Å godta andres valg uten å dømme

[Gjest Gjest]

I tråden om barnehagestart er det igjen noen som setter seg over andre og dømmer de som vil starte tidlig å jobbe eller som har barna i barnehage fra permisjonsslutt.

For meg virker det som om disse menneskene ikke har mulighet til å sette seg inn i hvordan enkelte andre har det. Det er ikke gitt alle å være hjemme i mange år, enten fordi økonomien ikke tillater det eller fordi de ikke føler for det.

Jeg selv hadde mine unger tidlig i barnehage, noe de ikke har tatt skade av. Men likevel dømmer jeg da ikke noen som velger å være hjemme. Men for meg hadde det vært døden, jeg hadde ikke vært en god mor om jeg ikke hadde jobbet. Så lenge jeg jobber og studerer får jeg brukt meg selv på en helt annen måte enn som mor, og dermed fungerer jeg også bedre som mor den tiden jeg er sammen med mine barn.

At jeg med førstemann måtte tidlig ut i jobb var en ting, men med siste mann hadde jeg hatt økonomi til å være hjemme. Men jeg ville ikke.

Skulle jeg ikke få barn? Jo, mine barn mottar like mye kjærlighet og oppmerksomhet som naboens unger som er hjemme med mor.

[Gjest Gjest]

I tråden om barnehagestart er det igjen noen som setter seg over andre og dømmer de som vil starte tidlig å jobbe eller som har barna i barnehage fra permisjonsslutt.

For meg virker det som om disse menneskene ikke har mulighet til å sette seg inn i hvordan enkelte andre har det. Det er ikke gitt alle å være hjemme i mange år, enten fordi økonomien ikke tillater det eller fordi de ikke føler for det.

Jeg selv hadde mine unger tidlig i barnehage, noe de ikke har tatt skade av. Men likevel dømmer jeg da ikke noen som velger å være hjemme. Men for meg hadde det vært døden, jeg hadde ikke vært en god mor om jeg ikke hadde jobbet. Så lenge jeg jobber og studerer får jeg brukt meg selv på en helt annen måte enn som mor, og dermed fungerer jeg også bedre som mor den tiden jeg er sammen med mine barn.

At jeg med førstemann måtte tidlig ut i jobb var en ting, men med siste mann hadde jeg hatt økonomi til å være hjemme. Men jeg ville ikke.

Skulle jeg ikke få barn? Jo, mine barn mottar like mye kjærlighet og oppmerksomhet som naboens unger som er hjemme med mor.

Veldig enig med deg Folk må få gjøre som de selv ønsker, uten å dømme andre. Forøvrig tror jeg barn har vel så godt av å gå i barnehage, som hjemme hos mor, da de får prøvd seg sosialt fra tidlig av. I motsetning til husmødre som var hjemme med barn "før i tiden", har dagens hjemme-mammer tekniske hjelpemidler til det meste av huslige sysler, og dermed mye mer tid og oppmerksomhet å øse over barnet/a, noe jeg ikke tror er like bra hele tiden...

[Nabodama]

Veldig enig med deg Folk må få gjøre som de selv ønsker, uten å dømme andre. Forøvrig tror jeg barn har vel så godt av å gå i barnehage, som hjemme hos mor, da de får prøvd seg sosialt fra tidlig av. I motsetning til husmødre som var hjemme med barn "før i tiden", har dagens hjemme-mammer tekniske hjelpemidler til det meste av huslige sysler, og dermed mye mer tid og oppmerksomhet å øse over barnet/a, noe jeg ikke tror er like bra hele tiden...

Å prøve seg sosialt når de er 10 mnd og fortsatt babyer, tror jeg faktisk ikke er et must. Jeg tror barna har det best sammen med mor når de er så små.

Er det ikke mulig pga økonomi, har man jo ikke noe valg, men har man mulighet bør man vel sette barna først og være hjemme noen mnd til i det minste.

