Slå opp...

[Gjest Gjest_Stine_*]

Hvordan håndteres et brudd når man bor der den ene er vokst opp og har mye familie mens den andre ikke har noe nettverk på det stedet og har familie langt vekk? (her gjelder det bergen og tromsø).

Jeg har bestemt meg for å avslutte forholdet til sambo, men tenker så mye på alt styret hvor jeg skal oppholde meg til jeg flyttet ut alle tingene mine. Derfor har jeg utsatt det og utsatt det...

Har ikke lyst til å være i huset, men med rask hjelp til å få ut alt av huset blir det ikke så ille. Lurer på hvordan typen reagerer. Vil ikke at han skal være alene i huset før jeg har flyttet... Ser for meg at han klipper istykker klærne mine, kaster det fine serviset mitt ut av vinduet og rett i hodet på en stakkar på fortauet nedenfor. Det er jo selvsagt ikke noe han vil gjøre, men føler det ukomfortabelt at han er alene med mine ting.

Hvordan slår jeg opp så han skjønner at det er umulig å prøve å få meg til å bli, jeg er så langt i prosessen at jeg vil ikke tilbake når jeg først skal ut. Han vil nesten garantert prøve å få meg til å ombestemme seg. Å gå er ikke en lett avgjørelse, men jeg må. Hvordan forholde meg sterk? Og hvordan unngå at han blir sint og umulig samarbeide med?

Må sette oss ned å dele alt vi har kjøpt sammen osv... Angrer på at ikke har samboavtale nå.

[Lissi]

Vel, trist situasjon du har havnet i men jeg forstår deg godt. Du trenger å gjøre dette nå, slik at du ikke ombestemmer deg, igjen. Du har sikkert jobbet hardt og mye for å komme dit du er nå så skjønner at du både gruer deg og føler du må handle fort. Jeg hadde ordnet meg leilighet, bestilt flyttebil og dratt.

En tung avgjørelse, men du skal ikke bekymre deg for hvordan han tar det eller om han blir såret.

Det eneste som holdt meg igjen hos min samboer da vi hadde det tøft var at jeg elsket han og ville det skulle ordne seg.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Finnes det noen som leier ut lagringsplass der du bor?

Da kan tingene dine kjapt flyttes fra huset deres og dit. Og så kan du hente de der når du har funnet nytt sted å bo. Det siste man skulle bekymre seg for når det gjelder brudd er sånne praktiske ting. Det ordner seg alltids!

Hvis du er 100% sikker på at du vil ut av forholdet, så må du gjøre det veldig klart. Uten å være ufølsom og slem...

Jeg har aldri hatt samboer eller andre seriøse forhold, så jeg vet ikke hva de snakker om. Men mange par er opptatt av å snakke om ting før de går hvert til sitt. Det skjønner ikke jeg helt, vil ikke den ene mer så er det jo over.

Men gi en enkel forklaring på hvorfor og ikke gi etter hvis han prøver å omvende deg, kysse deg, love deg at alt skal bli bedre. Si til han på en pen måte at det ikke er noe vits i å prøve mer, du har bestemt deg. Ferdig med det...

Hvis han beholder fornuften selv om han blir trist og synes din avgjørelse er feil, så kommer han til å ta det pent. Dere har vært samboere, han blir ikke plutselig fiende nå. Han vil vel det beste for deg?

En veninne av meg hadde et lignende problem. Hun ville gjøre det slutt med typen, men de skulle på tre ukers ferie sammen litt etter at hun hadde bestemt seg... Hun bet tennene sammen og ville utsette det til etter ferien.

Det endte med en drittkjip ferie, for hun fikk ikke til å late som at alt var fint. Han ble bekymret og lurte på hva som var gærent, og etter ca to ferieuker sa hun at hun ikke ville mer... Hun skiftet hotellrom og var plutselig veldig alene på et ukjent sted.

De satt sammen på flyet hjem og det var visst veldig kjipt, men da de kom hjem var det ikke noe trøbbel med hvem som skulle beholde hva av ting.

Begge vil bli fort ferdig med saken. Hvem som beholder kjøleskapet og hvem som beholder komfyren er ikke så viktig...