Trist og litt oppgitt

[Gjest Trist... barn/-stefarforhold]

Min samboer gjennom 5-6 år er mye hjemme pga jobben sin, og jeg er i full arbeid. Jeg har 2 barn fra tidl. forhold. Er det da for mye forlangt at han faktisk finner på noe med dem AV OG TIL? Det er snakk om 14 dager gjennom hele sommerferien at han er hjemme alene med de på dagtid.

Siste par dagene nå denne uken.. Jeg foreslo at de kunne reise til ****, 20 min. med bil herfra. Inngangsbill. kom på ca.300 som jeg skulle betale.....

Men nei...han er negativ til det også.. Negativ til alt som har med fam.liv å gjøre, og jeg blir så ubeskrivelig lei meg.. River i hjertet mitt at han er så lite interessert!! :gråte:

Med en gang det er noe HAN har glede av, ja da er det ok å finne på noe.

Greit nok at han ikke er far til barna, men han bor tross alt sammen med dem.

Hva mener dere?

Kanskje jeg forlanger for mye? Eller burde det vært en selvfølge at han tar litt ansvar?

[Gjest Piper]

Jeg syns det er en selvfølge at han tar litt ansvar, for da han valgte deg valgte han også å leve sammen med dine barn. Og ønsker han ikke å ta noe av det ansvaret, ville jeg vurdert om han var den rette personen til å leve sammen med dere.

Min mann er ikke far til mine barn, men han behandler de som sine egne. Han kjører og henter like mye som meg. Har de med på turer, og er hjemme med de om jeg er på reise ol.

Vi snakket veldig mye om de tingene før vi flyttet sammen, sånn at det ikke kom som en overraskelse på han at jeg forventet at han delte hverdagen sammen med oss alle sammen. Det var et valg han måtte ta før vi flyttet sammen, og han har virkelig gjort sin del av jobben under de ti årene vi har vært sammen. I dag ser mine barn på han som en bonusfar.

[Gjest Trist og oppgitt]

Jeg syns det er en selvfølge at han tar litt ansvar, for da han valgte deg valgte han også å leve sammen med dine barn. Og ønsker han ikke å ta noe av det ansvaret, ville jeg vurdert om han var den rette personen til å leve sammen med dere.

Min mann er ikke far til mine barn, men han behandler de som sine egne. Han kjører og henter like mye som meg. Har de med på turer, og er hjemme med de om jeg er på reise ol.

Vi snakket veldig mye om de tingene før vi flyttet sammen, sånn at det ikke kom som en overraskelse på han at jeg forventet at han delte hverdagen sammen med oss alle sammen. Det var et valg han måtte ta før vi flyttet sammen, og han har virkelig gjort sin del av jobben under de ti årene vi har vært sammen. I dag ser mine barn på han som en bonusfar.

Takk for svar. Her føles det som en belastning når han "må" være hjemme alene med de.. og det vrenger seg i hjertet mitt å sitte på jobb.

Tankene kverner rundt i hodet mitt om dagen - tro meg! :gråte:

Du er heldig Piper....!!!

[Gjest Trist og oppgitt]

Grrrrrrrrrr..er så sint nå at tårene er på vei til å piple frem!

Sendte en sms til min kjære?samboer nettopp, om vi ikke kunne ta en liten tur på besøk til ett vennepar i ettermiddag...

Men neida..heller ikke det passet. Han skulle gjøre sitt. :gråte:

Kjenner at snart er begeret nådd for min del.

Godt å få ut litt frustrasjon her inne..

[AnetteR]

Vil bare si at jeg er enig i deg - hans ansvar som din samboer er også å bidra med dine barn. Synes det er litt egoistisk av han, og kanskje sier litt om hvordan han blir som far også.

Min mann tar til og med tantebarn (min side) på tur hvis de kjeder seg og han har muligheten når andre jobber. Han synes det er gøy selv også da... Men er også fordi han ser hvor mye det betyr for barna.

[Gjest Gjest]

Det er nok ikke alle som flytter sammen med noen med barn fra før som ønsker å ta så mye ansvar eller involvere seg... men det bør de være klare på fra starten (og jeg synes det er en rar måte å være på, selv om jeg ikke har, og ikke ønsker meg, barn, ville jeg tatt hypotetisk kjærestes barn som endel av pakka, hvis ikke må man jo leve delvis atskilte liv). Når han uansett går hjemme med dem bør han ikke være negativ til å finne på noe av og til heller synes jeg. Hos oss har det vært en grei løsning på tidligere problemer at man stort sett sier JA til forslag i stedet for å nøle og si nei. Om han aldri vil fellesskapting blir det jo lite igjen av forholdet?

