Når stedatter vil flytte hjem til oss...

[Gjest Gjest]

Vi er en familie med mine, dine og våre barn. Min mann har to jenter (16 og 12)fra tidligere ekteskap, jeg har en sønn (12) og sammen har vi en jente (5). Min sønn har alltid bodd med meg, mens min manns barn bor hos moren. Vi har samvær 1 gang i uken og annenhver helg, fre - man.

Begge har vi krevende jobber, med litt reising. Min mann jobber mest, så det er jo da slik at det meste hjemme er det jeg som tar ansvaret for.

Vi har vært sammen i 8 år nå, helt siden barna var 8 og 4 år.

Vi har ofte konflikter pga at jeg synes at han bidrar lite. Jeg synes det er slitsomt med 100% jobb og mye kveldsjobbing (vi jobber stort sett 3 kvelder i uka i tillegg), i tillegg til at vi har barn som krever sitt. Det er i tillegg veldig slitsomt når vi har jentene hans, da det er jeg som står på pinne for alt og alle, og som sørger for at det er dekket bord, gode middager og rent og pent hos oss. De har i tillegg ingen venner i vårt nærområde, og vi kjører de ofte til venninner eller finner på andre ting for de. De er også med på aktiviteter som vi hjelper til med de helgene de er hos oss. (Korps, dans, fotball osv).

Jeg synes heller ikke at det er så lett å oppdra hans barn, på samme måte som mine, og det fører ofte til at mine barn har oppgaver hjemme, mens hans ikke har det. Jeg føler at jeg hele tiden må gå og mase og rydde etter de, og hvis jeg ber om f.eks hjelp til å tømme oppvaskmaskinen eller dekke bordet "forsvinner" de bare (later som de ikke hører, går i kjellerstua og kikker tv el.likn). I helgene går de og venter på at jeg skal lage frokost, og smører ingen lunsj til de, spiser de ikke.

Jeg har flere ganger tatt opp dette, uten at det har hjulpet.

Nå har eldste jenta bedt om å få flytte til oss... Hun har 2 små søsken hos mora, og synes det er masete å bo der. I tillegg synes hun at stefaren er så sur hele tiden, så hun vil flytte.

Den første tanken som slo meg da jeg hørte at de (mannen min, bestemora jenta og mora) hadde pratet om dette, var at "flytter hun inn, flytter jeg ut...." Jeg vet ikke hvordan jeg skal si til mannen min at jeg ikke orker et barn til. Min sønn bor jo hos oss, så jeg kan jo ikke nekte henne å flytte inn. Og jeg vet at mannen min ønsker dette veldig...

Jeg har ingen tro på at det skal gå bra, jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at jeg kommer til å slite enda mer hjemme og irritere meg over ting.

Huff, får bare lyst til å pakke kofferten.....

[Gjest Dallandra]

Huff, det hørtes ikke bra ut.

Du må iallfall fortelle mannen tankene dine rundt dette. Om du tier og tenker "det går sikkert bra" blir det vanskelig å komme tilbake til det senere. Det angår alle, og da må alle være åpne om forventninger og krav. En 16 år gammel storesøster må kunne forventes å skulle bidra i hjemmet både med husarbeid og matlaging, om ikke annet for seg selv. Hun er voksen nok til å vaske sine egne klær, også.

[Gjest Gjest]

Jeg syns du skal være VELDIG forsiktig med å nekte jenta å bo hos dere. Dette er noe både hun og pappan hennes ønsker veldig, så du risikerer å ødelegge mye hvis du setter deg på bakbeina.

Prøv å snakke med han om at han må bidra mer igjen, og ikke gidd å lage lunsj eller stå på pinne for henne hvis hun flytter inn.. Det er forresten veldig alderstypisk å ikke være så flink til å te egne initiativ i forhold til husarrbeid og sånn når man er 16 år.

[poia]

Det høres ut som om dette er veldig vanskelig for deg. Hva med å snu det litt?

Om dere har plass til jenta, og både din samboer, hans eks, og ikke minst jenta selv har lyst til det, burde det gå helt fint. Det er ikke krevd av deg at du skal være en perfekt step-in-mamma bare fordi det bor et menneske til i huset. En 16 åring har ikke problemer med å vaske egne klær, holde orden på sitt rom og ta ansvar for middag et par ganger i uka. Dvs, at det du trenger ikke å gjøre mer enn du gjør nå. Lillebroren får en storesøster i huset, og det kan bli lettere for deg og samboer å finne på ting sammen.

