Hvordan få mannen til å prate?

[lompa80]

Vi holder på å kjøre forholdet vårt på rævva pga at samboer ikke vil snakke om problemene våre. Jeg har prøvd å prate med han i 11 mnd nå uten at han har villet prate. Jeg har t.o.m spurt om hvordan han hadde tatt det om jeg hadde flytta.. Svaret jeg fikk var: Joooo. Det hadde jo gått bra og... Det var her en dag jeg tvang han til å si noe. Dagen etter at vi hadde diskutert litt fikke jeg et råd om å spørre han om han hadde tenkt på det vi snakket om i går. Da sa han: Skulle jeg det da?

Vi har 1 barn sammen og jeg har en sønn som han har tatt over farsrollen på.

SÅ spørsmålet er: Hvordan i helvete skal jeg få han til å pratemed meg?

Endret 9. august 2008 av lompa80

[Lissi]

Vi holder på å kjøre forholdet vårt på rævva pga at samboer ikke vil snakke om problemene våre. Jeg har prøvd å prate med han i 11 mnd nå uten at han har villet prate. Jeg har t.o.m spurt om hvordan han hadde tatt det om jeg hadde flytta.. Svaret jeg fikk var: Joooo. Det hadde jo gått bra og... Det var her en dag jeg tvang han til å si noe. Dagen etter at vi hadde diskutert litt fikke jeg et råd om å spørre han om han hadde tenkt på det vi snakket om i går. Da sa han: Skulle jeg det da?

Vi har 1 barn sammen og jeg har en sønn som han har tatt over farsrollen på.

SÅ spørsmålet er: Hvordan i helvete skal jeg få han til å pratemed meg?

Trenger du en tråd til om samme tema?? Snakker du om mammaen eller mannen din?

Dette er såre enkelt. Du ber han sette seg ved kjøkkenbordet. Du sier du er ulykkelig og at du har vært utro og vil ut av forholdet. Så sier han, ja det er kanskje best. Vi har det ikke bra sammen.

Så flytter dere fra hverandre, men bor i nærheten slik at barna kan gå i mellom som de ønsker.

[lompa80]

Trenger du en tråd til om samme tema?? Snakker du om mammaen eller mannen din?

Dette er såre enkelt. Du ber han sette seg ved kjøkkenbordet. Du sier du er ulykkelig og at du har vært utro og vil ut av forholdet. Så sier han, ja det er kanskje best. Vi har det ikke bra sammen.

Så flytter dere fra hverandre, men bor i nærheten slik at barna kan gå i mellom som de ønsker.

Mammen var helt klart en skrivefeil=)

[lompa80]

fikk desuten ett råd om å starte en ny tråd om hvordan jeg får mannen til å prate. Kansje flere har det problemet og...

[Lissi]

fikk desuten ett råd om å starte en ny tråd om hvordan jeg får mannen til å prate. Kansje flere har det problemet og...

Du MÅ tvinge han til den praten. Rett og slett. Si du har stort behov for å ta den NÅ.

[lompa80]

Du MÅ tvinge han til den praten. Rett og slett. Si du har stort behov for å ta den NÅ.

Jeg har tvunget han til å ta praten, men når han kun svarer at han ikke vet hva han tenker, da kommer vi ikke så mye lengre..

Er du fornøyd med forholdet vårt slik som det er? Vet ikke.

Har du noen ideer om hva vi kan gjør for å få det på rett vei igjen? Nei.

Har du tenkt på hvordan det har vært om jeg dro min vei? Jooo. Det hadde jo gått bra og..

Hva mener du med det? Vet ikke.

Ser du problemet?

Endret 9. august 2008 av lompa80

[Gjest Gjest Skilt]

Jeg har tvunget han til å ta praten, men når han kun svarer at han ikke vet hva han tenker, da kommer vi ikke så mye lengre..

Er du fornøyd med forholdet vårt slik som det er? Vet ikke.

Har du noen ideer om hva vi kan gjør for å få det på rett vei igjen? Nei.

