Jeg så utrolig lei av pubertale, hormonelle

[Gjest Lily1]

Hadde jeg enda kunne sagt at jeg var lei av mine egne barns oppførsel hadde det vært greit nok, men selv om de har sine mindre tiltrekkende sider de også, er det er ikke dem jeg er sint på nå.

Det har det siste året gradvis blitt så ille at mannen og jeg vurderer å flytte for å komme unna! Og det er ikke mobbere eller pøbler som er problemet, men vennenr. Spesielt gjelder det noen av det ene barnets venner.

Venner så usikre, og så fulle av hormoner og pms som lager et rent helvete en hel uke hver eneste måned. Er det ikke den ene, er det alltids en annen... det er da aldri ro!

Hjemme her sitter et fortvilet barn og gråter. Jeg vet vanligvis ikke detaljene for barnet vil ikke sladre på vennene, men jeg prøver å trøste så godt jeg kan, og en dag eller to senere er alt bra igjen.

I dag har det egentlig ikke vært så ille i forhold til hva som har vært tidligere, men jeg fikk for en gangs skyld vite hva som hadde skjedd fordi en venninne av meg hadde overhørt dem, og ringte meg for å fortelle hva som hadde blitt sagt.

Jeg kjenner at jeg koker, det er utrolig hvor mye dritt de kan slenge ut av seg, og de gir totalt blaffen i hvem som hører på.

Uten å gå i detaljer kan jeg si at det er virkelig greit å ha en venn som en kan tråkke ned for å føle seg bedre selv!

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker med dette innlegget, jeg er bare så fortvilet og frusstrert fordi jeg ikke kan gjøre noe.

Trøstende ord om at det er over om noen år mottas med takk...

Endret 13. august 2008 av Lily1

[Gjest Lily1]

Over 30 som har vært innom, og ingen som har et trøstende ord om at det er en fase, og at det er over om noen år...?

Edit: resten av innlegget slettet på grunn av mulighet for gjenkjennelse

Endret 13. august 2008 av Lily1

[Nabodama]

Dette høres veldig trasig ut ja, og det er nok ikke enkelt å være henne i en sånn situasjon!

Er det disse hun er sammen med jevnlig, eller er de "perifere" venner? Er det en mulighet for å kutte dem ut og heller bli venner med noen som vet hva vennskap er?

Har ei datter på 16 selv, og kan godt forestille meg hvor vondt dette er for henne og deg som mor!

[Gjest Gjest_elmat_*]

OOFF da, dette var jo helt ille....

De meldingene er sant å si langt over streken for hva som er ok selv om man er aldri så pubertal!!!!!

Ikke vet jeg noen skikkelig løsning heller, men har nesten lyst til å si at hun bør prøve å trekke seg vekk fra disse "vennene" å søke mot noen andre, men jeg skjønner at det kan være lettere sagt enn gjort.

Har du snakket med henne om hvilke meldinger hun sender, sånn at du ved en eventuell "konfrontasjon" ikke blir møtt med at hennes meldinger er like ille..

Har ikke noen råd, visst, men sender dere begge gode ønsker...

Over 30 som har vært innom, og ingen som har et trøstende ord om at det er en fase, og at det er over om noen år...?

Da må jeg bare tro at enten er det ikke bare en fase, eller så tror dere at jeg overreager, og at det ikke er så ille som jeg skal ha det til...

Det er så ille! Faktisk har jeg oppdaget at det er enda verre enn jeg trodde.

For i tillegg til det venninnen min fortalte meg, fikk jeg lov til å se gjennom korrespondansen hun har hatt med vennene på mobilen i løpet av ettermiddagen og kvelden i dag, og der lå det:

* 3 meldinger med "jeg hater deg"...

* krav om unnskydning for at hun var sint på dem fordi de sa at de nye klærne hennes var stygge, og at hun ikke kledde den nye hårfrisyren, de var bare ærlige, og hun hadde ingen grunn til å bli sint for det (hun har bedt om unnskylding for at hun ble sint)...

* krav om unnskyldning for noe hun ikke vet hva er.

Hun har spurt om hva hun gjorde galt, men får bare beskjed om at det burde hun vite selv, og at de har større rett til å være sint på henne, enn hun har rett til å være på dem.... (hun har bedt om unnskyldning for det også... beklaget at hun har gjort noe som har såret dem, og at det ikke var meningen)

* direkte kommentarer om at hun burde slutte på fotballaget, fordi hun er så dårlig at hun ødelegger for alle andre...

Og dette skal være venner?!

Og dette har kommet inn i løpet av en ettermiddag og kveld!

Hennes egen kommentar er at det var ikke så ille i dag, det har vært verre tidligere...

Og at selv om hun blir lei seg av og til bryr hun seg vanligvis ikke om det.

Jeg blir så frustrert over at det ikke er noe jeg kan gjøre.

Jeg har lovet henne at jeg ikke skal ta det opp med jentenes foreldre, det var eneste betingelsen for å få se på mobilen, og det løftet kan jeg ikke bryte, for da vil hun miste all tillit til meg.

Redselen for at jeg ville snakke med jentenes foreldre var også grunnen til at hun ikke har fortalt meg om mobbingen tidligere...

Nå er hun rolig, og jeg håper hun får sove godt i natt... så får vi diskutere hvordan vi skal løse dette i morgen, for slik kan hun i alle fall ikke ha det!

[Gjest *Mim*]

Ikke bra i det hele tatt, og pubertet er slett ingen unnskyldning for å oppføre seg råttent. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene.

Er det flere, eller en spesielt?

[Amalie_85]

uff, stakkars. for noen venner. Kan dessverre ikke si om det er over om noen år da sønnen min er bare 2 mnd. Så vi har ikke kommet så langt. Men skjønner det må være frustrerende å se barnet sitt så sårt. får håpe det går over snart

[Gjest Lily1]

Dette høres veldig trasig ut ja, og det er nok ikke enkelt å være henne i en sånn situasjon!

Er det disse hun er sammen med jevnlig, eller er de "perifere" venner? Er det en mulighet for å kutte dem ut og heller bli venner med noen som vet hva vennskap er?

Har ei datter på 16 selv, og kan godt forestille meg hvor vondt dette er for henne og deg som mor!

Det er snakk om 3 nære venninner som alle går i samme klasse som henne.

Jeg begynner å lure på om de er venner med henne for å ha noen å kritisere... for det virker jo ikke som om de liker henne.

[Gjest Lily1]

OOFF da, dette var jo helt ille....

De meldingene er sant å si langt over streken for hva som er ok selv om man er aldri så pubertal!!!!!

Ikke vet jeg noen skikkelig løsning heller, men har nesten lyst til å si at hun bør prøve å trekke seg vekk fra disse "vennene" å søke mot noen andre, men jeg skjønner at det kan være lettere sagt enn gjort.

Har du snakket med henne om hvilke meldinger hun sender, sånn at du ved en eventuell "konfrontasjon" ikke blir møtt med at hennes meldinger er like ille..

Har ikke noen råd, visst, men sender dere begge gode ønsker...

Takk for gode ønsker.

Jeg har lest utgående korresponanse også, og ut i fra det jeg kan se har hun ikke sagt noe som kan oppfattes som galt.

De meldingene hun har sendt i dag er kun unnskyldning for at hun ble sint, og unnskyldning for det de mener hun har gjort galt tidligere, og spørsmål om hva hun har gjort galt (som hun ikke aner hva er).

[Gjest Lily1]

Ikke bra i det hele tatt, og pubertet er slett ingen unnskyldning for å oppføre seg råttent. Jeg hadde tatt kontakt med foreldrene.

Er det flere, eller en spesielt?