Selv flyttet jeg ut da jeg var 16 og har klart meg helt fint. Grunnen til at jeg flyttet ut så tidlig var at min stemor aldri klarte å akseptere hverken min søster eller meg + at faren min aldri la klare grenser i hjemmet pga at han jobbet usedvanlig mye. Min stemor tvang oss fra 6åralderen til å ha ansvar for egne klær, soverom, sengeskift, middager + andre ukentlige oppgaver i huset, ved å nekte oss mat før de var gjort. Når jeg var rundt 13 år sluttet hun å snakke med meg, og det gjør hun ikke heller den dag i dag. Jeg er snart tjue, med en søster på 18, og to små brødre på 3 og 7, som jeg kun får se når min stemor er på jobb, for hun vil ikke ha meg i hus.

Jeg håper virkelig at du klarer å snu dette til noe positivt! Det finnes så utrolig mange historier om familier som sliter med dine/mine/våre barn, og min historie er bare en av disse.

Å ha en ekstra-"mamma" kan også være en utrolig støttespiller for jenta i denne situasjonen og du har muligheten til å gjøre noe godt!

Lykke masse til på veien!

[Frk Johansen]

Hei

Jeg er stemor selv og kjenner meg godt igjen i det å skulle "rettlede" stebarn til å be om hjelp. Nå er mitt stebarn yngre enn dine men likevel er jeg mer oppdragende på mine engne enn hans. Hadde han derimot flyttet inn på permanent basis hadde jeg vært positiv til det men da skulle det vært pratet om i utgangspunktet. Jeg foreslår at dere setter dere ned alle sammen og prater om det som kommer til å skje. Du sier at hun får faste oppgaver som å lage middag en dag i uken, sette på en vaskemaskin to dager pr uke pluss at det forventes vanlig hjelp til frokost og tømming av oppvaskmaskin. Dersom hun tror hun kommer til et hotell kommer ikke dette til å gå, men dersom hun skjønner at det blir stilt krav til henne her som hjemme hos mamma tror jeg hun også vil være enklere å ha med å gjøre. Du kan på ingen måte nekte din mann å ha sitt barn boende hos seg men det betyr ikke at du skal være den som legger alt til rette.

Hva med å jobbe litt mindre dere to også?? Å jobbe tre kvelder ekstra pr uke hver seg høres ikke ideelt ut for noe familieliv.

[Gjest Gjest]

Hvordan ville du reagert hvis din mann sa at hvis din sønn skal bo sammen med dere så flytter han ut? Hvem ville du valgt da? Din sønn eller din mann? Og hvis du hadde valgt din mann og avvist din sønn, hva tror du dette hadde gjort med forholdet mellom deg og din mann?

[Gjest Gjest]

La din mann stå for oppdragelsen av sin datter, så slipper du å bli den store, stygge ulven. Jeg tror ikke at det blir mer jobb på deg om hun flytter inn. Du skal ikke rydde rommet hennes eller vaske klærne hennes. Hun er gammel nok til å bidra med matlagning og husarbeid og dette er en selvfølge,bonusbarn eller ei.

Bidrar hun ikke så kan du slutte å kjøre rundt på henne/kjøpe ting til henne.

Min mann fikk høre fra min datter "du er ikke min far og bestemmer ikke over meg."

Svaret hans var" greit det. Men ikke kom til meg å be om penger eller å bli kjørt og hentet en annen gang.Spør din far!"

Da fikk pipen en annen lyd. Første og siste gang hun sa det.

[Gjest Piper]

Før hun flytter inn bør hun også bli fortalt at hun må hjelpe til i hjemmet, for det kan godt være hun tror at hun kan slippe unna med alt hos dere. Høres nesten slik ut.

Men du kan ikke nekte henne å flytte inn, for hun er en del av familien hun også. Men du kan sette krav før hun flytter inn. Og vil ikke din mann sette de krevene, kan du fint gjøre det selv. Men selvfølgelig bør han ta sin del av ansvaret, for det er han som er far.