Har du tenkt på hvordan det har vært om jeg dro min vei? Jooo. Det hadde jo gått bra og..

Hva mener du med det? Vet ikke.

Ser du problemet?

Du: Da ser jeg ingen annen løsning enn at vi skiller lag. Jeg begynner å se etter bolig i morgen og bestiller samtidig time til mekling for barnet på familevernskontoret.

Han: ...

[Gjest men]

Jeg har tvunget han til å ta praten, men når han kun svarer at han ikke vet hva han tenker, da kommer vi ikke så mye lengre..

Er du fornøyd med forholdet vårt slik som det er? Vet ikke.

Har du noen ideer om hva vi kan gjør for å få det på rett vei igjen? Nei.

Har du tenkt på hvordan det har vært om jeg dro min vei? Jooo. Det hadde jo gått bra og..

Hva mener du med det? Vet ikke.

Ser du problemet?

Du kan f.eks skrive et brev med de viktigste punktene, og det viktigste målene du trenger at dere oppfyller.

Gi ham det, gå gjennom innholdet, og forklar hva du mener hvis noe er til å misforstå.

Så får han tid til å tenke seg om, og dere avtaler at dere skal ta en skikkelig diskusjon på det om f.eks en eller to uker.

Forklar også at hvis han ikke er villig til å komme deg i møte, blir han uansett nødt til å tenke, fordi det betyr at familien, forholdet og hjemmet må avvikles og da er det mange ting som må tas stilling til. Dersom du altså vil gå fra ham om ikke ting endrer seg.

[lompa80]

Du kan f.eks skrive et brev med de viktigste punktene, og det viktigste målene du trenger at dere oppfyller.

Gi ham det, gå gjennom innholdet, og forklar hva du mener hvis noe er til å misforstå.

Så får han tid til å tenke seg om, og dere avtaler at dere skal ta en skikkelig diskusjon på det om f.eks en eller to uker.

Forklar også at hvis han ikke er villig til å komme deg i møte, blir han uansett nødt til å tenke, fordi det betyr at familien, forholdet og hjemmet må avvikles og da er det mange ting som må tas stilling til. Dersom du altså vil gå fra ham om ikke ting endrer seg.

Tusen takk. Det var et fint råd=)

[Lissi]

Jeg har tvunget han til å ta praten, men når han kun svarer at han ikke vet hva han tenker, da kommer vi ikke så mye lengre..

Er du fornøyd med forholdet vårt slik som det er? Vet ikke.

Har du noen ideer om hva vi kan gjør for å få det på rett vei igjen? Nei.

Har du tenkt på hvordan det har vært om jeg dro min vei? Jooo. Det hadde jo gått bra og..

Hva mener du med det? Vet ikke.

Ser du problemet?

Unnskyld meg, men det virker som om han gir fan...

[camilla*]

Det er jeg som rådet deg til å lage en ny råd, og synes ikke at den gamle skal blandes inn i denne, siden det er to forskjellige "problemer"

Jeg har tvunget han til å ta praten, men når han kun svarer at han ikke vet hva han tenker, da kommer vi ikke så mye lengre..

Ser du problemet?

Skrev til deg i den forrige tråden noe av det samme.

Du har en mann som ikke prater. Slike menn trenger gjerne å få tid til å tenke seg om, og fordøye det du sier før de kan snakke. De prater lite om følelser og ting men de viser oftrere med handling enn ord det de føler. Dvs at istedenfor å si at han er glad i deg så klipper han gresse for deg. Jeg vet det høres rart ut, men noen er bare slik.

Når du kommer med slik spørsmål som du kom med over, så sender du mannen din inn i en posisjon hvor han er redd for å svare feil. Ved å svare feil så er han igjen redd for å sende deg ut døren. Egentlig låses han i en redsel for han vil føle at uansett hva han sier så blir det feil og han prøver febrilsk å skjønne hva du vil og hvor du vil hen uten at han kan klare det.

Hvordan få disse mennen il å prate? Vanskelig. Mwen det går. Med litt tid og list.

det første du må gjøre er at du selv vet hvordan han er. Han må ha tid. Og så må du legge frem det du vil snakke om uten å komme med kritikk. Hold en positiv tone.

