Stesønn

[Gjest Hanne, 40]

Hei!

Har igjennom lang tid slitt med et stort problem, min stesønn. I utganspunktet kunne alt ha vært kjempe topp, men istedet har det blitt en vond klump, som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.

Min mann og jeg har sammen tre barn, og han har 1 barn fra tidligere forhold, som nå har blitt 12 år. Vi oppdaget ved tilfeldigheter for noen år siden at han utøvde vold mot våre barn og andre barn som var mindre. Noen ganger så grovt at det har kunnet endt med døden eller hjerneskader. Vi fortalte dette til barnets mor, hvor hun svarte med å håne oss samt fortelle oss at vi hadde et problem som hun ikke hadde.

For å gjøre dette kort. For en tid tilbake ga vi mor beskjed om at dette ikke kunne fortsette, og at gutten ikke kunne få komme mere før han fikk hjelp profosjonelt. I ettertid har min manns familie, uten å spørre, hatt gutten hos seg hver helg. Hvor vi også positivt vet at de snakker om far og at han ikke tar ansvar for sønnen sin, når gutten hører på. Dette gjelder også mor.

Hva skal vi gjøre? Vi har 3 andre barn som vi også må ta hensyn til. Noen som har råd. :cry:

[Gjest Vega]

Snakk med familien, med moren, og med sønnen.

Det lar seg ikke løse uten kommunikasjon. Hva sier sønnen? Og hvorfor prater dere ikke med familen til mannen din om saken?

Moren bør jo også se det hensiktsmessige i at sønnen får hjelp. Hvor gamle er deres barn? Så små at de ennå må skånes?

Hva med å snakke med skolen til gutten? Og få rede på hvordan han er der - i samspill med andre elever.

[millamin]

Hva om dere hjelper gutten ??

Selv om han bor hos mor har jo far et like stort ansvar for sønnens ve og vel ?

[Gjest Hanne,40]

Hei og takk for svaret.

Vi har pratet med alle de du nevner. Familien hans er helt enige med oss om hans adferd og at vi skal støtte opp om hverandre, men gjør stikk motsatt. Mor er det ikke mulig å snakke med. Lyver til og med når hun vet at det ikke er noen vits overhodet ikke villig til å samarbeide om annet enn at vi skal ha barnet hvar helg. Barnet påstår å ha det bra, men viser likevel tristhet naå han hører alt voksenpratet han burde vært skånet for. Ringer ofte oss da. Vi prøver da på beste måte å forklare han div ting. Vet ikke hvorfor han skader anre, tror faktisk ikke han ønsker å gjøre det selv heller. Uff dette er vanskelig.

Vi har vært i kontakt med skolen.de har samme problem der. PPT obarnevernet er koblet inn fra deres side. Desverre er det lite hjelp og få, men de prøver vel så godt de kan. Blir jo motarbeidet av mor de også. Sender ikke inn papirer osv.Vi har drimot en god komunikasjon med alle disse. Problemet ligger i at vi har nektet å ha han her før han får hjelp, men tiden går. Uansett så blir ting galt her.

Går det virkelig ann å nekte barnet adgang hit over lenre tid. Jeg har så vondt inni meg for barnet sin del, samtidig som jeg ikke vil ta noen sjanser med at det skal skje mine barn noe også alle er under 6 år. Noen som har forslag.

:cry: Ikke se på skrivefeilene, mye frustrasjon og tårer når dette blir skrevet

[Gjest salma]

Vet det er lett å synse i en slik sak, og at det er noe helt annet når man står oppi det selv.

Men jeg mener - ærlig talt - ikke det er rart at moren reagerer på dette; sønnen får atferdsproblemer, og barnets far, som har like mye ansvar for gutten som henne selv, reagerer med å nekte å treffe barnet? Hva slags hjelp er det å yte til sitt eget barn? Selv om hun har daglig omsorg er gutten like mye fars ansvar - og å nekte sitt eget barn å komme på besøk?!

Om det er en fare for fars andre barn at broren får treffe dem, mener jeg far bør finne andre måter å tilbringe annenhver helg med sønnen sin på. Eks ved å bo hos familien sin disse helgene - heldigvis har resten av familien tydeligvis vett til å støtte gutten når han har det som verst.

"Elsk meg mest når jeg fortjener det minst - det er da jeg trenger det mest." Gjelder spesielt for utsatte barn!

[Gjest salma]

I ettertid har min manns familie, uten å spørre, hatt gutten hos seg hver helg. Hvor vi også positivt vet at de snakker om far og at han ikke tar ansvar for sønnen sin, når gutten hører på. Dette gjelder også mor.

[Gjest Hanne,40]

Svar til Selma!

Jeg tror du har misforstått endel ting her. Vi har riktignok nektet barnet adgang hjemme hos oss. Det betyr ikke at vi ikke treffer han, for det gjør vi. Alle Sammen. Det er derimot litt problematisk å ta imot barnet hjemme hos oss, da han faktisk har gått løs på barna her mens de har ligget og sovet. Vi har flere opplevelser på at barna har blitt slått mens de alle har sovet her hjemme. Ta i betraktning da at minstemann er under 6 mnd.

At du kan dømme oss på den måten du gjør i innlegget ditt, finner jeg sårende. Jeg skrev inn her får å få noen råd om hvordan vi skal takle dette, ikke for å bli negativt stemlet fordi vi nekter å ha han hver helg. (Det er et krav mor også har . Hver helg pluss i alle ferier. Noe vi faktisk har praktisert frem til vi måtte si stopp.)

