Utro på nett?

[Gjest Gjest_Huldra_*]

Min samboer og jeg traff hverandre på nett og jeg trodde det var mannen i mitt liv. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Bare noen uker etter at vi ble sammen begynte han jakten på nettet igjen....både etter eks-damer og nye damer. Chatting, msn og mailer med innhold som burde bli sensurert i mine øyne. Oppdaget også at han søkter etter elskerinne på nettet - da eksploderte jeg!! Og han lovet gull og grønne skoger - og fordi vi har barn så tenkte jeg at jeg fikk gi dette en sjanse. Det gikk bra en stund, men nå fant jeg ut at han har hatt kontakt med en dame fra nettet - masse mailer, msn og telefonsamtaler i lange baner. Jeg føler med utlevert og bedratt!!

Er det noen der ute med samme erfaring eller som har opplevd utroskap og greid å komme over det? Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Null tillit for tiden, men han gjør "alt" for at det skal bli bra igjen - i følge han da. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg pakket og dratt, men vil jo gjerne at de skal vokse opp der mamma og pappa er sammen. Håper noen har tid til å komme med synspunkter og/eller råd...

[Alice Ayres]

Er vel ikke så mye å lure på der i gården. Slik jeg ser det, har du to valg:

1) Du vet hvordan han er, og blir du, vil du ganske så sikkert bli bedratt gjennom hele samlivet.

2) Du kan gå fra han. Å ha barn sammen er i min bok ikke grunn nok til å bli værende sammen. Spesielt ikke sammen med en utro dritt.

Men, valget er ditt. Skjønner ikke hvorfor du er så overrasket. Jeg sier som jeg alltid har sagt: Den beste indikasjonen på fremtidig adferd er tidligere adferd.

[Gjest Gjest]

Min samboer og jeg traff hverandre på nett og jeg trodde det var mannen i mitt liv. Men nå er jeg ikke så sikker lenger. Bare noen uker etter at vi ble sammen begynte han jakten på nettet igjen....både etter eks-damer og nye damer. Chatting, msn og mailer med innhold som burde bli sensurert i mine øyne. Oppdaget også at han søkter etter elskerinne på nettet - da eksploderte jeg!! Og han lovet gull og grønne skoger - og fordi vi har barn så tenkte jeg at jeg fikk gi dette en sjanse. Det gikk bra en stund, men nå fant jeg ut at han har hatt kontakt med en dame fra nettet - masse mailer, msn og telefonsamtaler i lange baner. Jeg føler med utlevert og bedratt!!

Er det noen der ute med samme erfaring eller som har opplevd utroskap og greid å komme over det? Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre... Null tillit for tiden, men han gjør "alt" for at det skal bli bra igjen - i følge han da. Hadde vi ikke hatt barn hadde jeg pakket og dratt, men vil jo gjerne at de skal vokse opp der mamma og pappa er sammen. Håper noen har tid til å komme med synspunkter og/eller råd...

Vel, ser nok et visst gjentakelsesmønster hos din mann ja... Skulle neste tro vi snakker om samme karen her, altså min og din. Min oppfører seg på samme måte, eneste forskjellen er at min ikke har søkt etter elskerinne, det jeg vet ivertfall.

Vi har vært sammen i to år, flytte sammen med meg vil han, men jeg har ikke turt. Det er for ustabilt ennå for min del. Jada, chatting msn sjekkesider mobilsamtaler og sms.. og mailer. Og lyging om det i tillegg.

Jeg har ikke tillit til han lengre, har rett og slett resignert og venter på neste stikk. Tror ikke sånne kan forandre seg dessverre. Jeg har blitt litt kald, og er vel på vei ut og vekk. Trenger bare litt til sånt fra han nå, så blir jeg likegyldig og slipper forhåpentligvis kjærlighetssorgen ...

[Gjest Gjest]

Vel, ser nok et visst gjentakelsesmønster hos din mann ja... Skulle neste tro vi snakker om samme karen her, altså min og din. Min oppfører seg på samme måte, eneste forskjellen er at min ikke har søkt etter elskerinne, det jeg vet ivertfall.

Vi har vært sammen i to år, flytte sammen med meg vil han, men jeg har ikke turt. Det er for ustabilt ennå for min del. Jada, chatting msn sjekkesider mobilsamtaler og sms.. og mailer. Og lyging om det i tillegg.

