Går det ann

[Gjest Gjest_gjest_*]

hesan

jeg er en ensom jente har opplevd mye vondt,

jeg er troene, men har aldri hatt noen serlige venner, i ungdomen å voksen alder da jeg prøvet å finne noen i menignete å runt , veldig vanskelig

ble mobbet mye i barndomen så er en stille dame,

men prøver i kirken å slikt å få kontakt med folk,

men er som jeg var når jeg hvar unge, blir altid sittene alene på kirke kaffe å andre plasser, folk bare hilser på meg å går videre,

jeg har prøvet å få så mye kontakt som mulig, men går ikke, så nå har jeg sett det at jeg må gå alene i mitt liv,

men kan en kristen være alene med sitt, kan en være kristen selv om en ikke har venner,

håper på svart, er fortvilet

[Pastor Knut]

hesan

jeg er en ensom jente har opplevd mye vondt,

jeg er troene, men har aldri hatt noen serlige venner, i ungdomen å voksen alder da jeg prøvet å finne noen i menignete å runt , veldig vanskelig

ble mobbet mye i barndomen så er en stille dame,

men prøver i kirken å slikt å få kontakt med folk,

men er som jeg var når jeg hvar unge, blir altid sittene alene på kirke kaffe å andre plasser, folk bare hilser på meg å går videre,

jeg har prøvet å få så mye kontakt som mulig, men går ikke, så nå har jeg sett det at jeg må gå alene i mitt liv,

men kan en kristen være alene med sitt, kan en være kristen selv om en ikke har venner,

håper på svart, er fortvilet

Det var trist å lese innlegget ditt og se at du har vært med på så mye vondt. Allikevel synes jeg det er flott at du oppsøker steder der du kan treffe mennesker. Det forteller meg at du har store ressurser i deg og muligheter til å få det bedre. At du allikevel trekker konklusjonen at du må gå alene i livet ditt, det er jeg uenig i. Det er mange måter å være sammen med andre mennesker på, og du er allerede sammen med andre mennesker her på KG. Men jeg forstår jo at du ønsker en annen type kontakt med mennesker, en kontakt som gir nærhet.

Jeg vet at det i menigheter foregår mange forskjellige aktiviteter, og at det alltid er mulig å få være med. Kanskje det kan være smart av deg å ta kontakt med presten og fortelle om hvordan du har det og spørre om det er noen aktiviteter som du kan være med på? Da blir man kjent med andre mennesker på en helt annen måte enn ved kirkekaffen. Jeg har selv sett hvor vanskelig det kan være å få kontakt med andre på kirkekaffe. Du vet, de som går der kjenner ofte hverandre og klikker seg sammen, og de har veldig vanskelig får å inkludere andre som kommer til. Det er en stor svakhet ved kirkekaffen. Men det er ikke din svakhet, for du viser stor styrke ved å være der.

Når det gjelder ditt spørsmål om man kan være kristen alene, så er svaret ja. Men jeg håper og ber om at du får lov til å slippe det. Kan du ikke ta en prat med presten og spørre om hva du kan være med på av aktiviteter? Ikke vær redd for presten, vedkommende er bare glad for å kunne hjelpe. Det er derfor presten er der.

[Gjest Gjest_gjest_*]

hei igjen takk for svare hvar godt å høre fra noen,

joda jeg har prøvet masse jeg, men er det samme helle tiden,

har prøvet misjon gruppe, bibelgruppe, idrett innen menigheten,

ture å masse slikt,

snakker med noen, men de bare svarer å går igjen, var med på en tur i en uke i kore da skulle vi ut å synge å alt,

prøvet så godt jeg kunne å snakke med alle,

men de bare svarer så går de videre, satt alene på bussen,

om kvelden når vi var 30 styk som lå på en skole,

satt jeg alele, men jeg går ofte inn på do heller finner meg en plass for meg selv når det blir tøft, da kan jeg slippe tårene løs,

den eneste vennen jeg har det er jesus han forstår,

ble glad for at du svarte ja,

da kan jeg jo forsatt være kristen,

selv om jeg går alene

har snakket med presten å

han sier jeg må bare prøve å prøve,

men sorry det har jeg snart gjort i 45 år nå, så vet jeg må leve alene uten venner, har instilt meg på det nå

[Gjest Gjest_hei_*]

Hei, det er ikke godt å ha det sånn

Jeg syns det er dårlig å se på at et menneske sitter alene på kirkekaffe, korturer mm. uten å ta kontakt og være inkluderende!

Vet du hvorfor folk bare svarer og går igjen?

