Gjest Anonymous Skrevet 1. juni 2003 #1 Skrevet 1. juni 2003 jeg reagerer på at folk her er så dømmende mot utroskap. kast stein først den som har rent mel i posen. men jeg aldri vært det selv, og jeg ville blitt knust hvis en jeg var sammen med hadde vært utro mot meg. jeg snakket med en venninne, hun fortalte meg at mora hennes har et forhold og hvordan faren taklet det. moren var så forelska at hun ikke så skadene hun gjorde helt- hun lever litt i sin egen verden- bort fra hverdagen. men også hun hadde blitt preget av sine valg- hun har gått ned 20 kilo!... i helga hadde jeg sexuell aktivitet med en som har vært i et forhold i 4 år- med aktivitet menes at vi ikke hadde samleie- dette fordi han ikke hadde kondom.så stoppet jeg det hele, jeg klarte ikke mer,fordi han er i et forhold. jeg sa til han at jeg sympatiserte med henne- og at siden han var utro med meg, så burde han tenke over hva som var galt i forholdet. jeg angrer veldig på at jeg rota med han- pga henne,men jeg likte han litt og var trist... så idag fikk jeg vite av ei venninne av meg at hun har hatt sex kjæresten til ei annen venninne av meg. jeg føler så med hun som har blitt utsatt for utroskap,samtidig ser jeg skylden i øynene til hun som hadde sex med han- når jeg ser de, så tenker jeg på meg selv og mine VALG...jeg synes at jeg har synket...jeg føler meg syndig...jeg prøver å tilgi meg selv idag
Venus Skrevet 2. juni 2003 #2 Skrevet 2. juni 2003 Ikke vær så hard mot deg selv da !!! :blunke: Du er da bare et menneske du også,,hverken mer eller mindre....
Joplaya Skrevet 2. juni 2003 #3 Skrevet 2. juni 2003 Trenger ikke ha rent mel i posen for å fordømme utroskap.
Gjest Gjesta Skrevet 2. juni 2003 #4 Skrevet 2. juni 2003 Jeg finner ikke en eneste begrunnelse som kan rettferdiggjøre utroskap! Syns det er flott at du også virker standhaftig - og håper du fortsetter med det. Uansett syns jeg du skal glemme situasjonen du var i i helga - og sørge for at du aldri kommer i en sånn en igjen! Kverula
Gjest Anonymous Skrevet 2. juni 2003 #5 Skrevet 2. juni 2003 Hvorfor skal man ikke dømme utroskap? Du gjør det jo selv.. Og, uansett, selv om noen tror man ikke kan være sikker på seg selv i forhold til utroskap, så finnes det faktisk de som ER sikker på dette.
Molanya Skrevet 2. juni 2003 #6 Skrevet 2. juni 2003 Alle disse teite innleggene om hvor "fordømmende" man er dersom man synes utroskap er helvetes idotisk å drive med; Er gjerne fordømmende om dette er definisjonen.
Gjest Ethereal Skrevet 3. juni 2003 #7 Skrevet 3. juni 2003 Jeg fatter det ikke, men det ser ut til at mange har glemt at det faktisk går an å stå imot, si nei, være sterk. Vi har faktisk evnen til å bestemme selv, og er ikke vilt styrt av våre instinkter, som dyrene. Utroskap er svakt; hvis noen vil kalle meg fordømmende, får de bare gjøre det.
Joplaya Skrevet 3. juni 2003 #8 Skrevet 3. juni 2003 Er ikke snakk om å være dømmende eller ei. Det er snakk om sterke prinsipper og verdier som vi setter svært høyt.
Gjest Anonymous Skrevet 4. juni 2003 #9 Skrevet 4. juni 2003 Her er ei som er fordømmende. Er gravid og etter å ha fått beskjed om at jeg har fått en kjønnsykdom måtte samboeren innrømme utroskap. Hun han var sammen med visste ikke om graviditeten men at han var samboer. Gjør ingen forskjell spør du meg. Er man med på den type lek burde man vite at man er med på å ødelegge livet til minst en annen person. I mitt gjelder det to da babyen sannsynligvis måtte vokse opp uten pappaen.
LilleBille Skrevet 4. juni 2003 #10 Skrevet 4. juni 2003 Hvorfor i all verden skal vi ikke være fordømmende mot utroskap? .jeg reagerer på at folk her er så dømmende mot utroskap. kast stein først den som har rent mel i posen .. og ja jeg har rent mel i posen - så jeg kan godt kaste første steinen jeg... Det handler om å ta valg - og stå for disse valgene. Utroskap medfører løyner - løyner har ikke noe i et forhold å gjøre.
Gjest Janna Skrevet 4. juni 2003 #11 Skrevet 4. juni 2003 Fordom, per def: Å dømme på forhånd, uten førstehånds kunnskap om det omtalte. Jeg mener at ingenting rettferdiggjør utroskap. Kall meg gjerne fordømmende da, selv om jeg mener at det er feil ord å bruke i denne sammenhengen.