Når det gjelder det å finne på noe med et vennepar? Har han noen forpliktelse mtp hobbyen (?) sin den dagen, eller har han bare "lyst" til å holde på med den i stedet? Jeg kan skjønne det om man allerede har en avtale med noen eller har betalt for timer den dagen.

[Gjest Trist og litt oppgitt]

Når det gjelder det å finne på noe med et vennepar? Har han noen forpliktelse mtp hobbyen (?) sin den dagen, eller har han bare "lyst" til å holde på med den i stedet? Jeg kan skjønne det om man allerede har en avtale med noen eller har betalt for timer den dagen.

Det var rett og slett fordi han hadde lyst... :-/

[Nabodama]

Min samboer gjennom 5-6 år er mye hjemme pga jobben sin, og jeg er i full arbeid. Jeg har 2 barn fra tidl. forhold. Er det da for mye forlangt at han faktisk finner på noe med dem AV OG TIL? Det er snakk om 14 dager gjennom hele sommerferien at han er hjemme alene med de på dagtid.

Siste par dagene nå denne uken.. Jeg foreslo at de kunne reise til ****, 20 min. med bil herfra. Inngangsbill. kom på ca.300 som jeg skulle betale.....

Men nei...han er negativ til det også.. Negativ til alt som har med fam.liv å gjøre, og jeg blir så ubeskrivelig lei meg.. River i hjertet mitt at han er så lite interessert!! :gråte:

Med en gang det er noe HAN har glede av, ja da er det ok å finne på noe.

Greit nok at han ikke er far til barna, men han bor tross alt sammen med dem.

Hva mener dere?

Kanskje jeg forlanger for mye? Eller burde det vært en selvfølge at han tar litt ansvar?

Tar han ikke noe ansvar for dem i det hele tatt, eller gjelder det først og fremst dette med å finne på ting med dem?

Å ta ansvar er så mye mer enn å finne på ting med barna.

Folk er forskjellige, noen er familiemennesker, noen er det ikke. Om han fikk egne barn, ville han kanskje ikke vært annerledes når det gjelder det å finne på ting med dem heller.

Hvor gamle er barna da? Kanskje de også har nok med sine venner, og egentlig ikke har så lyst til å gjøre ting sammen med han?

Jeg oppfatter det litt som at du vil han skal være en familiefar for dine barn, men det er ikke sikkert han passer til det. Selv om han har valgt deg, med barn.

[L@dy]

Folk er forskjellige, noen er familiemennesker, noen er det ikke. Om han fikk egne barn, ville han kanskje ikke vært annerledes når det gjelder det å finne på ting med dem heller.

Jeg er enig med deg at folk er forskjellige, men når en er sammen med en person som har barn fra før av så er min mening at da får en ta hele pakka. Jeg hadde nok tenkt meg om trådstarter, om det er med han du ønsker å dele livet med.

[Nabodama]

Jeg er enig med deg at folk er forskjellige, men når en er sammen med en person som har barn fra før av så er min mening at da får en ta hele pakka. Jeg hadde nok tenkt meg om trådstarter, om det er med han du ønsker å dele livet med.

Er det bare den som har barn som skal sette premissene for hvordan det skal være da?

Og hva innebærer det å "ta hele pakka"? Jeg vil tro at folk har forskjellig oppfatnig av det, og dermed også forskjellige forventninger til hverandre.

Og hva "godtas" av den biologiske faren kontra stefar? I mange tilfeller er heller ikke biologiske fedre som bor sammen med mor så flinke til å finne på ting med barna heller. Ikke at det er riktig, bare så det er sagt.

Men forventes det mer av stefar, fordi han må "bevise" at han så gjerne tar ungene med "på kjøpet"? At han betrakter dem som egne barn, selv om han kanskje ikke ville gjort det annerledes da?

Jeg vet ikke, jeg bare tenker litt.

[Gjest Gjest]

Skjønner du blir fortvilet, for det skal ikke være sånn etter min mening.

Jeg er samboer med mine og dine barn. Her tar vi ansvar for hverandres barn alt ettersom hvem som er hjemme. Tar jeg med mine barn på noe er det naturlig at jeg spør om min samboers barn vil være med, akkurat som han gjør det samme.

[Daiquiry]

Hos oss er det ingen forskjell på dine barn og mine barn. Vi hjelper hverandre ved sykdom og fritidsaktiviteter. Hadde ikke forventet annet.