din første kjærlighet

[Gjest Gjest]

Fortell om din første kjærlighet :D Er det lenge siden, varte det lenge, savner du han/henne osv

[Rawien]

Det er faktisk han jeg er sammen med nå Ble sammen da jeg var 19, nå er jeg 21. Er såååååååååå forelsket, og den følelsen hadde jeg aldri før jeg møtte han. Jeg var nok litt treg, men så blir jeg da også beskrevet som ganske kald, og blir ikke så lett imponert heller

[Nabodama]

Fortell om din første kjærlighet :D Er det lenge siden, varte det lenge, savner du han/henne osv

Ble kjent med ham da jeg var 16, og vi begynte på folkehøgskole sammen. Var sammen det året, ble slutt da skoleåret sluttet.

Ble sammen igjen da vi var 19, giftet oss da vi var 20.

Ble skilt etter 14 år.

Har to barn sammen.

Er fortsatt gode venner, og prates ofte på tlf, men jeg savner ham ikke som kjæreste. Vi er begge etablert på nytt på hver vår kant.

[Gir]

Jeg traff han når jeg var 19 år, og de første 4 årene av forholdet vår var avstandsforhold med mye telefonsamtaler og mange tårer.

Nå har vi bodd sammen i 4 år (snart 5) og skal gifte oss om 2 år. Jeg er like forelsket som før, men følelsen nå er trygg og god, ikke opprivende og voldsom, så det er annerledes men til det bedre :rødme:

[Gjest Purple Haze]

Ble sammen med min første kjærlighet da jeg var nesten 16. Vi var sammen i 1,5 år. Og det er nå 24 år siden....dæsken som tida flyr!

[Jane F.]

Min første kjærlighet var en som gikk i praralellklassen min på ungdomskolen. Jeg var hodestups forelsket og jeg var overbevisst om at han var "den ene" for meg. Han var kjempesnill og søt. Og jeg hadde min første seksuelle opplevelse. Pga grunner jeg fortsatt ikke vet gjorde han det slutt etter 4 uker. Han hadde visst litt tøft på hjemmefronten fikk jeg vite i ettertid. Men jeg ble sinnsykt lei meg, og avreagerte med at jeg ble sammen med kompisen hans. Som jeg egentlig ikke likte så godt, men han likte meg.

Jeg kan ikke si at jeg savner han, for det blir egentlig ganske rart, men vi hadde en helt spesiell kontakt som jeg ikke har fått med andre mennesker, hverken jenter eller gutter i ettertid. Unntaket er med samboeren min.

Den første kjærligheten er uforglemmelig og jeg får en god følelse når jeg tenker på den lille tiden vi hadde sammen. Nå er vi "bekjendte" og har ikke noe kontakt utenom en klem eller vink når vi treffes ute på byen eller i butikken når han er hjemme. :nostalgisk:

Endret 11. august 2008 av Jane F.

[Gjest Gjest]

Hm - det må være en kollega i en deltidsjobb jeg hadde. Han var endel eldre enn meg, men vi fikk bra kontakt. Vi følte oss ganske like på noen områder, noe som betydde mye for meg som ikke hadde møtt noen "sjelevenn" før, men samtidig var vi på veldig forskjellige steder i livet. Vi hadde et forhold noen få måneder, så et år uten annen kontakt enn gjennom jobb, så en reise, og året etter tok han kontakt og ville prøve å være mer seriøs, men da oppdaget jeg at jeg var ferdig med ham. Savner ham ikke, og han hadde endel sære sider, men det var en fin erfaring likevel.

[Anglofil]

Det er han jeg er sammen med. Har ikke vært sammen så lenge, men utrolig hvor fort man blir glad i en person. Nå har vi riktignok kjent hverandre en stund før vi ble kjærester. Jeg er 21, han 23.

Mvh Yvonne

[Gjest Peachbud]

Det er han jeg er sammen med. Har ikke vært sammen så lenge, men utrolig hvor fort man blir glad i en person. Nå har vi riktignok kjent hverandre en stund før vi ble kjærester. Jeg er 21, han 23.

Mvh Yvonne

Avsporing:

Woho!

Gratulerer Yvonne!

(Jeg er her bare som gjest nå, men har fulgt deg lenge på kg)

[Anglofil]

Avsporing:

Woho!

Gratulerer Yvonne!

(Jeg er her bare som gjest nå, men har fulgt deg lenge på kg)

Beklager avsporing fra meg også, men:

tusen takk Peachbud! Jeg kjenner jo såklart godt til deg som bruker, hyggelig å se deg igjen, om enn som gjest.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Da jeg var 17 møtte jeg han. Var turbulent, av og på, lidenskapelig og intenst i 2 år. Vært slutt i 2,5 år. Han har møtt ei anna, jeg har møtt en annen. Vi møttes for ca ei uke siden, hadde ikke sett hverandre på nesten et år, men snakket noen ganger. God kontakt, gode venner..Når vi møttes, kom alt tilbake, men som sagt, han har noen og jeg har noen. Holdt oss unna hverandre, selvom tankene er der..

[Gjest Naria]

Det var han jeg hadde et av og på forhold til fra jeg var 14 til jeg var 18. Veldig turbulent og veldig mye følelser på godt og vondt. Vi har ingen kontakt i dag, og jeg savner han på ingen måte ikke.

[Lissi]

Han jeg bor sammen med nå. Jeg har aldri elsket noen som han og kommer neppe til å gjøre det.

[flickan]

Min første store og ordentlige kjærlighet traff jeg da jeg var 18. Han viste seg dessverre å være en dritt og jeg elsket ham mye lengre enn han fortjente.

[ENJ+KS]

Møtte han da jeg var 17 og han 19.. Vi var bare sammen i to-tre månder, helt til jeg fikk kyssesyken og han flyttet til Sverige. Han bestemte seg for å la forholdet dø ut. I dag er jeg glad for det egentlig, for ser jo i ettertid at han egentlig var en drittsekk som var sammen med meg pga sex

Savner han ikke nå lengre, men det vi hadde var (hvertfall for meg) noe helt spessielt. Fant meg ny type etterhvert da, og vi er sammen ennå <3

[Gjest Gutten]

Jeg er sammen med henne nå, og om noen måneder har vi vært sammen i to år.

[Gjest Gjest]

Tja. Det må jo sies å være eksen min, det.

Vi ble sammen da jeg var 13 og han var 16.

Jeg var nok ikke forelsket i han da vi ble sammen, men jeg syns det var kult å ha en kjæreste så da ble jeg sammen med han av den grunn.

Vi holdt sammen til jeg var 25, faktisk.

Jeg var glad i han på mitt vis, selv om jeg aldri hadde vært så forelsket i han. Jeg trodde selv at jeg elsket han. Nok til å forsake studieplaner i utlandet for han, nok til å flytte sammen med han og forlove meg med han, nok til å kjøpe hus med han og få barn med han.

Men vi ble jo voksne midt oppe i alt dette, og vi var ikke sammen av de rette årsakene. Det ble ganske destruktivt til slutt.

I dager vi gode venner. Han er så absolutt ikke en jeg kunne forelsket meg i, men det visste jeg jo ikke for 15 år siden, som 13-åring. Hehe..

Så EGENTLIG er min første kjærlighet han jeg nå er forlovet med. Jeg har jo aldri kjent en sånn type forelskelse og ikke minst elsket en mann på denne måten. Dette er "the real thing".