Venninnen er svært religiøs, vi er bare "tradisjonsreligiøse"

[Gjest Agnostikeren]

Hei,

Datteren vår er 5 år, og har en jevnaldrende venninne som kommer fra en svært religiøs familie, man kan vel påstå at hun har vokst opp i bedehuset. De er der flere ganger i uken, feirer alle bursdager og andre begivenheter der etc.

Nå venter vi barn, og i den forbindelse har datteren min kunnet fortelle meg at Jesus var det første barnet på jorden, for det har hun lært når hun har vært sammen med venninnen / der inne på besøk. Vi har prøvd å se "Det var en gang et menneske" for å vise henne hva vi tror om den saken, nemlig Darwins evolusjonslære og at vi stammer fra apene osv.

I dag kunne hun fortelle meg at det er Jesus som har skapt barnet jeg har i magen. Jeg prøvde å forklare henne at det er pappa og jeg som har skapt barnet, og at det kommer fordi vi ønsket oss et barn til, men da ble hun på gråten og sa at det var Jesus som hadde skapt det. Prøvde å fortelle henne at vi ønsker å tro at vi selv bestemmer hva som skal skje i livene våre ( og med kroppen), og at vi skal få barn fordi vi ønsker det, og ikke fordi at jesus har bestemt det, men her ser det ut til at vi får en stor konflikt.

Jeg kvier meg litt for å ta opp dette med venninnens foreldre, for de må jo få ha sin tro, og jeg synes det er vanskelig å skulle nekte barnet mitt å leke med denne jenta bare fordi hun er "hyper-religiøs".

Noen som forstår problemstillingen min, og noen som har råd? Har tenkt å lese "Kroppen" av Trond Viggo Torgersen for henne i kveld, for å se om det kan hjelpe...

Vil nevne at vi på ingen måte er "hedninger", vi feirer jul og påske, dåp og bryllup hører kirken til etc.

[Brunhilde]

Dette er en vanskelig problemstilling.

Jeg har et barn med hyperreligiøs onkel og tante, og for meg ble løsningen rett og slett å si at h*n ikke fikk være sammen med dem alene, bare hvis jeg også var til stede. Det er jo ikke så lett for deg å få til, så slik jeg ser det har du egentlig bare to alternativ, det ene å begrense lek med dette barnet, det andre å ta en prat med foreldrene.

Begge deler synes like vanskelig, og jeg håper du finner en løsning dere alle kan leve greit med.

[gompen]

Jeg har en mistanke om at det i hovedsak er foreldrene til dette barnet som "underviser" deres barn. Tviler på at det er barnet på 5 som står for dette.

Når du tar dette opp med foreldrene til denne venninen råder jeg deg til å snu litt på flisa. Spør hvordan de ville følt det om deres barn kom hjem fra besøk og snakket om at menneskene stammer fra apene o.l., som om dette var sannheten med stor S.

[Blairwitch]

Det er nok foreldrene til barnet som står bak denne undervisningen, og dem du må snakke med om dette.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg fortalt de andre foreldrene nøyaktig hvor landet ligger. Jeg kan ikke få sagt sterkt nok hvor mye forakt jeg har for mennesker som forkynner for andres barn.

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok sagt at jeg ikke ønsker at barnet skal få "undervisning" når hun er hos dem. Og at de må respektere at dere har et annet syn på ting enn de har, og at de heller ikke ville likt om dere forkynte deres syn til datteren deres når hun er på besøk hos datteren din.

MEN! Jeg syns det blir litt desperat handlingsmønster over å lutselig innprente at vi stammer fra apene ved å lese bøkes osv i høyt tempo fordi en jente på fem år tror på Jesus.

Selv er jeg ikke-troende, men om barnet mitt hadde begynnt å snakke om Jesus tror jeg at jeg ville sett det an litt, selvfølgelig ville jeg sagt hva vi tror på, men tro er individuelt, og om det viser seg at barnet blir troende som voksen ville det vært litt dumt å avfeie muligheten for barnet syns jeg. Hun er bare fem år, hun kommer til å lure på mye ang religion enten eller....

[miato]

jeg skjønner at dette er vanskelig,ogkanskje du bør snakke med foreldrene til hennes venninne.når det er sagt, så kanskje det går an å se dette litt anderledes;forklare henne at noen tror slik og at dere tror slik....er bare fint å lære om forskjellige ting.

barna bør vel selv få velge hva de vil tro på etterhvert?