Mossa Skrevet 4. juni 2003 #12 Skrevet 4. juni 2003 Kall meg gjerne fordømmende!! Å være utro ødelegger så mye. De fleste som har opplevd å bli bedratt sliter med å stole på folk lenge etter utroskapen. Å være sjalu er ganske vondt....og det er jævli at den man har valgt som "livsledsager" skal knuse all tillit til folk og skape en sjalusi som kanskje før aldri har vært der. :evil: Jeg har rent mel i posen...(ikke har jeg blitt bedratt noen gang heller) er villig til å kaste den første steinen, jeg!!
Lula Skrevet 4. juni 2003 #13 Skrevet 4. juni 2003 Jeg har vel ikke helt rent mel i posen, siden jeg en gang var "den andre kvinnen". Jeg er MOT utroskap, og er ikke akkurat stolt av hva jeg gjorde den gangen. Likefullt var det i mine øyne ikke mitt ansvar å beskytte hans kone mot hans svik. Ettersom jeg selv har vært innblandet i utroskap har jeg et noe mer nyansert syn på en slik sak. Jeg synes åpningsinnlegget i tråden UTROSKAP HOLDNINGER OG ÅRSAKER er meget godt: http://www.kvinneguiden.no/Forum/viewtopic.php?t=34994 Jeg vil ikke forsvare utroskap, men det finnes like mange forklaringer og bakgrunner for at slik skjer som det finnes tilfeller. Det er overraskende mange gode og skikkelige mennesker som i en gitt situasjon kan finne på å bedra sin partner, eller være den som noen er utro med.
Gjest Anonymous Skrevet 4. juni 2003 #14 Skrevet 4. juni 2003 skulla henrettet alle som drev med slikt, slik de gjorde i gamle dager
wondergirl Skrevet 4. juni 2003 #15 Skrevet 4. juni 2003 Jeg kunne nok aldri tilgitt utroskap. Jeg vet at det er menneskelig å feile, men det man skjønner med fornuften er ikke nødvendigvis det samme som man føler. Jeg er imponert over de som klarer å takle at kjæresten ha vært utro. Jeg er ikke storsinnet nok til det.
Gjest mona Skrevet 5. juni 2003 #16 Skrevet 5. juni 2003 jeg er gift og min mann har vært utro 2 ganger, jeg tilgitt 1.gangen, så dukket det opp igjen med same dama, og hun er vel ute etter han, nå er vi virkelig splitet ut, og vil gjerne ha skillsmisse. men han vil ikke og ber meg en sjans til,,, tror dokker at han fortjener det?? desuten jeg elsker den mannen med helle mitt hjerte og vi har ei sønn,,,,
Gjest Arg Skrevet 5. juni 2003 #17 Skrevet 5. juni 2003 Be han reise og ryke til HELVETE En ting til, KNUS han sakte men sikkert!!! Og husker jeg ikke helt feil, så får du attpåtil skillsmisse ved dom!
Leo Skrevet 5. juni 2003 #18 Skrevet 5. juni 2003 Sitatet er ikke helt korrekt gjengitt, men jeg er enig med Ingvar Ambjørnsen; "Hvorfor lar folk en halvtime på et hotellrom i dritfylla legge føringer på resten av deres liv?". Den typen utroskap kan jeg nok leve med, men jeg synes at fordømmelsen er mer massiv en fenomenet fortjener. Hvis man spør eldre ektepar, så har en stor andel vært utro en eller annen gang. Alle som har vært med på en ONS vet hvor lite det kan bety. Mennesket er ikke monogamt og kanskje det egentlig er krisemaksimering som er problemet???
Gjest fra meg som skrev innlegg Skrevet 6. juni 2003 #19 Skrevet 6. juni 2003 det jeg ikke klarte å få fram, er det at ofte så ser folk veldig svart hvitt på utroskap- med det mener jeg at den som er utro er den store svarte ulven og de som har blitt utsatt for det er offeret. men jeg lurer på om det er slikt... ofte kan det vel også være partneren sin "feil" eller forholdet somhar kjørt seg fast i et spor som det er vanskelig å komme ut av... jeg tror folks meninger om utroskap er noe de har fått dytta inn av samfunnet fra barneben av- sosialisering- jeg tror ikke på at det kun er den utro som er den store svarte ulven-hver gang... ER DET VIRKELIG EN SÅ STOR SYND Å HA ETT PLATONISK SIDESPRANG AT MAN MÅ RIVE OPP EN HEL FAMILIE!!! Jeg forsvarer ikke utroskap, og jeg veit at dette er provoserende! det er alltid en grunn til utroskap- noen ganger kan det være partneren sin feil, andre ganger kan det være vedkommende som gjør det... det var det jeg ville si...
Suzy Skrevet 6. juni 2003 #20 Skrevet 6. juni 2003 Alle forhold er ulike. Det er vel ikke engang alltid det er noens feil, men mange ting kan fremprovosere utroskap. Bra er det slevfølgelig ikke, men det er - for meg - umulig å være kategorisk negativ til utroskap så lenge jeg ikke kjenner hele historien bak det! Suz
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå