Vanskelig å finne venninner

[Gjest TS]

Er det flere som har det sånn?

Jeg har vanskelig for å få gode venninner. Gutter snakker jeg ofte lett med, men å etablere ordentlige vennskap til gutter går liksom ikke. Har noen gode venninner spredt over det ganske land, men sist jeg fikk en god venninne er mange år siden.

Kanskje er det min egen innstilling, men jeg har vanskelig for å ta initiativ i forhold til jenter, blir nervøs, og tenker fort at vi ikke har noen ting å snakke om.

Har hatt noen dårlige opplevelser der jeg har forsøkt å ta kontakt, men ikke har fått så mye respons.

Kan man lukte desperasjon etter venner? Ensomme mennesker er utståler kanskje at de er desperate og lite interessante eller gøye. Har havnet i en situasjon der mitt lille nettverk er oppløst og jeg må gå ut og finne nye nære vennerelasjoner. Synes det er utrolig vanskelig for en som meg, jeg er egentlig ganske sjenert, allikevel har jeg opplevd andre påstå at de oppfatter meg som utadvendt. På den andre siden har noen guttevenner oppfattet ensomheten min og konfrontert meg med at jeg ikke er den som lettest kommer i kontakt med folk.

Noen venner har jeg jo igjen, men ikke i den grad at mobilen til stadighet ringer og jeg har noen å møte hver dag, slik jeg gjerne vil.

Synes det er utrolig vanskelig å ta initiativet til å gjøre bekjentskaper til venner. Jeg er utrolig redd for avvisning! Og det er utrolig slitsomt å forsøke å opprettholde en maske ovenfor andre om jeg ikke er ensom.

Men altså, hvordan etablerer man en venninne-relasjon?? Jeg tror ikke jeg vet hvordan det gjøres!

[Gjest Gjest_Marie_*]

Er det flere som har det sånn?

Jeg har vanskelig for å få gode venninner. Gutter snakker jeg ofte lett med, men å etablere ordentlige vennskap til gutter går liksom ikke. Har noen gode venninner spredt over det ganske land, men sist jeg fikk en god venninne er mange år siden.

Kanskje er det min egen innstilling, men jeg har vanskelig for å ta initiativ i forhold til jenter, blir nervøs, og tenker fort at vi ikke har noen ting å snakke om.

Har hatt noen dårlige opplevelser der jeg har forsøkt å ta kontakt, men ikke har fått så mye respons.

Kan man lukte desperasjon etter venner? Ensomme mennesker er utståler kanskje at de er desperate og lite interessante eller gøye. Har havnet i en situasjon der mitt lille nettverk er oppløst og jeg må gå ut og finne nye nære vennerelasjoner. Synes det er utrolig vanskelig for en som meg, jeg er egentlig ganske sjenert, allikevel har jeg opplevd andre påstå at de oppfatter meg som utadvendt. På den andre siden har noen guttevenner oppfattet ensomheten min og konfrontert meg med at jeg ikke er den som lettest kommer i kontakt med folk.

Noen venner har jeg jo igjen, men ikke i den grad at mobilen til stadighet ringer og jeg har noen å møte hver dag, slik jeg gjerne vil.

Synes det er utrolig vanskelig å ta initiativet til å gjøre bekjentskaper til venner. Jeg er utrolig redd for avvisning! Og det er utrolig slitsomt å forsøke å opprettholde en maske ovenfor andre om jeg ikke er ensom.

Men altså, hvordan etablerer man en venninne-relasjon?? Jeg tror ikke jeg vet hvordan det gjøres!

Hei Jeg har også vanskeligheter med å få nye venner Jeg forstår deg godt dette med jenter. Det var en venninnegjeng jeg trodde jeg var med i der jeg sruderte men jeg ble fryst ut etter en stund. da jeg kom tilbake hit er det kun de få venninne jeg har og ingen andre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei

Ja jeg er veldig sjenert og innadvendt, så jeg er ikke den som er den som roper høyest, og heller ikke den som oftest tar kontakt me folk. Jeg er helt enig i at gutter noen gagner kan være lette å prate me, men jeg synes jenter ofte er lettere å nærme seg. Dessuten syns jeg venninner tilfører noen viktig i og me at man kan som oftest prate sammen om alt. Selv om jeg er vedlig sjenert, som faktisk plager meg en del, har jeg tre veldig nære venninner. Grunnen til at jeg kom i kontakt me de var da jeg begynte å studere og flytta te en ny by. I begynnelsen er det lett å få venner i en slik situasjon, siden de fleste er åpne og klar for å bli kjent me nye folk.

Nå gruer jeg meg fordi jeg er snart ferdi me studiene og da kommer vi til å flytte te hver vår kant av landet. Og siden jeg ikke er den som oftest tar kontakt me folk så er jeg ikke sikker på om jeg klarer å få noen venninner. Spesielt ikke i jobbsammenheng, da er det gjerne forskjellige aldersgrupper og folk er kanskje ikke i samme situasjon som deg i motsetning til skolen.

Allikavel trur jeg det er lurt at du ikke tenker så mye på å bli avvist (lettere sagt enn gjort..jeg vet), fordi de som ikke er så sjenerte og innadvendte er ofte de som ikke hører så mye på sin egen kritiker i hodet som sier, hvorfor ska de bli kjent me deg. Dersom man hører for mye på det begrenser man sëg selv, jeg kjenner at jeg gjør det.

Derfor er det noe man må jobbe me, tvinge seg sjøl te å presse seg litt på, siden du har flere guttevenner så sier jo det en del. Nettopp at du er en person som de fleste liker, hvorfor skulle ikke jenter like å ha deg som venninne?