En har jo selv valgt å få barn.

Er det å ha en mening om dette det samme som å dømme andre? I så fall er det vel det jeg gjør da.

[Gjest Gjest]

Er det ikke mulig pga økonomi, har man jo ikke noe valg, men har man mulighet bør man vel sette barna først og være hjemme noen mnd til i det minste.

Tror det er svært ulike måter å definere "har mulighet" på også. Og hvem skal kunne "dømme" hvem som "får tillatelse" til å jobbe??

En har jo selv valgt å få barn.

Ja, de fleste foreldre har valgt å få barn. Og de tar så en rekke valg for barne med tanke på hva de tror er best.

Det er dessuten de færreste foreldre som faktisk tar ekstra permisjon utover den betalte (særlig blant menn), så etter din regel er det svært få gode foreldre i Norge.

[Gjest Gjest]

Er det å ha en mening om dette det samme som å dømme andre? I så fall er det vel det jeg gjør da.

Det å ha meninger om et tema er ikke det samme som å dømme, men når noen sier at han eller hun ikke burde fått barn pga tidlig barnehagestart - da er det å dømme.

Meningsutvekslinger er bra det, men helst uten fordømmelse fra noen parter

[Nigo-san]

Er det å ha en mening om dette det samme som å dømme andre? I så fall er det vel det jeg gjør da.

Nei, etter min mening er det forskjell på det å ha en- og hevde en- mening, og det å dømme andre. Arumenterer man for sitt syn og sine meninger, sier man rett og slett at "jeg mener dette er best, sånn ville jeg gjort det, fordi la-la-la." Helt ok. Hvis ikke det skulle være lov, hadde vi jo ikke hatt noen meninger i det hele tatt, noen av oss.

Det jeg er enig med TS i, er at det finnes mange besserwissere som ikke stopper med det, men fortsetter med "det jeg mener er best, gjelder ditt barn også, og er du ikke enig i det så tar du feil, du aner ikke hva som passer best for deg" og gjerne også "sånne mennesker skulle ikke hatt barn."

Og da har man ikke bare en mening, man er langt over i det å leke barneoppdragelse-justitiarius.

Sånne mennesker skulle ikke hatt tastatur, 'ass!

Det mener jeg, og det burde jaggu meg du og alle andre mene også!

Endret 12. august 2008 av Nigo-san

[Gjest Gjest]

Å prøve seg sosialt når de er 10 mnd og fortsatt babyer, tror jeg faktisk ikke er et must. Jeg tror barna har det best sammen med mor når de er så små.

Er det ikke mulig pga økonomi, har man jo ikke noe valg, men har man mulighet bør man vel sette barna først og være hjemme noen mnd til i det minste.

En har jo selv valgt å få barn.

Er det å ha en mening om dette det samme som å dømme andre? I så fall er det vel det jeg gjør da.

Nei, meninger skal alle få lov å ha:) Nå har ikke jeg lest de tidligere debattene så nøye, men meningen her var vel helst at mange ikke ønsker å bli kalt dårlige mødre, fordi om de velger barnehage (tidlig). Det er jo heller ingen (eller få, i alle fall) som ville finne på å kalle en far dårlig, om hans barn var i barnehage fra det var 10 mnd - ikke engang om han var alene-pappa tror jeg.

Jeg tror nok for min del at jeg gjerne kunne tenkt meg at ungen fikk være hjemme til den var litt over året (men det kommer an på ungen syns jeg). Men jeg tror ikke ungen har det best med mor, om jeg har vært hjemme i ti til tolv måneder er jeg klar for jobb igjen, og barnet har det best med far

[Nabodama]

Tror det er svært ulike måter å definere "har mulighet" på også. Og hvem skal kunne "dømme" hvem som "får tillatelse" til å jobbe??

Ja, de fleste foreldre har valgt å få barn. Og de tar så en rekke valg for barne med tanke på hva de tror er best.