Nå sier ikke jeg at dette skal bety så mye egentlig da det er det indre som teller, men hva med en litt forandring av deg selv sånn ytre sett! Ta deg en hårklipp, farg håret, prøv litt sminke, sett på deg noen fine nye klær osv...Kanskje det er bare det som skal til

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

jeg aner ikke hvorfor folk går, liker å følge moten i tøy sminker meg dusjer to ganger til dage, går til frisør vær 5 uke farger håret min nesten vær gang,

så nei det vet jeg ikke,

[Gjest Gjest]

Fordi du går med depressive tanker, er det mange muligheter du går glipp, dess mer du er fri fra dem dess mer muligheter vil du finne, bibelen gir meg forståelse av hvordan folk er, og aksepterer alle jeg ikke kjenner, det fine med venner er at du lærer deg selv å kjenne bedre, ikke gi opp, det finnes for mange mennesker der ute til at du skal være ensom, men Norge er et lite land, ta deg en tur ut i verden, vi i Norge er velsignet for sånt.

[Gjest Kristen]

joda jeg har prøvet masse jeg, men er det samme helle tiden,

har prøvet misjon gruppe, bibelgruppe, idrett innen menigheten,

ture å masse slikt,

men sorry det har jeg snart gjort i 45 år nå, så vet jeg må leve alene uten venner, har instilt meg på det nå

Det er leit at du opplever dette!

Verden idag kan mange ganger være kald og ufølsom.

Jeg hadde det sånn for 9 år siden. Jeg var alenemor og ensom. Hadde ikke virkelige gode venner å stole på.

Jeg gikk på kirkekaffe og i kirkekoret men ble ikke venner med de andre for det.

Jeg gikk også litt på Alpha-kurs.

Idag er jeg et av Jehovas Vitner og har massevis av virkelig gode venner.

i vår menighet, på våre møter, er det mye varme og oppriktig personlig interesse.

Du trenger ikke å være døpt Jehovas Vitne for å komme på møte hos oss.

Du får nok tilbud om bibelstudie, men du trenger ikke hvis du ikke vil. Du kan likevel komme på alle møtene, for de er offentlige.

Du får til og med gratis alt du vil ha av bøker og blader så du kan følge med på programmet.

Jeg lover deg at du vil bli godt mottatt og få mange venner, selv om du ikke er døpt. Og det er veldig lærerike møter, alt er basert på Bibelen, så ta din med!

Vi har møte søndag kl 11.00 - 12.45 og tirsdag 19.00 - 20.45.

Du er velkommen, og du har ingenting å risikere eller å tape.

Liker du det ikke, er det bare å la være å komme tilbake!

Lyke til! Håper du finner vennskap tilslutt uansett!

Hilsen

C

[BananaFurby]

Det var leit å høre at du har det slik...

Vet ikke helt hva jeg skal si, kan bare foreslå at du melder deg på noe slags frivillig arbeid (som tar en del tid og innsats) da får du truffet mange, du kommer til et nytt miljø og det kan bli lettere å få kontakt med folk når dere skal jobbe rundt samme sak.

Kan foreslå at dyrebeskyttelsen, de trenger frivillige så vidt jeg vet. Ellers er det massevis å engasjere seg i

Du kan også prøve å ta noen kurs eller noe, gjerne noe litt vanskelig sånn at deltakerne kan samles utenom kurskvelden noen ganger.

Håper det går bedre for deg framover

[Gjest Gjest]

Nei, for å være kristen må man ha minst 15 venner, hvorav 4 av dem må være barndomsvenner og 8 må være venner man treffer minst 1 gang i uken. Skulle man feile å oppfylle disse punktene, kan man ikke kalles en ekte kristen.

...

Religion er en vits.

[Gjest Gjest]

Nei, for å være kristen må man ha minst 15 venner, hvorav 4 av dem må være barndomsvenner og 8 må være venner man treffer minst 1 gang i uken. Skulle man feile å oppfylle disse punktene, kan man ikke kalles en ekte kristen.

...

Religion er en vits.

Ofte er det slik at religion blir det den fremstilles som av vitsemakeren.

[BananaFurby]

Nei, for å være kristen må man ha minst 15 venner, hvorav 4 av dem må være barndomsvenner og 8 må være venner man treffer minst 1 gang i uken. Skulle man feile å oppfylle disse punktene, kan man ikke kalles en ekte kristen.

...

Religion er en vits.

Det der synes jeg var ganske ufint... TS har det ikke bra, du trenger jo ikke å drive å kødde med religion i denne tråden

[Gjest Gjest_Pia_*]

Hei

Du kan selvfølgelig være kristen selvom du ikke har venner. Jeg har på følelsen at du kanskje møter andre med et kroppsspråk som sier "de vil ikke like meg alikevel". En positiv væremåte er vanskelig å mislike , så finn fram de gode sidene i deg selv og vis andre at du er faktisk ganske ok. Du har jo tydeligvis selvinnsikt men er kanskje litt for kritisk mot deg selv?