Hvis dere var singel, kunne dere da tenkt dere å hatt

[Gjest Jon Are]

Jeg er singel , og det har jeg vært i fire år. Jeg har da selvfølgelig ikke elsket på fire år, noe som sier seg selv siden jeg som sagt ikke har vært i noe som helst forhold i løpet av denne tiden.

Her en dag lot ei venninne av meg det skinne igjennom at hun kunne tenkt seg å være en slags elskerinne for meg. Hadde hun bedt meg ut på kino, middag etc og prøvd å blitt kjent med meg,slik at vi kunne ha startet et skikkelig forhold, så hadde jeg blitt glad.

Desverre fokuserte hun kun på selve det å elske, så jeg skjønte at det ikke var det hun var ute etter. Jeg bare gikk fra henne, uten å si et ord. Jeg ble så skuffet og sint at jeg ikke fikk fram et ord. Var jeg ikke interessant nok til å være sammen med? Likte hun ikke personligheten min? Å ha ei elskerinne er helt uaktuellt for meg. Synes det er moralsk forkastelig å gi seg hen til en person som det aldri kan bli noe varig og seriøst med. Jeg har ikke snakket med henne siden, synes godt hun kunne bedt meg om unnskyldning, men har desverre ikke hørt noe fra henne.

Hva mener dere? Har jeg krav på en unnskyldning? Kunne dere tenkt dere et slikt forhold?

Hilsen fra Jon Are

[Gjest Gjest]

Hva mener dere? Har jeg krav på en unnskyldning? Kunne dere tenkt dere et slikt forhold?

Nei, du har ikke krav på en unnskyldning, og nei, jeg kunne ikke tenkt meg et slikt forhold

[Gjest Maskot]

voldsomt

Endret 14. august 2008 av Maskot

[Gjest *Ulla*]

Jeg har aldri vært singel uten å ha en "elsker", på den tida kalte jeg det fuckfriend. Hadde aldri klart å være uten sex særlig lenge, men om du klarer det, og vil vente på ei som er ute etter et seriøst forhold så er jo det helt greit. Men jeg synes ikke hun skylder deg en unnskyldning, hun virket jo helt klar på hva hun ville, ikke som at hun lurte deg eller noe sånt?

Endret 14. august 2008 av *Ulla*

[Gjest Gjest]

Jeg er singel , og det har jeg vært i fire år. Jeg har da selvfølgelig ikke elsket på fire år, noe som sier seg selv siden jeg som sagt ikke har vært i noe som helst forhold i løpet av denne tiden.

Her en dag lot ei venninne av meg det skinne igjennom at hun kunne tenkt seg å være en slags elskerinne for meg. Hadde hun bedt meg ut på kino, middag etc og prøvd å blitt kjent med meg,slik at vi kunne ha startet et skikkelig forhold, så hadde jeg blitt glad.

Desverre fokuserte hun kun på selve det å elske, så jeg skjønte at det ikke var det hun var ute etter. Jeg bare gikk fra henne, uten å si et ord. Jeg ble så skuffet og sint at jeg ikke fikk fram et ord. Var jeg ikke interessant nok til å være sammen med? Likte hun ikke personligheten min? Å ha ei elskerinne er helt uaktuellt for meg. Synes det er moralsk forkastelig å gi seg hen til en person som det aldri kan bli noe varig og seriøst med. Jeg har ikke snakket med henne siden, synes godt hun kunne bedt meg om unnskyldning, men har desverre ikke hørt noe fra henne.

Hva mener dere? Har jeg krav på en unnskyldning? Kunne dere tenkt dere et slikt forhold?

Hilsen fra Jon Are

For én gangs skyld tror jeg du er inne på noe....

[Gjest Bellatrix]

Nei, jeg ville ikke hatt en elsker. For en gangs skyld er jeg enig Med J-A. For meg blir det helt feil å ha sex med en person som ikke er en kjæreste.

[Gjest Gitte]

Jeg har hatt elskerforhold siden jeg var 17. Altså når jeg var singel. Helt super ordning og skal absolutt ha det igjen når/hvis jeg blir singel.

[Blairwitch]

Hvorfor skulle hun be deg om unnskyldning ?

At elskerforhold ikke er noe for deg var da ikke noe hun kunne vite.

[Gjest Emera]

Jeg kunne aldri hatt en elsker. Helt ufattelig for meg at noen klarer det.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg kunne ikke tenkt meg å ha en elsker. Jeg klarer ikke å elske med noen uten at jeg elsker , eller i det minste er svært forelsket. Men det virker som jeg er et unntak for tiden... Føler meg iallefall ganske sær på det området da..