Jeg mener også at pubertet og pms ikke er unnskyldning for slik oppførsel, men det kan ikke være annen forklaring.

Disse 4 har vært venner i 8 år, og dette har foregått det siste året etter at de kom i puberteten.

Kan ikke snakke med foreldrene før jenta mi gir meg lov til det, jeg må vise henne så mye respekt.

[Gjest Lily1]

uff, stakkars. for noen venner. Kan dessverre ikke si om det er over om noen år da sønnen min er bare 2 mnd. Så vi har ikke kommet så langt. Men skjønner det må være frustrerende å se barnet sitt så sårt. får håpe det går over snart

Det håper jeg også...

[Serenity88]

Jeg synes du skal gjøre noe. Kanskje dette er noe datteren din vil måtte jobbe med i mange år fremover, og kanskje det vil bli verre, eller kanskje hun ikke lærer seg at dette er noe man bare ikke tar imot og lar andre gjøre mot en!

Det viktigste er ikke å bli likt av alle, det viktigste er å like og være stolt av seg selv!

Hva med å ta et møte med alle jentene? Lærerene? Foreldrene til disse jentene?

Du kan snakke med læreren, og læreren kan innkalle til et foreldremøte der det vil bli snakket om det økende problemet med sms-mobbing, at de dyreste merkene ikke er det viktigste og generelt snakke om trivsel både på skolen og etter skoletid.

Det er nok vondt for deg å se på, men jeg tror kanskje ikke datteren din viser deg slike meldinger, og det virker som om dette har pågått over tid (?), uten at hun faktisk vil ha hjelp!

Skryt av jenta di, la henne forstå at hun ikke trenger slike venner Kanskje få henne til å melde seg inn i noe nytt? Røde Kors Ungdom kan kanskje være noe?

[Gjest Lily1]

Jeg synes du skal gjøre noe. Kanskje dette er noe datteren din vil måtte jobbe med i mange år fremover, og kanskje det vil bli verre, eller kanskje hun ikke lærer seg at dette er noe man bare ikke tar imot og lar andre gjøre mot en!

Det viktigste er ikke å bli likt av alle, det viktigste er å like og være stolt av seg selv!

Hva med å ta et møte med alle jentene? Lærerene? Foreldrene til disse jentene?

Du kan snakke med læreren, og læreren kan innkalle til et foreldremøte der det vil bli snakket om det økende problemet med sms-mobbing, at de dyreste merkene ikke er det viktigste og generelt snakke om trivsel både på skolen og etter skoletid.

Det er nok vondt for deg å se på, men jeg tror kanskje ikke datteren din viser deg slike meldinger, og det virker som om dette har pågått over tid (?), uten at hun faktisk vil ha hjelp!

Skryt av jenta di, la henne forstå at hun ikke trenger slike venner Kanskje få henne til å melde seg inn i noe nytt? Røde Kors Ungdom kan kanskje være noe?

Jeg er fremdeles veldig opprørt på jenta mi sine vegne, og prøver å finne alternativer som er gode for henne, men det er ikke så lett når hodet ikke er helt med...

Da er det godt å få innspill fra dere.

Hun er heldigvis en veldig sterk og trygg jente som ikke er så opptatt av å være som alle andre. Hun er heller stolt av å "være litt annerledes", uten at det gjør denne saken noe bedre.

Det er ingen unnskyldning for oss foreldre å la være ta grep, men det gir meg håp om at så lenge vi tar affære nå vil hun ikke dra med seg dette resten av livet.

Nå begynner snart skolen igjen, og da får hun (og dem) flere å spille på, det vil ikke bli like intenst samvær som det har vært nå i sommer. Det vil kanskje hjepe noe.

Hun har også en annen fritidsaktivitet der de ikke er med.

Det er ikke noen jevnaldrende der, men den vil likevel bidra til å gi henne et "pusterom" fra disse jentene.

Skolen er veldig bevisste på det sosiale miljøet, og det er null-toleranse for mobbing! (Både i ord og handling har vi fått erfart ved flere anledninger!)