Jeg har ikke tillit til han lengre, har rett og slett resignert og venter på neste stikk. Tror ikke sånne kan forandre seg dessverre. Jeg har blitt litt kald, og er vel på vei ut og vekk. Trenger bare litt til sånt fra han nå, så blir jeg likegyldig og slipper forhåpentligvis kjærlighetssorgen ...

Hei!

Godt å høre at det flere i samme båt... riktig som du sier at man blir gående og vente på hva blir det neste. Han ser på det som uskyldig moro og søker spenning sier han, men har ikke den videste aning om hva slags skader han lager. Påstår nå at han har skjønt poenget og driver ikke med noe akkurat nå for tiden. Men hvor lenge greier han å la være tro.

I min bakerste hjernepart vet jeg nok hva jeg bør gjøre, men har ikke lyst til å bryte opp familen. Men jeg er enig i at man skal ikke bare være sammen bare for barnas skyld som en annen innlegger skrev.

Du har ihvertfall fortsatt muligheter til å gjøre et lettere valg, og jeg hva jeg hadde gjort hadde jeg vært deg.

Vil ha noen som setter ordentlig pris på at man er den man er.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Hei dere. Jeg er en i sammen situasjon som mannen i deres forhold. Jeg traff min jente for snart ett år siden. Jeg elsker henne på alle områder, og hun meg. Men som tider går er det enkelte ønsker/områder hun ikke helt oppfyller. Forhold blir fort forutsigbart og kjedelig. Derfor liker jeg å bli kjent med nye personer og oppleve ny spenning. Jeg er også en person som har store seksuelle drifter, hun har ingen. Der krasjer vi. Jeg har funnet løsningen på problemet å kunne flørte litt på nettet osv, selv om jeg har grenser for hvor langt jeg går.

I mitt tilfelle kunne jeg godt kuttet det ut, om min kjære bare kunne gitt meg den oppmerksomheten jeg trenger.

Kanskje mannen deres savner noe i forholdet? Litt uforutsigbarhet, spenning, gleder? Kanskje dere ikke skal ta dere så nær av at han chatter og har kontakt med andre jenter via nettet? Så lenge dere sammen kan sette grenser?

[Gjest Gjest_mandarin_*]

Vel, ser nok et visst gjentakelsesmønster hos din mann ja... Skulle neste tro vi snakker om samme karen her, altså min og din. Min oppfører seg på samme måte, eneste forskjellen er at min ikke har søkt etter elskerinne, det jeg vet ivertfall.

Vi har vært sammen i to år, flytte sammen med meg vil han, men jeg har ikke turt. Det er for ustabilt ennå for min del. Jada, chatting msn sjekkesider mobilsamtaler og sms.. og mailer. Og lyging om det i tillegg.

Jeg har ikke tillit til han lengre, har rett og slett resignert og venter på neste stikk. Tror ikke sånne kan forandre seg dessverre. Jeg har blitt litt kald, og er vel på vei ut og vekk. Trenger bare litt til sånt fra han nå, så blir jeg likegyldig og slipper forhåpentligvis kjærlighetssorgen ...

Tror vi er flere med samme mann. Venter også bare på neste stikk. Etter 2,5 år som samboere, har jeg oppdaget at han ligger ute på nett. Lover gull og grønne skoger, men etter noen mnd finner jeg han igjen under nytt navn.. Men nå er det nok. Har også msn, sms og telefonkontakt som jeg vet helt sikkert om. Han har lett for å avsløre seg, er litt vimsete av seg. Noe jeg forstår, hadde selv blitt forvirret av å ha flere baller i lufta samtidig.

Sist han lovet dyrt og hellig at dette aldri skulle gjenta seg, tror jeg egentlig at jeg hadde fått nok, selv om jeg har prøvd å legge det bak meg. For mye er ødelagt. Venter som sagt bare på neste stikk. Tror det nærmer seg. Synes telefonen blir tatt vel ofte med på do. Den ringer og han sier det ikke er noen i andre enden o.l. hmm..... mystisk.....

Tror noen blir avhengig av flørten og spenningen dette gir.