[Gjest Gjest]

Du og mannen din må i allefall bli enige om at han må bidra mer, og dere bør sette opp husregler. Jenta bør være en ressurs å få i hus, og ikke en "belastning".

Her i huset så kan vi ikke ha sex en gang når stesønnen min er her

Så hvordan vil det påvirke deres parforhold?

[Frk Johansen]

Her i huset så kan vi ikke ha sex en gang når stesønnen min er her

Så hvordan vil det påvirke deres parforhold?

Hvorfor i alle dager kan dere ikke ha sex? Om han ligger på deres rom kan dere vel ta sofaen eller spisebordet eller badet til hjelp???

[Gjest Gjest]

Hvorfor i alle dager kan dere ikke ha sex? Om han ligger på deres rom kan dere vel ta sofaen eller spisebordet eller badet til hjelp???

Nope, fordi han ligger våken og lytter........ han er 13. Han har sitt eget rom, men skal alltid sove med åpen dør...

Det tenner meg bare ikke at han kan høre hva som foregår. Evt. høre at jeg går på badet etterpå.

[Gjest Piper]

Nope, fordi han ligger våken og lytter........ han er 13. Han har sitt eget rom, men skal alltid sove med åpen dør...

Det tenner meg bare ikke at han kan høre hva som foregår. Evt. høre at jeg går på badet etterpå.

Da er det ikke han som er problemet, for det er du. Spiller det noen rolle om han hører deg gå på badet etterpå?

Å ha tenåringer i hus er ikke enkelt, enten det er stebarn eller biologiske barn. Men man må rett og slett gjøre det beste ut av situasjonen.

[Gina T]

TS, hvordan oppfører stedattera de hjem hos moren sin? Har hun faste oppgaver der?

[Kattugla]

Før hun flytter inn bør hun også bli fortalt at hun må hjelpe til i hjemmet, for det kan godt være hun tror at hun kan slippe unna med alt hos dere. Høres nesten slik ut.

Men du kan ikke nekte henne å flytte inn, for hun er en del av familien hun også. Men du kan sette krav før hun flytter inn. Og vil ikke din mann sette de krevene, kan du fint gjøre det selv. Men selvfølgelig bør han ta sin del av ansvaret, for det er han som er far.

Enig. Det er også noe av det første jeg tenkte, når jeg leste HI sitt innlegg - spørs om

ikke det gjør det enda mer fristende å flytte til far.

[Gjest Gjest]

TS, har sønnen din faste oppgaver som klesvask og husvask? Tar han buss eller går til fritidsaktiviteter? Hvis han gjør det, synes jeg du kan kreve det samme av din stedatter.

[Gjest Også stemoe]

Hvordan ville du reagert hvis din mann sa at hvis din sønn skal bo sammen med dere så flytter han ut?

Vel, hun sa det ikke, hun TENKTE det!!

[Gjest Gjest_silje_*]

Vel, hun sa det ikke, hun TENKTE det!!

Akkurat..

Men hvis det er dette faren vil, kan dere ikke bli enige om hvilke oppgaver stedatter skal ha?

Og at faren er med på å fortelle datteren hva hun skal gjøre og når hun skal gjøre det?

Jeg hadde nok satt opp en liten liste med felles regler, hvor det viste hvilke oppgaver sønnen din har, og hvilke oppgaver datteren skal ha, og dette hadde jeg gjort før hun flyttet inn, slik at hun fikk se at det er ikke bare fryd og gammen hoss dere, men at hun også må bidra til fellesskapet.

Enkle oppgaver som at hun kanskje:

Lage frokost 2 ganger i uka, og middag 2ganger i uka.

vaske sine egne klær

holde orden på sitt eget rom

hjelpe med oppvask (maskin) de dagene hun ikke lager mat

Jeg tror at hvis du kan snu dette til noe positivt så kan hun være en ekstra hjelp i det daglige, hun kan være et positivt tilskudd til en travel hverdag.

I den alderen trenger de som oftest en sterk hånd, som kan rettlede og som viser de hvordan voksenlivet er, derfor er det viktig at hun får regler og faste rutiner, men dette er det faren som må stå for, og ikke du.

