Litt forvirret om fremtiden

[Gjest Gjest_champ5_*]

Hei!

Jeg vet kanskje svaret på dette selv, men lufter det alikevel. Har vært sammen med kjæresten i snart 1 år og vi har det veldig bra sammen. God kjemi, sjelden krangling og mye tid sammen.

Jeg er et par år eldre enn henne og er nok kanskje mer moden enn henne, men vi står alikevel veldig likt fordi om et år skal vi muligens begge studere. Jeg har jobbet noen år men tar nå opp fag mens hun jobber et år.

Det som forundrer meg litt med henne er når jeg spørr henne om fremtiden og snakker om at jeg vil ha henne livet ut osv. så blir hun litt mer forsiktig og er mer "tar ting som det kommer". Hun er veldig forsiktig å snakke om å studere i samme plass og slikt. Da blir hun nesten irritert når jeg prater om det. Da blir jeg såret. Føler nesten at jeg ikke vil være i forholdet når jeg ikke føler meg sikker på hvor jeg har henne om et par år, selv om jeg skal ikke ta noe forgitt! Men en felles vei? Jeg er mer av den typen som velger kjæreste med den intensjonen at det skal vare livet ut.

Forstår henne godt at hun ønsker å ta det litt som det kommer ettersom hun er ung ( 20år ) men det ville vært godt å høre hun snakke om fremtiden på det planet jeg er.

Mitt svar til meg selv er å respektere hennes intensjon om å gå forsiktig frem. Hun er tross alt stup forelsket i meg etter 1år og det samme er jeg tilbake. Vi trives veldig bra ilag.

Hva mener dere?

[Gjest Gjest_champ5_*]

Kan legge til at det med å studere sammen å dele fremtid sammen har jeg pratet om en 3-4 ganger. Har også sagt at jeg kan dra samme sted som henne om hun ønsker å studere utlandet. Hun blir reservert... og ønsker ikke å tenke på dette nå.

Det har også vært noen anledninger der hun har pratet om å flytte ut, men da nevnes ikke jeg som en mulig samboer.. heller venninner i første rekke.

Gi henne tid, forstå henne og bite det i meg at jeg ønsker dette mer enn henne?

[Gjest missLady]

Jeg må si meg enig med deg, at når jeg velger kjæreste, er det en jeg kunne tenke meg å være sammen med resten av livet. Men har et par venninner som er sammen meg menn de ikke kan tenke seg å leve resten av livet sammen med, men bare være sammen med nå, til de finner den de vil være sammen med til døden.. Nå sier ikke jeg at hun er sånn. Men, bare noe som slo meg da jeg leste det.

Men på den andre siden kan det godt være at hun ser deg som en person å dele livet med, men kanskje hun er redd for å lage for mye planer med deg, gi opp for mye for deg, så tidlig?

Og det med å bo alene/med venninner. Det er jo noe mange har lyst å prøve ut før man bor med en kjæreste. Oppleve hvordan det er å klare seg alene, rett og slett. Så det synes jeg ikke du skal tenke noe på. Hun er like gammel som meg, og jeg tenker også sånn, at før jeg skal bo med en potensiell kjæreste, skal jeg bo alene først eller med venninner. Trenger den erfaringen synes jeg.

Men for å svare på spørsmålet ditt, jeg synes du skal gi henne tid, dere har vært sammen i bare 1 år. Og om det bare er dette som er "galt" i forholde har du ikke så mye å være redd for:)

Om det plager deg mye kan du jo vise henne innlegget ditt, eller fortelle henne akkurat hvordan du føler det, og ta en skikkelig prat rundt det..

[Gjest kano]

Ikke for å slå ut lufta på deg helt, men for meg høres det ut som om hun er usikker på hva i fremtiden er det hun vil ha. Jeg har vært den jenta, og jeg innrømmer at jeg var glad i typen, men tenkte ikke på noe livlang forpliktelse.

Når man er 20 år er det så mye man vil ha gjort, studere både her og der, kollektivliv, reising, fnising med venninner. Selvfølgelig gjelder ikke det alle, men noen.

Ofte så tenker ikke jenta på fremtiden som noens kone eller samboer i det hele tatt, men lever i nuet og nær fremtid. Det vil si at hun er fornøyd med det hun har, men å spekulere framover i tid kan virke overveldende. Og press fra andre kan irriterere mer enn det sårer. Hun er tross alt nettopp ferdig med tenårene.

[Rawien]

Jeg var nok litt som henne i fjor (da var jeg forresten 20), ville ikke flytte sammen med kjæresten min, selv om han hintet litt om det. Nå har vi vært sammen i to år, og jeg føler fortsatt at det er godt å bo alene, men neste år, da blir det nok samboerskap, noe min kjæreste ikke har fått bekreftet av meg før nå. Vi har forresten alltid hatt et godt forhold, og jeg kunne ikke tenke meg noen annen å dele livet med. Det er bare det at jeg var 19 da vi ble sammen (han noe eldre), så jeg trengte å bo litt sammen med venner først, og det har jeg heller aldri angret på!

Det kan forresten være litt skummelt å snakke om framtiden når man ikke har en utdannelse engang!

[Gjest Gjest_champ5_*]

Stemmer ganske godt med mine egne tanker.. Hun har forresten hintet til at "når vi skal ha barn sammen" i de dagene hun ikke har sett meg på lenge.. da dette vanskeligere nevnes i de dagene der vi har vært oppå hverandre. Men slik er det..

Takk for svar iallefall Lar det bare ligge.. ikke noe vits å irritere henne mer

[Gjest Gjest_champ5_*]

vi har månedsdag om et par dager. og når jeg nevner det så spørr hun er det "10 måneder?" "ja..", så hører jeg "oi det føles lenge"

hva mener hun med det? jeg forstår henne ikke der..

[Gjest Gitte]

Hvis kjæresten min hadde feiret "månedsdag" og snakket/mast mye om fremtiden når jeg var 20 og kun vært sammen ett år tror jeg jeg hadde blitt ganske tilbakeholden selv.. Virker kanskje litt intenst..

[Gjest Gjest]

Ikke for å slå ut lufta på deg helt, men for meg høres det ut som om hun er usikker på hva i fremtiden er det hun vil ha. Jeg har vært den jenta, og jeg innrømmer at jeg var glad i typen, men tenkte ikke på noe livlang forpliktelse.

Når man er 20 år er det så mye man vil ha gjort, studere både her og der, kollektivliv, reising, fnising med venninner. Selvfølgelig gjelder ikke det alle, men noen.

Ofte så tenker ikke jenta på fremtiden som noens kone eller samboer i det hele tatt, men lever i nuet og nær fremtid. Det vil si at hun er fornøyd med det hun har, men å spekulere framover i tid kan virke overveldende. Og press fra andre kan irriterere mer enn det sårer. Hun er tross alt nettopp ferdig med tenårene.

Ikke alltid dette stemmer. Jeg er 22, har vært sammen med kjæresten i seks år og bodd sammen i 3.5 år.