[Rawien]

Jeg tror ikke jeg kunne hatt en fast elsker nei, hadde nok vært redd for å blande inn følelser, dessuten tror jeg sex blir bedre med en kjæreste. Men jeg hadde ikke blitt sur om noen "bare" ville være elskeren min, og ikke kjæresten min heller.

[Gjest Gjest_Pia_*]

Om jeg kunne?? Kunne ikke tenkt meg singellivet UTEN en elsker jeg..

Forstår ikke hvordan noen klarer det.

Det går helt fint for meg og ha sex med noen selv om jeg ikke har følelser for de..Så lenge jeg er seksuelt tiltrukket av han da. klarer jo ikke ha sex med en jeg overhodet ikke tenner på.

Men nå skal det sies at alle mine elsker forhold har endt med føleleser fra den ene eller andre og da...Er det ikke så ypperlig lenger.

[Gjest Gjest]

Har tenkt på dette i perioder hvor forholdet mellom meg og min har vært turbulent. Dersom jeg forestiller meg at det blir slutt mellom oss så kunne jeg - etter en periode for meg selv - ha innledet et elskerforhold med en mann som jeg likte men som jeg ikke hadde de rette følelsene for (og vice versa). Dette fordi jeg ikke har planer om å lete etter en ny kjæreste dersom jeg ikke får det til med min, og fordi jeg allikevel får den nærheten fra en mann som jeg til tider kan behøve - eller for å fylle et tomrom for å si det på den måten.

Syns ikke du TS har grunn til å være sint på venninna di. Som sagt av andre her; hun lurte deg ikke på noen måte.

[Gjest StockDama]

Du var vel grei nok utseendemessig å ha sex med. Er vel et kompliment til hvordan du ser ut i det minste. Men nei, hun skylder deg ingen unnskyldning.

[Silli]

gud så serriøst du tok dette... mange ville blitt glade for en slik forespørsel, og kanskje ikke hun er klar for noe forhold. å gå fra noen på en slik måte er jo bare feigt, fra din side. det mener jeg ihvertfall !

[Gjest Gjest]

Kanskje? Kommer an på, om jeg var på utkikk etter et nytt seriøst forhold tror jeg av erfaring jeg ikke burde brukt tid og oppmerksomhet på et elskerforhold, men om jeg ønsket å være langvarig singel tror jeg det kunne vært fint med en elsker. Det skal sies at det er sjelden jeg tiltrekkes nok av noen til å havne i seng med dem, enten det er snakk om forelskelse og kjærestefølelser eller bare seksuell tiltrekning. Jeg synes heller ikke man skylder noen en unnskyldning for å foreslå et elskerforhold, med mindre man vet at den andre egentlig har mer følelser for en kanskje.

[Gjest *nurket*]

Har prøvd å ha en elsker når jeg var singel, men det ender med at følelser ødelegger det... Hvertfall når den ene ikke gjengjelder følelsene.

[Gjest Teo]

Kunne aldri hatt en elskerinne og heller ikke blitt kjæreste med en som hadde holdt seg med elsker(e).

Sånn er jeg

[:-) anna]

Det kan da være helt andre grunnen til at hun helst ville ha en elsker, enn at hun ikke likte personligheten din.

Hun er nok ikke ute etter en kjæreste akkurat nå... Og det kan være en million grunner til det. Kanskje hun vil fokusere på andre ting, kanskje hun akkurat er ute av et forhold, og har ting hun må bearbeide før hun greier å forplikte seg emosjonelt overfor et annet menneske.

Den ene gangen i livet jeg har hatt en elsker, hadde jeg akkurat slått opp med eksen min og følte meg helt allergisk for seriøse forhold. Jeg har i ettertid tenkt at dersom jeg hadde møtt ham på et annet tidspunkt i livet mitt, eller om"forholdet vrt" hadde fortsatt lengre (han flyttet for å studere i utlandet) så kunne vi absolutt blitt et par. Han er og var en kjernekar som jeg likte både som menneske og som mann.

[Brunhilde]

Hva mener dere? Har jeg krav på en unnskyldning? Kunne dere tenkt dere et slikt forhold?

Hilsen fra Jon Are

Hva skal hun unnskylde? At hun finner deg attraktiv nok til å ville ha sex med deg? Jeg velger å skrive "ville ha sex", å elske innebærer mye mer for meg.

Kunne jeg tenkt meg et slikt forhold? Ja, til tider har jeg hatt det og det har fungert bra. Behovet for sex kan være til stede selv om man ikke ønsker å forplikte seg til noe mer, og så lenge begge parter er inneforstått med dette, ser jeg ingen problemer med det.

Hvorfor er du så kjapp til å dømme, blir forutrettet og reagere negativt, Jon Are? Det å gjøre andre mindre vil på ingen måte gjøre deg større, synd, men sant.