Det er dessuten de færreste foreldre som faktisk tar ekstra permisjon utover den betalte (særlig blant menn), så etter din regel er det svært få gode foreldre i Norge.

Jeg har ikke sagt noe om gode eller dårlige foreldre, men etter min mening er det best, hvis man har mulighet økonomisk, å vente med barnehage til ungen er over året.

Setter man barnet i barnehage fordi man heller vil jobbe enn å være hjemme noen mnd til, så setter man egne behov foran barnets. Ja, det mener jeg, så får andre mene noe annet hvis de vil.

[Far til 2]

Enig i det meste som er skrevet over her.

Selv gjorde jeg noen kjempefeil fordi barnet ble totalt avhengig av meg som person. Da jeg leverte i barnehagen gråt det i et kvarter etter at jeg gikk, og det samme skjedde delvis på SFO. Hadde jeg kunnet gjøre ting på nytt hadde jeg nok gjort flere ting anderledes.

En del av oppgavene vi har som foreldre er å gjøre barn "uavhengig" (i den grad dette er mulig for små barn) til å klare seg selv i den store stygge verden. Barnehagen er faktisk flinkere til dette enn mange av oss foreldre, og jeg kan ikke få fullrost nok det arbeidet de gjorde med mine barn (selv om det gråt på SFO også). Både barnet, barnets mor, og jeg selv, var mye mer fornøyd med barnehagen enn med dagmamma. Hos dagmamma ble det noen prioriteringer som ikke var helt bra.

Men det er ikke bare mht trygghet barnehagen er bra. Også læring og sosiale egenskaper er "lettere" for barnet å forstå i barnehagen. Dessuten er variasjonene mht hva som læres noe større (ihvertfall i vårt tilfelle).

Om det er noen "fagfolk" jeg har tiltro til så er detbarnehagen. De har også en mye bedre praktisk erfaring mht barn og barns behov enn det mange barnepsykologer, etc har. Disse psykologene snakker med barn maks 1 time om dagen. Resten av tiden sitter de i telefonen eller leser rapporter på et kontor. Det gir mye mer begrensninger mht fortsåelse av barn enn det praktisk arbeid gjør.

Som jeg har sagt tidligere har jeg mye mer tiltro til den kompetansen som opparbeides til de som er genuint interesert (ref. f.eks. Astrid Lindgren) enn til enkelte barnepsykologer (navn unødvendig å si) og en del sosionomer (som aldri skulle hatt kontakt med andre mennesker).

[Gjest egoist-dama]

Jeg har ikke sagt noe om gode eller dårlige foreldre, men etter min mening er det best, hvis man har mulighet økonomisk, å vente med barnehage til ungen er over året.

Setter man barnet i barnehage fordi man heller vil jobbe enn å være hjemme noen mnd til, så setter man egne behov foran barnets. Ja, det mener jeg, så får andre mene noe annet hvis de vil.

Med andre ord setter de fleste fedre sine egne behov foran barnets. De egoistene!

[Gjest Gjest]

Er det på samme måte som en del arbeidende mødre dømmer oss som velger et ekstra år hjemme? Dersom du mistrives hjemme hadde vel ikke barna dine hatt godt av å ha deg hjemme, så da er det vel til det beste at du er i jobb og at de får stimulering og lek i barnehagen. OK nok.

Personlig er jeg enig med nabodama som tror at små barn trenger foreldrene sine lenger enn bare det første året. Jeg har valgt å utvide permisjonen og/eller jobbe redusert de første 2-3 årene av barnas liv og har virkelig blitt "dømt" av arbeidende mødre som hevder hjemmelivet er "fordummende", jeg får ikke brynt meg på noe, kan ikke være særlig samfunnsinteressert osv, osv. (Pluss selvfølgelig at HELE kvinnesaken strander på at JEG er hjemme...)

