forelderrollen

[Gjest Gjest_Marie_*]

Jeg er en dame på 29 år med en datter på 3. Faren hennes og jeg bor ikke sammen. Etter år med flyttinger og stress. Jeg trodde jeg kjente faren hennes, men han 'flyktet' hele tiden, skjønte det var noe som plaget han og at det var grunnen til at han ikke kunne bo på ett sted.

Han er en flink pappa, men noe er ødelagt.

Barnevernet ble koblet inn, jeg og min datter fikk et sted å bo. Men det var en institusjon, slik at man ikke kunne bo der lenge. Nå har vi egen leilighet.

Men jeg føler ikke at jeg og han kommuniserer særlig bra, kan ikke engang spørre om barneoppdragelsen.

Nå skal vi få hjelp av fagpersoner, men opplever at han ikke vil.

Er i villrede, hva er best for vår datter?

fortvila alenemor

[Gjest Gjest_Marie_*]

Jeg er en dame på 29 år med en datter på 3. Faren hennes og jeg bor ikke sammen. Etter år med flyttinger og stress. Jeg trodde jeg kjente faren hennes, men han 'flyktet' hele tiden, skjønte det var noe som plaget han og at det var grunnen til at han ikke kunne bo på ett sted.

Han er en flink pappa, men noe er ødelagt.

Barnevernet ble koblet inn, jeg og min datter fikk et sted å bo. Men det var en institusjon, slik at man ikke kunne bo der lenge. Nå har vi egen leilighet.

Men jeg føler ikke at jeg og han kommuniserer særlig bra, kan ikke engang spørre om barneoppdragelsen.

Nå skal vi få hjelp av fagpersoner, men opplever at han ikke vil.

Er i villrede, hva er best for vår datter?

fortvila alenemor

Jeg lurer på om noen vil svare på denne... håper det!

[Wildy]

Det beste for din datter er at du tar grep om livet, og skaper en trygg og forutsigbar tilværelse for henne. Du kan ikke tvinge far til å delta, men du kan legge forholdene til rette for at han og barnet får et godt forhold. Kanskje kan han ikke være den far du ønsker at han skal være eller den støttespiller du trenger. Men han kan allikevel være en god far!

[Gjest Gjest]

Enig med Wildy, men jeg vil også si at dersom far overhodet ikke vil samarbeide eller er interessert i datteren sin, så må du være sterk nok til å være den gode, trygge mammaen. Selvsagt er det best for barn å ha to foreldre på banen, men noen ganger er det av forskjellige grunner bare en. Og det kan holde i massevis. Forsøk gjerne å få far mer på banen, men fokuser på deg og jenta di først og fremst. Dere er et lag, dere to, og dere kan få et flott liv sammen selv om far ikke deltar i den grad du skulle ønske. Lykke til!