[punkyB]

Mannen din bør vel ta en skikkelig prat med datteren hvilke regler som gjelder hvis hun skal flytte inn. Dvs. at hun MÅ hjelpe til og at du også skal kunne 'oppdra' henne på lik linje med dine egne barn. Man bør kunne forvente mer av e 16 åring men også din 12-åring bør få sine egne oppgaver.

Så jeg vil si det er mannen din som er den viktigste her - virker ikke som om ham har innvolvert seg så mye til nå heller og forventer at du tar alt.

[Gjest Gjest_Anette_*]

Jeg både skjønner og skjønner ikke trådstarter her.

MIn situasjon er slik at min mann og jeg har 4 barn. Dvs. jeg har ett, en sønn fra tidligere som er 7 år, og han har 3 fra tidligere som er 5, 7 og 13 år gamle.

Per i dag er de en uke hos moren sin og en uke hos oss.

I løpet av høsten blir det endringer her hos oss, for de to yngste hans skal bo hos moren sin på fulltid, mens 13-åringen skal bo hos oss på fulltid. Det gleder jeg meg til fordi jeg da får anledning til å delta mer i 13-åringens liv og utvikling enn slik jeg opplever det nå, hvor all energien min må spres ut på 4 unger. For det har vært ganske utmattende og jeg har ofte følt at jeg ikke strekker helt til og ikke er en så god (ste)mor som jeg har lyst til å være.

Jeg kan relatere til at det kan være tungt å oppdra andres barn, men når man skaffer seg stebarn så er dette en et ansvar man påtar seg helt frivillig. Fordelen med at trådstarer får en 16-åring på fulltid er at hun slipper oppdraging. En 16-åring er stort sett ferdigoppdratt. Det hun skal lære heretter er mest egenerfaring, der hun får bruk for det hun har lært hjemmefra de 16 årene hun har levd.

En 16-åring kan være veldig voksen på enkelte områder, men allikevel veldig umoden på andre. Det viktigste er å ha noen grunnregler som skal følges uansett, og en stor del frihet uteom disse grunnreglene.

Det kan være så enkelt som:

1. Rydde av bordet etter fellesmåltidene.

2. Ha faste dager der hun må f.eks. støvsuge huset eller vaske badet o.l.

3. Legge eget skittentøy til vask og hjelpe til med å brette rent tøy og legge på plass der det skal være.

Om man gjør rutine ut av disse tingene så blir det faktisk en lettelse å ha en så stor tenåring i hus. Og sånn for å ha sagt det; ALLE tenåringer prøver å snike seg unna. Alle tenåringer blåser høylydt og oppgitt gjennom tenna når de blir bedt om å gjøre noe som helst som de ikke har lyst til. Enten det nå er husarbeid eller å besøke en kjedelig bestemor når de egentlig bare ville henge ut med kompiser.

På meg høres det ut som om trådstarter ser disse stebarna sine mest som en byrde og ikke som et positivt tilskudd i livet sitt, og det er vel her selve kjernen ligger. Det er lettere å leve med dem om man bestemmer seg for å elske dem. Trådstarer bør forsøke å snu tankegangen sin litt. En jente til i huset kan bli veldig fint. Hun kan f.eks. ha jentekvelder der de ser jentefilmer og spiser godis, mens mannfolkene er kastet ut på guttetur. De kan shoppe sammen. Snakke om gutter/menn sammen. Dra på kino sammen.

En 16-åring kan nemlig være ganske morsom å være sammen med.

Til tross for at man skal være en "autoritetsfigur" for henne.

Man kan være venner så lenge tenåringen er underforstått med at man ikke nøler med å gå inn i en streng og mer oppdragende rolle dersom det blir nødvendig.

Hva trådstarters mann angår så har jeg en ting å si.

Du har skjemt han bort og bør ta en prat med han om skjevhetene du opplever i hjemmet deres. Men be han nå for all del ikke å velge mellom deg og datteren sin.

[tingeling]

En løsning kan være å spørre jenta hva hun selv synes det er naturlig å gjøre i huset, og så forhandle litt frem og tilbake. Siden kan dere skrive det ned så er det ikke så enkelt å glemme. En 16-åring skjønner egentlig at hun må bidra, men det er selvsagt veldig behagelig når andre tar alt det kjedelige.