Det kan være en ide å snakke med dem om å ta det opp på generelt grunnlag.

Når det gjelder klesmerker synes hun selv at hun ikke kler klærne fra WoW, som er det merket vennene hennes sverger til. Jeg har tilbudt meg å kjøpe noen plagg til henne derfra, men hun vil ikke ha det!

For henne har det ingen betydning om klærne kommer fra h&m, eller fra BikBok så lenge hun liker dem, og synes de er praktiske og gode å gå i.

Ja, hun vil ha hjelp, men hun vil ikke "sladre" fordi hun vet at det blir verre for henne da. Jeg vet ikke ennå hva vi gjør, men noe må gjøres og det fort!

Jeg skulle gjerne meldt henne inn i Røde Kors ungdom eller en annen aktivitet, men hun har ikke flere kvelder ledig (jeg har krav om en kveld i uka fri), og hun vil ikke slutte med fotballen selv om jentene mener hun burde kutte ut.

("Jeg elsker å spille, uansett hvor dårlig jeg er" sa hun da jeg spurte)

Endret 13. august 2008 av Lily1

[Nabodama]

Datteren min, som er 16, og er natterangler for tiden (ferie), mener du ikke bør ta kontakt med de andres foreldre, hun tror det blir verre da.

Hun mener datteren din ikke trenger sånne "sleipe" og dårlige venner. Oppmuntre henne til å skaffe seg andre venner som er mer lik henne selv. Kan hun ikke finne noen gjennom fotballen, f.eks?

Å ha gode venner i tenårene er en enorm ressurs, de får styrke av å være sammen, i stedet for å bryte ned og ødelegge selvtilliten til enkelte i venneflokken.

Jeg ser dette godt på datteren min. Hun har en venninne hun holder sammen med i tykt og tynt, de støtter hverandre og passer på hverandre når de er ute på livet, og gjør hverandre tryggere. Har det kjempeartig sammen, tuller og ler mye, men kan også snakke om alt.

Datteren din virker å være ei flott og hyggelig jente, som inntil nå tør å være seg selv, og trives med å ikke være som alle andre, eller følge flokken. Det er gode egenskaper som du bør støtte henne på (det gjør du sikkert også), og det kan også innebære at du støtter henne ved at hun selv ordner opp. Å ha foreldre til å ordne opp for seg er en "svakhet" de andre fort bruker mot henne. Er de så ekle som de høres ut, vil de aldri la henne glemme det. Bedre å oppmuntre til å ta avstand, og heller nærme seg andre.

Jeg vil tro hun viser deg de meldingene for å få forståelse og støtte, fordi hun stoler på deg. Ikke nødvendigvis for at du skal ta affære.

Endret 13. august 2008 av Nabodama

[Gjest strykebrett]

Jeg var selv en person som fikk mye tyn når jeg gikk på ungddomsskolen. Selvfølgelig lot jeg som jeg ikke brydde meg noe om det men det svei jo noe innmari inni meg likevel. Den dag i dag ser jeg hvordan effekt dette har hatt på meg som person. Slike ting kan gå hardt utover selvtilliten i lang tid.

Det å flytte er kanskje å dra det litt langt, men jeg er enig med den personen over som foreslår å lete på nye sosiale jaktmarker. Hvis hun finner en eller annen idrett å begynne på eller noe der hun ikke kjenner noen fra før kan det jo godt hende hun treffer noen ekte venner som setter pris på henne for den hun er. Bare en sånn venn kan gjøre all verdens forskjell.

For all del : ikke snakk med vennene hennes eller lærere! Tenåringer har en helt egen kodeks og den type "alvorsprat" vil slå tilbake på dattera di. Internjustisen på ungdoms/videregående går hardt utover den som bringer voksne inn i bildet.

Du høres ut som ei fantastisk mor, men tenåringers verden er deres egen desverre.