Slutt å nevne at du vil flyte ut om ikke du virkelig vil det. Om du sier det mange nok ganger er det kun en tom trussel.

du må snu litt på ting, n¨r du snakker med han.

"du, jeg trives ikke slik vi har det nå. vi har sklidd fra hverandre. Kan vi prøve å bruke litt mere tid sammen så vi kan få ordnet dette? "

og så må du komme med forslag. Og til slutt. spørre "kan du tenke på det da, så kan vi snakke sammen senere"

[lompa80]

Unnskyld meg, men det virker som om han gir fan...

Slik virker det på meg og. Men da kan han jo si det

[lompa80]

Det er jeg som rådet deg til å lage en ny råd, og synes ikke at den gamle skal blandes inn i denne, siden det er to forskjellige "problemer"

Skrev til deg i den forrige tråden noe av det samme.

Du har en mann som ikke prater. Slike menn trenger gjerne å få tid til å tenke seg om, og fordøye det du sier før de kan snakke. De prater lite om følelser og ting men de viser oftrere med handling enn ord det de føler. Dvs at istedenfor å si at han er glad i deg så klipper han gresse for deg. Jeg vet det høres rart ut, men noen er bare slik.

Når du kommer med slik spørsmål som du kom med over, så sender du mannen din inn i en posisjon hvor han er redd for å svare feil. Ved å svare feil så er han igjen redd for å sende deg ut døren. Egentlig låses han i en redsel for han vil føle at uansett hva han sier så blir det feil og han prøver febrilsk å skjønne hva du vil og hvor du vil hen uten at han kan klare det.

Hvordan få disse mennen il å prate? Vanskelig. Mwen det går. Med litt tid og list.

det første du må gjøre er at du selv vet hvordan han er. Han må ha tid. Og så må du legge frem det du vil snakke om uten å komme med kritikk. Hold en positiv tone.

Slutt å nevne at du vil flyte ut om ikke du virkelig vil det. Om du sier det mange nok ganger er det kun en tom trussel.

du må snu litt på ting, n¨r du snakker med han.

"du, jeg trives ikke slik vi har det nå. vi har sklidd fra hverandre. Kan vi prøve å bruke litt mere tid sammen så vi kan få ordnet dette? "

og så må du komme med forslag. Og til slutt. spørre "kan du tenke på det da, så kan vi snakke sammen senere"

Akkurat den samtalen hadde vi. Men jeg ga han bare et døgn før jeg spurte o han hadde tenkt. Jeg får gi han ett par ukers tid før jeg spør igjen da.

[camilla*]

Unnskyld meg, men det virker som om han gir fan...

han gjør kanskje ikke det, han vet bare ikke hva han skal si og vordan forholde seg til henne når hun sier slikt. Dermed er det letteste å være unnvikende og si lite.

Det å skrive et brev er en bra ting. Jeg gjorde det selv. Skrev ned hva jeg savnet i forholdet, hvordan jeg tenkte at det lettest kunne løses og om dette var noe han rodde han kunne klare. Ikke negativt skrevet ikke kritikk av han, men saklig.

Sendte det til hjemme-mailen hans.

Visste når han leste det og det tok en uke fra ha leste det til han sa han hadde lest det. Så sa han at han ville prøve. Det krevde noe av meg og, nemlig å gi han positivt tilbakemelding når han prøvde. I begynnelsen lit kunstig og rart for oss begge, men etter som månedene gikk så ble vi vant med det. Nå har vi det bedere enn på lenge. Og jeg vurderte også å gå.

[camilla*]

Akkurat den samtalen hadde vi. Men jeg ga han bare et døgn før jeg spurte o han hadde tenkt. Jeg får gi han ett par ukers tid før jeg spør igjen da.

virket på meg som du kom med mere "det er feil- du må løse det!"

Nå kjenner ikke jeg mannen din, men er han slik noen andre er, enn mann av få ord,

så må du si hva som plager deg, komme med forslag om hva som kan gjøre det bedere og spørre om han kan klare det.

