Til dere med sjalu kjærester/ektefeller/samboere

[Gjest Sjalu jente som ønsker å forstå]

Kan dere fortelle meg hvordan dere føler dere når deres sjalu kjæreste/sambo/ektefelle sier eller gjør ting som viser at h*n ikke stoler på dere?

Eller spurt på en annen måte: Hvordan føles det å ha en sjalu livsledsager?

På hvilken måte ødelegger sjalusi forhold?

[Alice Ayres]

For meg er tillit grunnstenen i ethvert forhold. Hvis partneren min hadde gått rundt og vært sjalu hele tiden, ville det ha signalisert at denne ikke stolte på meg. Litt sjalusi er sundt, for mye er ikke. Å ha en sjalu partner føles kvelende, klamt, irriterende og ikke minst begrensende.

Jeg vil si at sjalusi ødelegger ved at det ikke finnes tillit. Uten tillit - ikke noe forhold.

[Gjest Gjest]

Uff, sjalusi er som gift! Det ødelegger forholdet og gjør den andre parten usikker på seg selv og kan gjøre at man tilslutt velger å "pynte" på sannheten i stedet for å fortelle ting som det er. Andre velger å isolere seg hjemme med sin sjalu kjæreste og går glipp av gode vennskapsforhold, fester, utekvelder mv.

Min nye kjæreste har hatt et par tak av sjalusi når jeg har vært ute med venner og forteller hva vi har gjort. Ved begge anledningen hadde jeg møtt mannlige venner, og det ble for mye for han. Han mente jeg var ufølsom og at jeg burde tenke på at det kunne såre.

Jeg reagerte med å bli fly forbanna! Jeg finner meg rett og slett ikke i å bli kontrollert eller å få mine handlinger analysert av null grunn. Det er en grunn til at jeg har valgt mannen min, og det synes jeg han bør være voksen nok til å innse.

Sjalusi er ingen intellektuell følelse, men heller et utslag av usikkerhet og dårlig selvtillit. det er noe du skal jobbe med selv og ikke "plage" andre med.

Som jeg sa innledningsvis- det er gift, og det kan koste deg kjæresten din.

Ingen orker sjaulsi og klenging over lengre tid.

[Kara W]

Det er ikke lett å forklare, men det føles vondt.

Nå er det jo mange former for sjalusi, men den vanligste i et forhold er jo sjalusi overfor tid tilbragt med det motsatte kjønn. Når man føler seg mistenkeligjort hver gang man er ute, så begynner man etterhvert å få dårlig samvittighet, og føle seg "skitten", selv om man ikke har gjort noe. For noen går dette over i en følelse av at hvis man først har dårlig samvittighet, så kan man like gjerne gjøre det man blir beskyldt for. Og da får kanskje partner bekreftet at h*n hadde rett i mistanke sine. Og har man først kommet dit, så kan forholdet bli veldig vanskelig å leve i.

Hvis det heller gjelder sjalusi for tid tilbragt med venner, så er det lett å føle at andre prøver å hindre en i å leve livet sitt, og dermed gå ut enda mer, for å bevise at den andre ikke har noen råderett over livet ens.

Litt sjalusi kan være sundt, for å vise at man bryr seg. Men noe mer enn det er som regel bare til skade for forholdet. Jeg håper det svarer litt på spørsmålet ditt.

[Gjest *nurket*]

Jeg vil ikke si at all sjalusi ødelegger et forhold. Jeg syns litt sjalusi i et forhold er sundt, og trenger ikke bety at man ikke stoler på partneren sin.

Mange ganger går sjalusi på usikkerhet hos personen som er sjalu, at man ikke føler seg bra nok og derfor tror at partneren kan søke etter andre. Jeg har vært sykelig sjalu i tidligere i forhold, og ja det er som pesten når det blir for mye. Men før jeg gikk inn i dette forholdet søkte jeg hjelp for mitt eget selvbilde. Jeg har faste samtaler annenhver uke, evt oftere hvis jeg føler behov. Dette fordi jeg fra ung alder har fått dyttet på meg at andre er verdt mer enn meg i ulike settinger. Hører man det mange nok ganger så tror man jo på det til slutt.... Uansett for meg har sjalusien ovenfor partneren blitt mye mindre pga at jeg selv har fått et sterkere selvbilde.