Lykke til, og husk at fjortisalderen varer ikke evig

[angeleyes]

Dette er ikke en veldig lett situasjon, nei.

Jeg synes Nabodama kommer med mange kloke ord her. Selv om det er vondt å stå på sidelinjen og se på så tror jeg faktisk ikke det er så mye du kan gjøre annet enn det du faktisk viser at du gjør: Du er en veldig god mor for datteren din. Skulle ønske moren min hadde vært en person jeg hadde tillit til og kunne snakke med slik datteren din viser at hun gjør med deg. Jeg tror det betyr veldig mye for henne.

Håper situasjonen blir litt bedre når skolen starter opp igjen. Kanskje datteren din kan prøve å være litt mer sammen med andre venner da? Noen som faktisk viser at de er venner og ikke personer som tråkker henne ned i søla?Jeg tror datteren din trenger noen andre venner rundt seg akkurat nå. Selv om hun virker som ei kjempejente som ikke lar seg så lett påvirke, er det kjempetungt å ha slike personer som "de nærmeste". Over tid er dette veldig ødeleggende.

[Rosalie]

Det der er ren mobbing, og selv om mobbinga starter så "sent" som på slutten av ungdomsskolen, og ikke nødvendigvis varer veldig lenge, kan den sette dype og varige spor. Jeg vet folk som har blitt fryst ut i ett år på ungdomsskolen før alt gikk tilbake til "det normale". Disse menneskene er ikke lenger i stanf til å knytte nye nære vennskap, men skyver folk fra seg. De klarer rett og slett ikke å stole på folk lenger.

[Kara W]

Først en stor til deg. Du høres ut som en flink mor, og jeg skjønner at dette må være sårt for deg.

Jeg kjenner meg igjenn i mye av det du forteller om datteren din. Det som sårer henne mest og gjør henne mest forvirret, er sviket hun føler. De har jo vært venner lenge, og hun ønsker jo fortsatt å være venner med dem, så da føler hun at hun må ha gjort noe galt, for at de nå skal oppføre seg slik mot henne. For dem som ikke er opptatt av mote er det helt uforståelig at hvilken bukse du har på deg skal ha noe å si om man kan være venner eller ikke. Men selv om man ikke er opptatt av merker, så kan man være opptatt av å være godt likt og å bli populær.

Din datter vil nok ikke bryte med disse veninnene, fordi hun føler lojalitet til dem. De har jo vært venner så lenge, hun kan ikke svike dem nå. Kanskje er disse veninnene hennes eneste inpass i de populæres verden, og det er bare via dem at hun blir invitert på fest? Sånt har mye å si i den alderen.

Jeg synes ikke du skal prate med hverken skole eller foreldre om dette. Den beste måten å løse dette på, er om datteren din inser at hun må stå opp til disse veninnene, og slutte å be om unnskyldning hele tiden. Ta en lang prat med datteren din der du forklarer at mennesker forandrer seg, og aldri så mye som i tennårene. Man får forskjellige interesser, og kanskje man ikke passer sammen lenger. Bare fordi man har vært venner før, betyr ikke det at man alltid vil være det. Det er ikke svik å bryte med venner som får en til å føle seg dårlig. Selv om det selvfølgelig er trist å ikke bli invitert på fest, så er det ting i livet som er viktigere.

[Gjest Lily1]

Datteren min, som er 16, og er natterangler for tiden (ferie), mener du ikke bør ta kontakt med de andres foreldre, hun tror det blir verre da.

Hun mener datteren din ikke trenger sånne "sleipe" og dårlige venner. Oppmuntre henne til å skaffe seg andre venner som er mer lik henne selv. Kan hun ikke finne noen gjennom fotballen, f.eks?

Å ha gode venner i tenårene er en enorm ressurs, de får styrke av å være sammen, i stedet for å bryte ned og ødelegge selvtilliten til enkelte i venneflokken.