Ikke forvente at han vet hva du vil at skal bli bedere. Han kan ikke vite hva du ønsker. Han kan ikke lese og tolke deg. Han må få beskjed om hva du ønsker.

[lompa80]

han gjør kanskje ikke det, han vet bare ikke hva han skal si og vordan forholde seg til henne når hun sier slikt. Dermed er det letteste å være unnvikende og si lite.

Det å skrive et brev er en bra ting. Jeg gjorde det selv. Skrev ned hva jeg savnet i forholdet, hvordan jeg tenkte at det lettest kunne løses og om dette var noe han rodde han kunne klare. Ikke negativt skrevet ikke kritikk av han, men saklig.

Sendte det til hjemme-mailen hans.

Visste når han leste det og det tok en uke fra ha leste det til han sa han hadde lest det. Så sa han at han ville prøve. Det krevde noe av meg og, nemlig å gi han positivt tilbakemelding når han prøvde. I begynnelsen lit kunstig og rart for oss begge, men etter som månedene gikk så ble vi vant med det. Nå har vi det bedere enn på lenge. Og jeg vurderte også å gå.

Men saken er at jeg er ikke bedre selv... Vi har kommet frem til at han må prate mer og at jeg må gi han mer oppmerksomhet i form av kos.

Men dette greier jeg kun en dag eller to, sa faller dette ut av systemet mitt fordi jeg har så mye annet å tenke på. Jeg får aldri lyst helt av meg selv å holde i rundt han eller noe sånt..

[Ciara]

Huff, jeg hadde eksplodert av en slik mann. Hylt og skreket til jeg fikk en reaksjon. Ikke den beste måten å reagere, selvsagt, men likevel.

Hvor lenge har du holdt ut dette, TS? Og elsker du ham?

[Lissi]

Joda, det er riktig det du skriver her Camilla. Man kommer inn i en dårlig sirkel. Jeg har også vært akkurat DER. Han ga ikke fan, men han visste ikke hvordan eller hva han kunne gjøre.

Min var villig til terapi (felles), men det fikk vi ikke utbytte av da vi følte at der satt vi bare å rippet opp i skiten. Vi snakket oss ut av det selv, fordi vi fortsatt hadde så mye følelser for hverandre. Det at vi elsket hverandre gjorde at ingen av oss ønsket å gi opp.

Men det er en vond sirkel som begge må ønske å jobbe seg ut av. Ingen kan melde seg ut, begge må ta jobben og ansvaret. Utroskap er bare å gjøre ting vondt verre. Jeg hadde sagt det rett ut: nå får vi enten kjempe for forholdet eller bryte opp! Pakk sakene dine om han ikke ønsker jobbe. Ta en pause.

[lompa80]

Huff, jeg hadde eksplodert av en slik mann. Hylt og skreket til jeg fikk en reaksjon. Ikke den beste måten å reagere, selvsagt, men likevel.

Hvor lenge har du holdt ut dette, TS? Og elsker du ham?

Jeg har egentlig holdt ut med dette i ca 4 år, men tok opp temaet skikkelig for 11 mnd siden. Elsker jeg han???? Av gammel vane kansje. Jeg har vertfall problemer med å si det tilbake når han sier han elsker meg. Jeg føler vel heller en godhet for ham.

[Lissi]

Huff, jeg hadde eksplodert av en slik mann. Hylt og skreket til jeg fikk en reaksjon. Ikke den beste måten å reagere, selvsagt, men likevel.

Hvor lenge har du holdt ut dette, TS? Og elsker du ham?

Det er to sider i en sak:

Kanskje hyler og skriker hun så mye for å få en reaksjon at han har trukket seg vekk? Fordi de ikke kommer noen vei? Dette fungerer IKKE, det har jeg prøvd.

Kanskje er hun kald, likegyldig, avvisende, kritiserende, og fornøyd med sexsuget hun får dekket hos en annen mann. Kanskje det er en grunn til mannen har gitt opp.

Bare Lompa vet svaret på dette.