Men litt sjalusi kommer jeg til å føle så lenge jeg har følelser for partneren, og det samme kommer han til å ha. Som han selv sier "det skal stikke litt".

[Gjest Gjest]

Det virker som sjalu mennesker er mye mer opptatt av sex enn andre. De forestiller seg at kjæresten ser en potensiell sexpartner i veldig mange av det motsatte kjønn. For meg er det en merkelig tanke. Når jeg har kjæreste ser jeg ikke på noen andre som potensiell sexpartner. Hvorfor mistenker sjalu mennesker kjæresten sin for det? Er det fordi de selv vil ha sex med andre?

[Gjest nobilian]

Min nye kjæreste har hatt et par tak av sjalusi når jeg har vært ute med venner og forteller hva vi har gjort. Ved begge anledningen hadde jeg møtt mannlige venner, og det ble for mye for han. Han mente jeg var ufølsom og at jeg burde tenke på at det kunne såre.

Jeg reagerte med å bli fly forbanna! Jeg finner meg rett og slett ikke i å bli kontrollert eller å få mine handlinger analysert av null grunn. Det er en grunn til at jeg har valgt mannen min, og det synes jeg han bør være voksen nok til å innse.

***

Han satte sikkert pris på forståelsen..

[Gjest Gjest]

Kommentar til siste innlegg:

Det er naturlig å bli forbanna når noen prøver å kontrollere deg og gi deg skyldfølelse på grunn av normal sosial omgang med andre. Jeg ville heller aldri tolerert det.

[Gjest nobilian]

Kommentar til siste innlegg:

Det er naturlig å bli forbanna når noen prøver å kontrollere deg og gi deg skyldfølelse på grunn av normal sosial omgang med andre. Jeg ville heller aldri tolerert det.

***

Vel, da kan jeg opplyse om følgende: Sjalusi er ikke den enes problem, det er begges. Det er fullt mulig å være sjalu i ét forhold og fri for sjalusi i et annet, man er ikke nødvendigvis enten eller.

Man er gjerne uten sjalusi i forhold hvor partneren er flink til å gi bekreftelse, og kanskje blir man mer sjalu om det mangler eller hvor adferden er forskjellig fra hva man er vant til.

Noen ganger er alt som trengs for å komme videre en samtale der begge får luftet følelsene, hvor begge får muligheten til å forstå hverandre og da er det ikke veldig konstruktivt å eksplodere og bli forbanna.

Om man sier fra hvordan man føler det, da er man ÆRLIG, en egenskap de fleste ønsker hos partner.

Kanskje ønsker ikke den sjalu parten å begrense den andre i det hele tatt, kanskje vil h*n bare få fortalt hvordan situasjoner oppleves, skape en forståelse for egen tankegang.

Ofte er det veldig lite som skal til for å berolige, og kanskje helt bli kvitt problematikken, ikke all sjalusi er sykelig.

Den partneren som blåser av det hele og sier "ta deg sammen, ditt problem", virker ikke på meg som en særlig god sådan.

Om uavhengighetstrangen er så sterk at man ikke er vilig til å ta hensyn til en partner, burde man kanskje være alene?

Endret 7. august 2008 av nobilian

[nessi]

Da jeg traff mannen min, fortalte jeg han med en gang at jeg hadde mistanke om et jeg kunne bli ganskje sjalu av meg, siden min eks var utro mot meg med min venninne. Jeg var aldri sjalu når jeg var sammen med eksen, og se hvordan det gikk....

Mannen min ga meg hele tiden bekreftelse på at det er meg han vil ha. De første gangene han var ute alene med kameratene sine, sende han meldinger og ringte flere ganger. Sjalusien forsvant som dugg for solen fordi han aldri ga meg grunn til å tvile på han. I dag synes jeg det er fint at han koser seg og prater og danser med andre damer, når han er ute. Jeg vet det er meg han vil ha, og meg han kommer hjem til etter endt kveld.

Det går an å hjelpe den sjalue parten, men da må begge parter være åpne om problemet (jeg skjønner at problemet er større ved "sykelig sjalusi").