Pensjon

[Gjest Gjest]

I lys av diskusjonen "gamle dager" hvor mange belyser det med at pensjonen blir et problem for den parten som er hjemme, men er det ikke 20 år av det yrkesaktive livet som teller? Og da han man plenti av tid til å opparbeidet seg det etterpå

[Gjest Lily1]

For å få full pensjon er det 40 år som teller... da har du plutselig ikke så god tid lenger...

Men et pluss er at man får to pensjonspoeng pr år opp til minste barn er 7 år hvis man er hjemme med barn.

[Gjest Gjest]

Du må ha 40 år i arbeidslivet for å få full pensjon fra Folketrygden, ja. Men hvis du jobber i det offentlige får du tjenestepensjon, der du "bare" trenger 30 fulle år i arbeidslivet for å få full pensjon.

Og det er også riktig at du nå opparbeider deg pensjonspoeng fra Folketrygden hvis du er hjemmeværende med barn, men det er begrenset oppad til seks år.

De 20 årene som Trådstarter har hørt om, gjelder nok "de 20 beste årene" i arbeidslivet ("besteårsregelen") som Folketrygden regner ut pensjonen etter. (Mao. du må ha vært 40 år i arbeidslivet for å få full pensjon, men du får pensjonen regnet etter de 20 beste årene i arbeidslivet)

Fra 2010 er denne regelen erstattet av "alleårsregelen", dvs. at alle år i arbeidslivet skal telle. Det er klart ufordelaktig for dem som periodevis jobber deltid, er arbeidsledig eller er ute av arbeidslivet av andre grunner.

Jeg gjentar og presiserer at hvis man er offentlig ansatt så må man "bare" ha 30 år i arbeidslivet for å få full tjenestepensjon. Man opparbeider ikke poeng, men får rett og slett minst 66 % av den lønnen man har når man blir pensjonist. Hvis man har jobbet mindre enn 30 år, f.eks. 20 år, så får man 20/30 av 66 % av den lønnen man har når man blir pensjonist. Folkertrygdens regler spiller derfor liten rolle for offentlige ansatte.

Enkelt? Nei, pensjon er innviklet, men ett er sikkert: Det lønner seg ikke å være hjemmeværende eller jobbe deltid, mens du lar mannen din jobbe døgnet rundt for å fø familien! Han opparbeider seg en feit pensjon, mens du i verste fall ender som minstepensjonist. Dette har alle visst, iallfall siden 70-tallet.

Derfor blir det bare patetisk å stå fram i avisen etterpå og gråte over at du bare så vidt får mer enn minstepensjonistene! Likevel gjentar det seg med jevne mellomrom at kvinner står fram i media for å berette om den store overraskelsen de fikk da de ble (minste)pensjonist. Mens gubben deres står fornøyd ved siden av og har en feit pensjon takket være hennes innsats i heimen. Så hvem burde egentlig betale henne pensjon?