Du nevner jo selv at hjemmeværende mødre har så mange tekniske hjelpemiddel i dag... Et lite stikk der kansje?

Jeg liker jobben min veldig godt, men har satt mine barn alle først den første tiden. Jeg dømmer ingen for sine valg, men krever da også respekt for mine. Kansje vi alle bare kunne la hverandre være....???

[Mamma1]

Har ikke noen spesielle meninger om dette, det får være opp til hver enkelt.

Jeg har to barn, den eldste begynte hos dagmamma da han var ett år, og barnehage da han var tre. Den yngste begynte i barnehage da hun var ett år.

Nå skal jeg ha nummer tre, og satser på at jeg får råd til å være hjemme 6mnd, og pappa 5-6mnd, så blir det barnehage.

[Gjest Gjest]

Med andre ord setter de fleste fedre sine egne behov foran barnets. De egoistene!

Så godt som alle fedre og flesteparten av mødrene er altså egoister som ikke burde valgt å få barn i følge nabodama. Hjelpes!

Ps. Hva med din egen mann? Er han også hjemme med barna, eller er han også en egoistisk dårlig far?

[Nabodama]

Så godt som alle fedre og flesteparten av mødrene er altså egoister som ikke burde valgt å få barn i følge nabodama. Hjelpes!

Ps. Hva med din egen mann? Er han også hjemme med barna, eller er han også en egoistisk dårlig far?

Nei, jeg har ikke sagt noe om egoister og at man ikke burde velge å få barn. Her tillegges jeg mer enn det jeg sier. Det vris og vendes som vanlig på ting som blir sagt.

Jeg mener at har man mulighet, så er det bedre for barnet å vente til det er over året med å begynne i barnehage.

Er det klart nok?

Eller greier du å vri dette også til noe annet enn det er?

[Furstina]

Att dömma andra för att de valt andra lösningar tror jag varken slutar eller börjar vid barnehage. Vi är duktiga på att lägga oss i vad andra väljer:

* Utbildning eller jobb; konstnärsinriktning, ingenjör eller Rimi

* Köpa dyr bil/bostad/kläder eller annat som "borde" kunna ha prioriterats annorlunda

* Skilsmässa eller äktenskap.

* Fördelning av pengar mellan sambos/makar

det finns så mycket att klaga på kring egosim. Du kan se trådar på förbruker om hur mycket sambon ska betala i "husleie", eller hur de ska fördela kostnaden för bilen, gamla trådar om vem som ska få största rummet - styvbarnet eller de vuxna. Alla trådar där någon kastar ur sig att det är egoistiskt att inte tänka på xxx.

[Gjest Anynom]

Forstår egentlig ikke hvorfor man skall bry seg so forferdelig i hva andre foreldre gjør.

[Nabodama]

Forstår egentlig ikke hvorfor man skall bry seg so forferdelig i hva andre foreldre gjør.

Å ha en mening om temaet når det blir tatt opp på et diskusjonsforum er ikke det samme som at man bryr seg så veldig med hva andre gjør.

[Gjest Gjest]

Jeg og ei venninne har fått to barn omtrent samtidig og har vært veldig forskjellige. Jeg har aldri vært hjemme lenger enn et år i permisjon og har storkost meg og blomstret når jeg kom tilbake i jobb. Mens hun med førstemann valgte å være nesten 9 måneder ekstra hjemme og gjerne ville vært hjemme lenger. Jeg kan ikke med hånden på hjerte si at jeg forstår hennes valg, men jeg respekterer dem og konkluderer med at vi er forskjellige.

