deg!

Klem fra utlogget.

[Gjest Gjest]

Dropp å ha kjæresteforhold, da! Skjønner meg ikke på folk som har psykiske problemer, OG i tillegg har kjæreste! Det er jo bare egoistisk, for å mate ens eget ego! HERREGUD! Og, ja. Jeg har INGEN planer om å gå inn i et kjærlighetsforhold med noen før jeg har kvittet meg med mine psykiske problemer, såpass fortjener en person man visstnok ELSKER. Eller bryr du deg mer om dine egne behov, kanskje? Antar det. Hvis du sier noe annet lyver du, alle setter seg selv før andre.

[Vera Vinge]

Det er sikkert ikke så lett å tro på det, men jeg syns du skal stole på at kjæresten din mener det han sier. Når han spontant klemte deg og sa at du måtte fortelle hvis du ville prate, så tror jeg ikke det var noe han fant på.

Det er også mange som kan tenke at psykiske lidelser handler om viljestyrke og at psykologer er noe tull, når man ikke har kjent til dette personlig. Jeg kjenner en som var sånn. Da hun selv fikk problemer, kunne hun ikke få rost psykologen sin nok, og hun fikk snudd holdningene sine på hodet. Kanskje han også endrer synet på dette når han har en han er glad i som sliter?

[Blåbæret]

Dropp å ha kjæresteforhold, da! Skjønner meg ikke på folk som har psykiske problemer, OG i tillegg har kjæreste! Det er jo bare egoistisk, for å mate ens eget ego! HERREGUD! Og, ja. Jeg har INGEN planer om å gå inn i et kjærlighetsforhold med noen før jeg har kvittet meg med mine psykiske problemer, såpass fortjener en person man visstnok ELSKER. Eller bryr du deg mer om dine egne behov, kanskje? Antar det. Hvis du sier noe annet lyver du, alle setter seg selv før andre.

Daarlig dag?

Mener du virkelig at de som sliter psykiskpaa en eller annen maate ikke skal ha kjaereste? Det gaar ann aa ha et bra forhold selv om man sliter psykisk. Og om man saa har vert i et forhold over lengre tid og da utvikler et psykisk problem av en eller annen sort, skal man bare gjore det slutt da, fordi kjaeresten fortjener bedre? Nej vet du va, dette var et utrolig taapelig svar synes jeg. Om noen elsker hverandre klarer man aa leve me de daarlige sidene ogsaa.

Jeg kan kjenne meg igjen i ts situasjon. Synes det hores ut som om kjaeresten din tok det bra, selv om han kansje ikke helt klarer aa sette seg inn i situasjonen. Har selv maatte gi opp skolegang tidligere pga psyken. Samboeren jeg har i dag ble sammen med meg i den hardeste perioden i livet mitt saa langt, og han var klar over det for han innledet forholdet med meg.

Det er toft aa vaere i et forhold naar man er psykisk syk. Man tenker mye mere over ting som blir sakt og gjort, man er redd for aa belaste partner osv.. Onsker ts lykke til denne perioden. Ting vil ordne seg etter hvert

[Gjest Ts]

Dropp å ha kjæresteforhold, da! Skjønner meg ikke på folk som har psykiske problemer, OG i tillegg har kjæreste! Det er jo bare egoistisk, for å mate ens eget ego! HERREGUD! Og, ja. Jeg har INGEN planer om å gå inn i et kjærlighetsforhold med noen før jeg har kvittet meg med mine psykiske problemer, såpass fortjener en person man visstnok ELSKER. Eller bryr du deg mer om dine egne behov, kanskje? Antar det. Hvis du sier noe annet lyver du, alle setter seg selv før andre.

DU må virkelig slite. Synes du ikke noen fortjener å være sammen med deg fordi du har psykiske problemer? Jeg håper virkelig du får hjelp til å forstå at selv om man har psykiske problemer så fortjener man å bli elsket. Håper vrangforestillingen din om at psykiske friske mennesker ikke kan være sammen med mennesker som sliter psykisk forandrer seg.

Det som er så synd for samfunnet med dine tanker om dette er at det hjelper ikke på skammen enkelte kan føle ved å være psykisk syk. Man vil jo så gjerne at psykisk helse skal få samme godkjennelse som fysisk helse men her bremser mennesker som deg utviklingen. For gud forby at et menneske som er lam og trenger mye omsyn har en kjæreste! Han/hun er jo sikkert sååå egoistisk som bare ligger der og krever og krever...

Er du redd for å være en byrde for en eventuell kjæreste siden du har psykiske problemer? For da har du misforstått og du må ha noen vonde erfaringer bak deg som tilsier dette.

Håper ting ordner seg for deg og at synes ditt endres.

[Gjest Gjest]

Urk, ingen vil jo noensinne forstå hva jeg har å si.

Hvis dere ikke hadde vært slike brødhuer hadde dere tatt det for gitt at brudd ikke er en selvfølge om den ene får psykiske problemer. Da må man støtte hverandre. Det jeg mener er at man skal kvitte seg/forsone seg med bagasje før forholdsinngåelse, og HVIS man har de psykiske problemene så må man være åpen om de fra første stund. Jeg vil IKKE ha en mann med psykiske problemer! ÆSJ, får være måte på hva man skal tåle.

[Gjest Ts]

Urk, ingen vil jo noensinne forstå hva jeg har å si.

Hvis dere ikke hadde vært slike brødhuer hadde dere tatt det for gitt at brudd ikke er en selvfølge om den ene får psykiske problemer. Da må man støtte hverandre. Det jeg mener er at man skal kvitte seg/forsone seg med bagasje før forholdsinngåelse, og HVIS man har de psykiske problemene så må man være åpen om de fra første stund. Jeg vil IKKE ha en mann med psykiske problemer! ÆSJ, får være måte på hva man skal tåle.

Først må jeg bare si; konstruktivt å kalle folk brødhuer..

Med tanke på mitt forhold så visste han litt fra før men han visste ikke det som hadde skjedd i løpet av en siste mnd. Og hadde jeg vært en mann med disse problemene så hadde jeg IKKE turt å fortalt om dem til deg.. Ja denne innstilningen er virkelig hva samfunnet idag trenger..

Hvordan kan du si at man skal være ærlig om slike ting fra starten av når du attpåtil sier "æsj,får være måte på hva man skal tåle" ? Hvem tør å være ærlig om sin situasjon når man blir møtt med et Æsj?

Jeg er glad kjæresten min ikke er så egoistisk som deg ialefall.