[Kara W]

Som gjest over meg sier, så bør du la barnet få beholde sin tro, om hun ønsker det. Jeg ville ha forklart barnet at det finnes mange forskjellige religioner, og at folk tror på forskjellige ting. Forklar hva dere tror, og hvordan dette er forskjellig fra det veninnen tror. Det er ingen som har et fasit-svar, og derfor må man tenke igjenom hva det er man selv tror. Det er alltid leit når et barn begynner å tro noe annet enn det enn selv tror, enten det er ene eller andre veien. Men snart vil barnet ditt begynne på skolen, og da tror jeg at hun selv vil finne ut av hva som er de vanlige teoriene, og skjønne mer av hvordan verden egentlig er.

Jeg ville nok også tatt en vennlig prat med foreldrene til veninnen, og forklart at du gjerne vil at de skal begrense relegions-praten når hun er der. Nå vet jeg ikke hvordan relegiøse de er, men du kan risikere at de begynner å prate om synd, helvete og evig fortapelse, noe barn ikke har godt av å høre.

[Gjest Gjest]

Som gjest over meg sier, så bør du la barnet få beholde sin tro, om hun ønsker det.

Det er vel ikke akkurat hennes tro hvis hun har blitt indoktrinert av bedehusfolk. Jeg kunne fått en 5-åring til å tilbe det røde spagettimonsteret, for de har jo overhodet ingen kritisk sans. Derfor bør foreldrene etter min mening gripe inn i tilfeller som dette.

[Yummy_Mummy]

Det blir jo uansett vranglære, for Jesus var ikke det første barnet på jorden (Hvis jeg ikke husker feil, så het de Kain og Abel, det var i alle fall Adam og Evas sønner (og hvordan kunne de få sønner dersom det ikke fantes noen jenter?)). Og i kristen tro er det ikke Jesus som har skapt barnet i magen, det er Gud. Ville nok spurt foreldrene litt om denne forenklingen.

Men utover det, så ser jeg ikke noe verre i at barnet tror på Gud og Jesus enn på julenissen, påskeharen, tannfeen, Jon Blund og alle de andre figurene. Når hun blir større vil hun forhåpentligvis tenke gjennom hva hun tror på. I mellomtiden kan det være en trøst og en trygghet at det alltid er en som passer på en.

[Tusenfryd]

Jeg tror nok ikke det er gitt at foreldrene har undervist barnet ditt. Jeg har en snarttreåring som kommer hjem og har lært de underligste ting av en gutt i barnehagen som er året eldre. Og har denne jenta på fem lært det hjemme, så sier hun det som en sannhet til ditt barn. selvsagt er det foreldre og fanatikere som benytter anledningen, men ta det ikke for gitt.

Jeg tror nok også at ditt barn ikke har noe å argumentere med. Kara W har et knallgodt innlegg. Istedenfor å haste i motsatt retning, så forklar at det finnes mange ting å tror på. selv jøder, kristne og muslimer tror jo på den Ene og Sanne Gud - det er bare en smule ulik tilnærming.

Og la nå en femåring få tro på Jesus og Gud - selv vi søndagsoghøytidskristne er jo der at Gud er i oss alle (generelt og skjære alle over en kam) det går jo kanskje an å bruke det til å forklare utsagnet om at Jesus har laget... dessuten gjør vel egentlig ikke Jesus så mye, det er vel heller hans far.

Er dere HEF-er eller agnostikere, sliter dere litt mer, selvsagt.

[Gjest agnostikerkone]

Jeg har ikke vært så opptatt av om barna mine har fått høre om Jesus fra venner og andre. Mine barn er ikke døpt men mitt yngste barn har sagt at hun er kristen de siste årene, har vært med i en kristen klubb sammen med sine beste venner. Vi har også barnebøker med historier fra bibelen, bøker som har vært veldig populære i perioder. Nå er hun ikke kristen lenger påstår hun, og jeg tok forrige periode med knusende ro og kommer til å ta denne perioden med ro også.

Jeg tenker som så at det er vanskelig å velge hva man skal tro på når man aldri får innblikk i noen religioner, hvordan velge bort noe du ikke vet noe om. Og akkurat som det kristne barnet er preget av sine kristne bedehusforeldre så er også agnostikerbarn preget av sine foreldre.

[Gjest Glør]

Jeg tror jeg ville satt meg ned med datteren, og evt med venninnen også, og tatt en prat om tro, og at alle tror forskjellig, og ingen har fasiten. Gitt noen eksempler på hva ulike folk tror, og lagt vekt på at ingen kan bestemme hva andre skal tro. Problemet er jo ikke om hun tror på Jesus, men at dette fører til konflikt med dere, og det behøver det jo ikke å gjøre.

[Gjest Gjest]

Problemet er jo ikke om hun tror på Jesus, men at dette fører til konflikt med dere, og det behøver det jo ikke å gjøre.

Viktig poeng. Havner dere virkelig i en konflikt med deres 5-åring hvis hun tror på noe annet enn dere? Veldig mange har en barnetro, hos noen forsvinner den med årene, hos andre ikke. Det viktigste er at hun står fritt til å tro på hva hun vil. Det kan da ikke være noe problem at hun tror på Jesus, selv om ikke dere gjør det? Hvis dere sier nei, Jesus finnes ikke, så er dere jo like bastante som de som eventuelt har fortalt henne det motsatte. Og hvis dere tar den noen tror ditt og noen tror datt-samtalen, så må jo uansett poenget være at hun nettopp kan tro hva hun vil, både nå og senere. Og det kommer hun jo faktisk også til å gjøre. Det er umulig for noen å bestemme om hun ender opp som religiøs eller ikke som større.

[:-) anna]

På det datteren deres sier høres det ut som om det er kristendom gjenfortalt av venninnen. Det er da ingen voksne kristne som sier at Jesus var det første barnet på jorden. Det var han da vitterlig ikke.

Og det er da knapt noen, kristne her i landet som er så bokstavtro at de fornekter evolusjonen. Det er mer vanlig i USA, men ikke egentlig vanlig det heller. (Faktisk så uvanlig at det er laget en dokumentar om dem, som gikk på TV her for en måneds tid siden.)

Jeg tror dere skal ta dette med knusende ro. Dette høres ut som kristendom fortalt fra en femåring til en annen.

[Antoinette]

Jeg bor i en bygd hvor bedehuskulturen er sterkt utbredt og hvor jeg vet det har vært endel konflikter mellom troende og ikke troende når det gjelder "forkynning" for barn og konflikter som kan oppstå på skolen ol.

Hvis foreldrene til denne jenta ikke bare er religiøse men også er bærere av sunn fornuft så ville jeg tatt en liten prat med foreldrene.

[Gjest Lamia Lenis]

Og det er da knapt noen, kristne her i landet som er så bokstavtro at de fornekter evolusjonen.

Å, jeg vet da om noen!

TS: Jeg tror ikke det er så farlig at en femåring tror på dette, det kan fort forandre seg igjen. Jeg prøvde også å være kristen da jeg var yngre, men jeg fikk det aldri til! (Hmm.. rart) Men jeg ville tatt en prat med foreldrene. Jeg har snakket med folk som, det eneste de husker fra barndommen er redselen for dommedag. Det er vel ikke akkurat sunt.

[Gjest Gjest]

Men utover det, så ser jeg ikke noe verre i at barnet tror på Gud og Jesus enn på julenissen, påskeharen, tannfeen, Jon Blund og alle de andre figurene.

Her sier du indirekte at du likestiller disse størrelsene. At de er like relevante eller like irrelevante, alt ettersom. Men det er dessverre ikke tilfelle. Figurer som Julenissen og Jon Blund er å regne for harmløse og ufarlige barnefigurer. De betyr ingenting mer enn det. Derimot Gud og Jesus, og kanskje spesielt Allah og Muhammed med tanke på at muslimene med tid og stunder vil utgjøre majoritetsbefolkningen i Norge dersom ingenting gjøres med innvandringspolitikken, er alt annet enn harmløse figurer. Disse figurene er proppfulle av politisk og sosialt sprengstoff. Så de stiller i en helt annen divisjon enn Julenissen etc.

[:-) anna]

Figurer som Julenissen og Jon Blund er å regne for harmløse og ufarlige barnefigurer. De betyr ingenting mer enn det. Derimot Gud og Jesus, (...) er alt annet enn harmløse figurer.

Nå vet jeg at jeg sporer litt av, men jeg bare lurer: hvordan mener du ay Jesus f.eks er en person som det kan skade barn å høre om? Jeg spør fordi jeg virkelig lurer altså. I mitt hode er nemlig Jesus som person svært gode kvaliteter, og kunne i teorien vært et forbilde for de fleste. Jeg mener, godheten selv, en slags Robin Hood-figur som backa de fattige, og er bare grei

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg at jeg sporer litt av, men jeg bare lurer: hvordan mener du ay Jesus f.eks er en person som det kan skade barn å høre om? Jeg spør fordi jeg virkelig lurer altså. I mitt hode er nemlig Jesus som person svært gode kvaliteter, og kunne i teorien vært et forbilde for de fleste. Jeg mener, godheten selv, en slags Robin Hood-figur som backa de fattige, og er bare grei

Som person har også Julenissen svært gode kvaliteter, og kunne i teorien vært et forbilde for de fleste. Men svært få hadde reagert negativt, og spurt på KG etter råd om hva de skulle gjøre, om foreldrene til vennen til barnet ditt hadde lært ditt barn om Julenissen.

Skjønner du? Jesus er politisk og sosialt sprengstoff. Det er ikke Julenissen.