Det samme gjelder barneoppdragelse hvor jeg nok tror at hun gjør seg selv noen bjørnetjenester. Men jeg kan jo ikke kritisere henne, men når vi diskuterer så sier jeg jo hva jeg mener. Hun sier hva hun mener og vi blir vel enige om at vi er forskjellige.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg vil fortelle litt om hvordan jeg hadde det som hadde en mamma som jobbet deltid i hele min barndom. Det vil si at hun jobbet annenhver uke. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var når hun begynte å jobbe, men jeg husker i hvertfall at hun jobbet deltid når jeg gikk i barnehagen. Da var jeg fire år og gikk i barnehage 4 timer pr dag. Mamma var hjemme annenhver uke helt til jeg flyttet hjemmefra, og jeg har vel i hele min skoletid syntes det var ekstra hyggelig å komme hjem de dagene hun var hjemme. Selv mens jeg gikk på vgs syntes jeg det var hyggelig de dagene mamma var hjemme når jeg kom hjem fra skolen. Mener selvsagt ikke at foreldrene trenger å være hjemme til barna går ut av vgs, men jeg satte i hvertfall pris på det

[Teriyaki]

Jeg vil fortelle litt om hvordan jeg hadde det som hadde en mamma som jobbet deltid i hele min barndom. Det vil si at hun jobbet annenhver uke. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var når hun begynte å jobbe, men jeg husker i hvertfall at hun jobbet deltid når jeg gikk i barnehagen. Da var jeg fire år og gikk i barnehage 4 timer pr dag. Mamma var hjemme annenhver uke helt til jeg flyttet hjemmefra, og jeg har vel i hele min skoletid syntes det var ekstra hyggelig å komme hjem de dagene hun var hjemme. Selv mens jeg gikk på vgs syntes jeg det var hyggelig de dagene mamma var hjemme når jeg kom hjem fra skolen. Mener selvsagt ikke at foreldrene trenger å være hjemme til barna går ut av vgs, men jeg satte i hvertfall pris på det

Ikke jeg. Jeg ble alltid irritert hvis mamma av en eller annen grunn var hjemme når jeg kom hjem fra skolen. Hun jobben skift før, så jeg elsket når hun hadde kveldsvakt.

Rett og slett fordi jeg stortrivdes med å være alene hjemme.

Husker ikke akkurat hvordan det var, men mamma var hjemme med meg fram til jeg var to år. Jeg misstrivdes så sterkt i barnehagen at etter et år ble jeg tatt ut. Jeg var da tre år. Så var jeg hjemme med mamma igjen (hun var hjemmestudent mesteparten av tiden) til jeg var 5,5 år. Da begynte jeg i en ny barnehage hvor jeg trivdes mye bedre. Så begynte skolen, og jeg gikk på SFO i et år før jeg fikk lov til å dra rett fra skolen og hjem.

Jeg var ei fryktelig sjenert og innadvent jente på barneskolen. Hadde få venner og var mye alene. Hadde riktig nok to besteveninner, men hun ene bodde et stykke unna osv.

Har jobbet meg igjennom det å være sjenert osv. Det er noe jeg sjeldent får problemer med i dag, men det har vært en kjempelang vei å gå.

Om dette er fordi jeg har vært mest hjemme med mamma eller om det bare er sånn jeg ble, det vet jeg ikke. Men jeg vet i alle fall at jeg var aktiv med alle barna i nabolaget både i det første nabolaget jeg bodde i og det andre.

Jeg er en rastløs person, så den dagen jeg får barn, så vet jeg ikke hvor lenge jeg kommer til å gå hjemme. Hvis det er muligheter for at jeg kan ta 6-7 mnd og pappa det samme, så vil jo det være ideelt. Men for min del er det lite sansynelig at jeg vil gå hjemme med ungen alene i et år, mens far jobber.

Uansett så synes ikke jeg at hvor lenge man er hjemme med barna definerer god eller dårlig foreldre. Lillesøsteren min (halvsøster) begynte i barnehage da hun var seks mnd. Hun stortrivdes fra dag en, men nå har hun alltid vært en veldig utadvendt person. Rake motsetning fra hva jeg var tror jeg.

Endret 17. august 2008 av Teriyaki