[Nabodama]

Hei dere. Jeg er en i sammen situasjon som mannen i deres forhold. Jeg traff min jente for snart ett år siden. Jeg elsker henne på alle områder, og hun meg. Men som tider går er det enkelte ønsker/områder hun ikke helt oppfyller. Forhold blir fort forutsigbart og kjedelig. Derfor liker jeg å bli kjent med nye personer og oppleve ny spenning. Jeg er også en person som har store seksuelle drifter, hun har ingen. Der krasjer vi. Jeg har funnet løsningen på problemet å kunne flørte litt på nettet osv, selv om jeg har grenser for hvor langt jeg går.

I mitt tilfelle kunne jeg godt kuttet det ut, om min kjære bare kunne gitt meg den oppmerksomheten jeg trenger.

Kanskje mannen deres savner noe i forholdet? Litt uforutsigbarhet, spenning, gleder? Kanskje dere ikke skal ta dere så nær av at han chatter og har kontakt med andre jenter via nettet? Så lenge dere sammen kan sette grenser?

Et par innspill fra meg:

Når en er sammen med en person, så burde en vite at en ikke får riktig alt i en og samme person, og at det er noe man godtar. En kan liksom ikke ha en her og en der for å oppfylle alt, spesielt ikke når det går på ting som hører hjemme i forholdet. At damen din ikke har seksuelle behov kan komme av så mangt (og det kan dere jobbe med i fellesskap), kanskje vet hun også at du flørter seksuelt med andre....hadde mannnen min gjort det, og jeg visste det, hadde ikke jeg heller hatt seksuelle behov når det gjaldt ham.

Hadde det forresten vært greit for deg at damen din gjør det samme som deg, nemlig finner andre menn hun kan ha kontakt med på det seksuelle plan, ettersom hun ikke tenner på deg?

Hun savner tydeligvis noe hun også i deres forhold, ettersom hun ikke har lyst på deg. Hva det er må du finne ut selv, men jeg tror at hvis forholdet deres hadde vært bra for henne, ville hun nok hatt lyst.

Kanskje du ikke skal ta deg nær av det hvis hun oppsøker andre, det er sikkert akkurat det hun trenger.

[Nabodama]

Tror vi er flere med samme mann. Venter også bare på neste stikk. Etter 2,5 år som samboere, har jeg oppdaget at han ligger ute på nett. Lover gull og grønne skoger, men etter noen mnd finner jeg han igjen under nytt navn.. Men nå er det nok. Har også msn, sms og telefonkontakt som jeg vet helt sikkert om. Han har lett for å avsløre seg, er litt vimsete av seg. Noe jeg forstår, hadde selv blitt forvirret av å ha flere baller i lufta samtidig.

Sist han lovet dyrt og hellig at dette aldri skulle gjenta seg, tror jeg egentlig at jeg hadde fått nok, selv om jeg har prøvd å legge det bak meg. For mye er ødelagt. Venter som sagt bare på neste stikk. Tror det nærmer seg. Synes telefonen blir tatt vel ofte med på do. Den ringer og han sier det ikke er noen i andre enden o.l. hmm..... mystisk.....

Tror noen blir avhengig av flørten og spenningen dette gir.

Hvorfor gidder dere sitte med sånne menn da?

Hvorfor vente på neste gang, når du/dere vet det skjer?

[lulle]

Hei dere. Jeg er en i sammen situasjon som mannen i deres forhold. Jeg traff min jente for snart ett år siden. Jeg elsker henne på alle områder, og hun meg. Men som tider går er det enkelte ønsker/områder hun ikke helt oppfyller. Forhold blir fort forutsigbart og kjedelig. Derfor liker jeg å bli kjent med nye personer og oppleve ny spenning. Jeg er også en person som har store seksuelle drifter, hun har ingen. Der krasjer vi. Jeg har funnet løsningen på problemet å kunne flørte litt på nettet osv, selv om jeg har grenser for hvor langt jeg går.

I mitt tilfelle kunne jeg godt kuttet det ut, om min kjære bare kunne gitt meg den oppmerksomheten jeg trenger.

Kanskje mannen deres savner noe i forholdet? Litt uforutsigbarhet, spenning, gleder? Kanskje dere ikke skal ta dere så nær av at han chatter og har kontakt med andre jenter via nettet? Så lenge dere sammen kan sette grenser?