Nå viser det seg derimot at PPT og Barnevernet har forståele for det valget vi har gjor. Vi prøver så godt vi kan. Er så godt som i daglig tlf. kontakt med gutten Det vi har syntes er at gutten kan få litt ro rundt seg nå etter at dette valget ble tatt, istedet for å bli sendt hit og dit.noe barnevernet også har gitt mor beskjed om sist uke, da synes jeg at min manns familie og eks kan respektere dette. Husk det ligger mye under en slik avgjørelse som dette.

Husk vi ønsker det beste for barnet, det er tross alt en omsorgsfull far med i bildet her. Prøv å sett deg inn i hans situasjon. Dette barnet vi snakker om burde fått hjelp mer omfattende hjelp en det vi har klart til nå.

Ikke sskriv at far ikke tar ansvar i denne saken, for det skal jeg si deg at han gjør til gangs.

[Miew]

Vel, din mann er far til sin sønn, da kan han selv melde fra til en barnepsykologiinstans om at han mener sønnen sin trenger hjelp, uten at moren nødvendigvis er helt med på det. Dere kan fortelle hva dere har opplevd. Ingen instans vil ta en fars egen uttalelse angående sin egen sønn useriøst. Spesielt ikke når det er innblandet vold og personskade på små barn!!

Å løse det innad i familien er ikke alltid det beste, desverre.

Hvis denne gutten driver på slik mot andre barn,

klarer neppe moren alene å "temme" ham.

Dere MÅ gå til det offentlige og kjempe saken gjennom!

Dere bør iallefall gjøre det om dere ønsker noe videre kontakt mellom ham og de andre barna nå mens de enda er unge.

Selv om moren motarbeider dem,

må dere arbeide mer igjen!!

Han kan ikke holde på slik

Uff, må være vanskelig!

Håper der ordner seg!!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Kanskje dere kan ha gutten en dag deres felles unger ikke er hjemme, slik at dere får mer tid til bare han. Gi han full oppmerksomhet, og snakk med han...kanskje dere kan klare å hjelpe han litt.

[Gjest Anonymous]

Hanne 40, det er en ting jeg reagerer på og det er at det virker som et offer å ha sønnen til din mann på besøk.

Du sier f.eks at mor har satt krav om at han skal være der hver helg. Synes du dette egentlig er så ille `? Synes du det er slitsomt å ha dine egne barn hver helg ?

Eller la meg spørre - sender dere deres felles barn bort annenhver helg, eller er det en selvfølge at de er hos dere hver dag og hver helg fordi du og din mann bor sammen.... ?

Du setter så tydelig skille mellom våre og dine barn........

Det kan ikke være lett å være den lille gutten når mor helst vil at han skal være hos far hver helg ( hun er sikkert sliten dersom han er vanskelig) og dere ikke vil ha han hjemme hos dere..... Og i tillegg kritiserer dere familien hans for at de har han......

Hva er det egentlig dere ønsker ????

[Gjest Hanne,40]

Hei og takk for svar igjen.

Vi har prøvd det med å sende bort våre barn når sønnen har vært her for å kunne gi han maks oppmerksomhet. Det har ikke fungert så bra det heller for mor til barnet har blitt rasende for at han ikke får være sammen med søsknene sine. Dette hører gutten for mor kjefter på far mens gutten hører på og kaller han masse som ikke egner seg på trykk. Vi har også prøvd at far er alene med sønnen det har heller ikke vært noe særlig. Har glemt å nevne at barnet reiser 96 mil hver helg for å være sammen med oss. Derfor mener vi at gutten bør få ro og mulighet til å komme inn i sitt nye miljø.

Det haar aldri vært skille mellom mine og dine barn her hjemme, men man må vel ha et klart skille her for at dere skal fortså situasjonen, eller??????????

Det har for oss aldri vært noe offer å ha gutten her hjemme hver helg, det er faktisk derfor han har vært her. Grunnen til at han ikke er dt lenger er fordi han sakder anre og våre barn. Kanske vesentlig spør du meg.

Vil med det samme meddele at mor er sammen med barnet sitt etter kl. 22.00 hver kveld. Gutten får heller aldri frokost og middag som er ganske vanlig. Glem det med at mor er sliten her, hadde hun orket å engasjere seg, når hun ser at sønnen har det som han har det hadde hun vel tatt seg av han. Istedet reiser hun flere ganger i aret på 3 ukers ferie her og der og har barnevakter ned til 16 år til å passe på barnet. Far har aldri på forhånd fått beskjed om disse reisene.

Husk det er en grunn til at barnevernet , skole og PPT har engasjert seg i saken. Og husk Vi jobber aktivt sammen med disse.

Jeg har som mål i denne saken at han skal slutte å skade andre, så skal jeg overse lyving og stjeling osv.

[Gjest Anonymous]

Kan dere ikke søke om full foreldrerett og overta omsorgen ?

Det virker jo som om dere har resusser nok til å gi gutten en skikkelig oppvekst ?!

[Gjest salma]

Herregud, for en situasjon. For alt det er verd føler jeg med deg...

Tror du det kan være hjelp i om gutten fikk snakke med psykolog? Det kan jo ligge ting under som vi, kanskje heller ikke dere, vet noe om?

Det virker ganske klart at familien ikke greier å håndtere disse problemene selv. Derfor er jeg enig med de andre i at dere bør fortsette å satse på et samarbeid med det offentlige.

PS: Beklager de tidligere krasse innleggene, men jeg håper du forstår hvorfor jeg misforsto