Jeg ser dette godt på datteren min. Hun har en venninne hun holder sammen med i tykt og tynt, de støtter hverandre og passer på hverandre når de er ute på livet, og gjør hverandre tryggere. Har det kjempeartig sammen, tuller og ler mye, men kan også snakke om alt.

Datteren din virker å være ei flott og hyggelig jente, som inntil nå tør å være seg selv, og trives med å ikke være som alle andre, eller følge flokken. Det er gode egenskaper som du bør støtte henne på (det gjør du sikkert også), og det kan også innebære at du støtter henne ved at hun selv ordner opp. Å ha foreldre til å ordne opp for seg er en "svakhet" de andre fort bruker mot henne. Er de så ekle som de høres ut, vil de aldri la henne glemme det. Bedre å oppmuntre til å ta avstand, og heller nærme seg andre.

Jeg vil tro hun viser deg de meldingene for å få forståelse og støtte, fordi hun stoler på deg. Ikke nødvendigvis for at du skal ta affære.

Takk din kloke datter fra meg og jenta mi...

Etter en lang og til dels søvnløs natt har vi endelig kommet fram til en "løsning".

Datteren vil ordne opp i dette selv, men ønsker å ha meg som sin fortrolige støtte i bakgrunnen. For at jeg skal være hennes fortrolige må hun være sikker på at jeg ikke foretar meg noe, og at disse jentene ikke får vite at hun "sladrer" til meg, og det har jeg lovet.

Men hun har også lovet meg at hun holder seg litt i bakgrunnen i forhold til disse jentene.

Hun kan gjerne diskutere og være uenige med dem, men ikke begi seg inn på krangler. Vil de andre jentene krangle skal hun trekke seg tilbake, så de får krangle med seg selv eller seg imellom, ikke involvere jenta mi i dette.

hun ønsker selv å "utvide bekjentskapskretsen" sin, og vi har diskutert metoder for å få dette til.

Dette skal nok gå bra selv om det stormer ganske kraftig akkurat nå.

[Gjest Lily1]

Din datter vil nok ikke bryte med disse veninnene, fordi hun føler lojalitet til dem. De har jo vært venner så lenge, hun kan ikke svike dem nå. Kanskje er disse veninnene hennes eneste inpass i de populæres verden, og det er bare via dem at hun blir invitert på fest? Sånt har mye å si i den alderen.

Takk for svaret ditt Kara W, du har veldig rett i det du skriver.

Men jeg har trukket ut dette spesielt, og har lyst til å kommentere det litt.

Hun er veldig lojal, og det er vel et av problemene her... De andre "vet" at de kan gjøre som de vil, fordi hun vil være vennen deres uansett hva de gjør.

Du har rett i at hun ikke vil bryte, men det er ikke fordi de er jenta mi sitt "innpass i de populæres verden" som du uttrykker det.

Jenta mi er ikke i den populære gruppen, det er helt riktig, men er heller ikke så opptatt av det.

Det er feil å si at hun er likt av alle, men hun har innpass i de fleste gruppene, uavhengig av de andre jentene. Hun blir nok ikke likt av alle, men hun er akseptert av de aller fleste.

Det er oftest hun som sier "nei takk" hvis hun blir bedt på fester de andre vil være med på, men ikke er bedt til.

Endret 14. august 2008 av Lily1

[Gjest Lily1]

Det der er ren mobbing, og selv om mobbinga starter så "sent" som på slutten av ungdomsskolen, og ikke nødvendigvis varer veldig lenge, kan den sette dype og varige spor. Jeg vet folk som har blitt fryst ut i ett år på ungdomsskolen før alt gikk tilbake til "det normale". Disse menneskene er ikke lenger i stanf til å knytte nye nære vennskap, men skyver folk fra seg. De klarer rett og slett ikke å stole på folk lenger.

Jeg er oppmerksom på dette, og jeg håper virkelig at vi ved å ta grep nå, hindrer en slik utvikling.