Kjære deg. Hvis kjæresten din, som du tross alt bare har vært sammen med i ett år, allerede nå ikke oppfyller dine forventninger. Hvorfor blir du værende i forholdet? Lite sex etter så kort tid. Høres for meg som du synes det er kjekt med en kjæreste, men ikke liker forpliktelsene.

Vet hun om flørtingen din. Hvis hun gjør og er komfertabel med det, er det ok.

Hvis hun ikke vet, er hun sammen med deg på feil grunnlag.

[Buster]

Ja dette skjønner jeg ikke mye ut av da dere jo selv velger å bli sittende å ha det vondt på denne måten. Ingen skal kunne gjøre slike ting uten at de da ser at det får konsekvenser for dem som er negative.

Selv sitter jeg også VELDIG mye på nettet, men har aldri opprettet noen profil hvor jeg søker, driver heller ikke å sender SMS/epost eller annet med noen og kan heller ikke skjønne hvordan noen får seg til å gjøre slik.

KOM DERE VEKK

[Jade]

Etter min mening, fortjener man alt man finner seg i. Disse mennene har vel innsett at "hushjelpene" deres aldri kommer til å flytte, at de dermed kan ha seg så mye de vil med hvem de vil.

[Gjest Gjest]

Hei dere som sliter med menn som søker etter spenning på nettet!

Jeg har blitt kjent med en mann på nett, han er samboer og har barn. Han prøver seg hele tiden, og det er helt sikkert ikke bare meg han er sånn med.

Jeg er ikke interessert, siden jeg har type, og gidder ikke sånne mannfolk som oppfører seg sånn som det han gjør. Før jeg kuttet kontakten med han sa han at han har vært utro mot samboeren sin flere ganger, og at han aldri har hatt dårlig samvittighet engang!!

Nå kan det jo hende det er noe galt i forholdet dem imellom (manglende sex, etc) men det rettferdiggjør ikke handlingene hans. Samboeren hans vet ingenting om hva han har gjort mot henne, og hvordan han oppfører seg på nettet...

poenget mitt med dette er at jeg tror det finnes mange sånne menn... skjønner at det er vanskelig å bryte et forhold med en man er glad i, men dere fortjener bedre...

[nessi]

Svar til TS:

Om du skal gi han flere sjanser er jo opp til deg. Du må tenke deg godt om.

Jeg hadde vært veldig i tvil om jeg ville fortsatt med mannen min hvis jeg oppdaget noe sånnt. Jeg hadde iallefall satt høye krav for fremtiden. Jeg hadde forlangt fri tilgang til mobilen hans når det måtte passe meg, fri adgang til internettlogging og han måtte pent ha tålt sjalu oppførsel fra meg når han var på byen. Han skulle jobba hardt for å bevise bedre oppførsel.

Jeg hadde nok ikke blitt, men skjønner godt at det er vanskelig å bryte ut når det er barn med i bildet.

Vil bare få ønske deg lykke til, uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest Piper]

Han holder på slik, fordi han kan holde på slik. Og han vil helt sikkert gjøre det flere ganger, for det har han jo bevist med å gjøre slike ting flere ganger.

Jeg syns faktisk det er mer ille for barnet å vokse opp med foreldre som har det slik som dette, enn om foreldrene hadde gått fra hverandre. Tro det eller ei, men barnet merker stemningen i huset.

Ønsker du at barnet skal vokse opp med en far som har så liten respekt for deg, at han ikke bryr seg om hvordan du har det oppe id et hele?

Kanskje du skal tenke litt mer over hvorfor du egentlig blir, i stedet for å gjemme deg bak at dere har barn sammen. Man kan ikke holde sammen bare fordi man har barn sammen, for det har virkelig ikke barnet gått av.

Du velger selv hvordan du vil ha det, men han kommer til å gjøre dette i mot deg igjen og igjen til du setter stopp for det. Det er en ting som er helt sikkert.

Endret 11. august 2008 av Piper

[Gjest Britt Banditt]

Jeg er enig med Piper her.

Det er faktisk ikke alle barn som syns at det er synd at foreldrene deres skilte seg. Jeg er en av de. Barn merker faktisk at foreldrene ikke har det bra sammen!