forvirret

[Gjest Gjest_bare meg_*]

Har jeg rett til å bli sur, er virkelig forvirret over meg selv.

Jeg har et ti års langt forhold bak meg, det blei nylig avsluttet for gått.

for fire år siden flyttet jeg ut med vårt felles barn fordi jeg hadde sterke mistanker om utroskap, dette kunne jeg ikke bevise, men hadde sterke mistanker. Han var også økonomisk utro mot meg, noe jeg har sliti med ettervirkninger i mange år.

I disse fire siste årene, har han vist stor interesse for meg og vår sønn. Han deklamerer ofte sin kjærlighet til meg.

Jeg har avist han, men har tilbringt masse tid med han. Jeg har vist at han har hatt andre i kortere perioder, men det er altid vi som ender opp for hverandre.

Mine følelser for han har altid hvert meget sterke, selv når jeg har gikk til det skritt å flyttet.

I de to siste årene, har han bekreftet at han hadde hvert utro i den perioden jeg mistenkte, vi har snakket om det og faktisk kommet over det. bestemte for å satse sammen.

Vi tokk det rolig og bodde hver for oss, men tilbringte all tid sammen pluss ferie osv.

Jeg hadde lyst til å bli gammel med han, føler meg hel med han. Alt det har jeg fortalt hann, men har også gjordet det klart at jeg ikke godtar å bli pelt på nesa en gang til. Noe han forsto.

Men det blei ikke oss, på grunn av hans sjalusi, som var ganske omfattende.

Ved dette endlige brudde, blei det jo sakt mye stygt, men vi valgte å komme over det og gikk over i en høffelig tone. Liker den mannen mye og håpet på at det skulle gå oss begge vell videre i livet.

Ved et to praktiske problem blei det til at vi skulle hjelpe hverandre. Vi avtalte at jeg skulle hjelpe han på formidagen og han meg på ettermidagen.

På formidagen gikk det praktiske unna og vi hadde en fin venskaplige tone. vi blei enig om at vi var lei bråk og glade for vi hadde avsluttet og alt var greit.

Da vi skulle gå hert til vårt blei vi enig om at han heller skulle hjelpe meg dagen etter fordi han var sliten. Noe jeg også var, jeg var enig.

Jeg hentet barnet mitt på fotballtrening og skulle kjøre hjem. Da møter jeg min x som kommer kjørende. Jeg kjører bilen bilen inn til siden for så å si hei og gi en beskjed. Ser han ikke har lyst til å stoppe bilen, men han gjør det. Da titter det ei lyshåret jente på 10 12 år ut av bilen. Jeg kjenner henne ikke, men hunn strekker hals, nyskjerrig på oss.

MIn x blei tydelig litt ille berørt, for så og dra videre.

I hele vårt forhold har jeg aldri hvert den som kontrolerer, men her følte jeg det luktet svidd.

Vi hadde da gjordt det slutt for en uke siden. Og jeg har jo ingen "rett ovenfor min x lenger, han heller ikke over meg. Men jeg sender en tekstmelding og spurte hvem det var. Etter mange meldinger der han ikke "skjønte" noen ting kom det fram at det var dattra til en venninne av hann.

Så kommer jeg til poenget, denne venninnen kjenner ikke jeg selv om vi har hvert sammen hver dag de siste to årene.

Det kommer for en dag at de har blitt kjent for et år siden og er bare venner. Greit venner kan man ha, men jeg føler meg bedradd selv om det er slutt, fordi han må jo da ha pleiet denne kontakten mens vi har hvert sammen.

Det blei krangel igjenn og jeg føler meg dum. Han sier dette er et vennskap på lik linnje med mine koleger som han ikke kjenner.

Han får meg til å høres sjalu ut, en følelse jeg faktisk ikke har! Men jeg føler meg bedradd! igjenn!

Hva sier dette dere?? Er det jeg som er ille ute og kjører med mine følelser??

Er det jeg som ser det galt??

Har forøvrig tenkt å la det lille vennskapet vårt ligge og ta vare på foreldresammarbeidet.

Han har forøvrig bed om hjelp igjenn, men blei virkelig sur når jeg nektet med den begrunnelsen på at det nok ikke var så lurt?

Jeg høres bare bitter ut, men har jeg rett til å bli sur??

Uansett så er jeg det, men har tenkt til å bli blid om en tid.

[Nabodama]

Høres ut som det er best å holde en viss avstand, og ikke involvere seg mer i ham.

[Gjest missLady]

Det er slutt mellom dere, så han kan gjøre som han vil. Ut ifra det du forteller tror jeg det er best dere går hver til sitt. Han har ingen forpliktelser over deg, og heller ikke du over han. Kom deg over han!