HJELP jeg er sjenert

[broadwaygirl]

Har merket i det siste at folk syns jeg er arrogant og overlegen. Vel jeg er ikke det, er bare slik at jeg er sjenert og syns det er veldig vanskelig å starte en samtale med enkelte mennesker. Noen menensker klaffer jeg med, med en gang og andre mennesker freaker jeg ut av. Sånn som svigermor, klarer ikke å snakke med henne fordi jeg ikke har noe å si...

Hvordan kan jeg bli kvitt problemene med å være sjenert, starte en samtale og hvordan får skaffer man seg nye venner? (Syns alle de siste vennskapene jeg har startet har vært falske og ikke går ann å bygge noe mer på)

Håper noen kan hjelpe meg:)

[BrunetteBarbie]

Virker ikke som det er blyghet, men menneskelighet i form av og ikke passe sammen med alle?

Endret 14. august 2008 av BrunetteBarbie

[broadwaygirl]

Virker ikke som det er blyghet, men menneskelighet i form av og ikke passe sammen med alle?

Kan være rett, men jeg har fått høre at jeg alltid har vært sjenert siden jeg aldri skriker høyest, snakker mest, blir lagt merke til. Jeg kan bare være der uten å gjøre så mye av meg, og derfor har jeg dratt konklusjonen at jeg er sjenert.

[Gjest Infralove]

Å vere sjenert betyr at du er redd/ nervøs for det sosiale. At du ikkje er høglydt og brautande, betyr ikkje at du er sjenert. Det kan berre hende du er litt meir introvert enn extravert Det er jo ikkje alle man finner tonen med, og greier å snakke like lett med heller.

Uansett. Eg har sjølv opplevd litt av desse "pinlege stillhetane". Eg syns eigentleg ikkje det er pinleg, eg har ikkje behov for å snakke heile tida. Men eit tips kan jo vere å spørre spørsmål til personen. Og etter kvart som personen fortel, stiller du fleire relevante spørsmål. Men du må jo vere oppriktig interessert, da. Eller at du forteller om noko dagligdags som har skjedd deg, noko du har lest i avisa. Noko du gleder deg til, gruer deg til (berre det ikkje blir til klaging). Eventuelt bøker eller filmer du har sett, om vedkommande har interesse for sånt.

For å bli kvitt problema må vel trening til. Øve på å utveksle eit par ord med kassadame ellerno. Om du er sterkt plaga, (reknar ikkje med du er det), så er jo psykologen god å ha.

Å skaffe nye venner er ikkje alltid like lett. Det kjem jo litt an på kva situasjon du møter personen. Men å småprate er jo ein god start. Og når du føler du har blitt litt kjent med personen, så er det jo berre å invitere på kafe, shopping e.l.

Endret 14. august 2008 av Infralove